«Toppes spørsmål til helseministeren er ikke til å forstå»

Av
DEL

LeserbrevProsessen med å etablere en ny sykehusstruktur på Helgeland har pågått i mange år. 27. januar i år holdt helseminister Bent Høie foretaksmøte i Helse Nord RHF hvor han slutter seg til styret i Helse Nord sitt vedtak i sak 137–2019 Helgelandssykehuset 2025 – struktur og lokalisering. Det vil si to akuttsykehus, ett i Mo i Rana og et i Sandnessjøen.

Prosessen som har vart i flere år ser dessverre ut til å ha rammet arbeidsmiljøet ved Helgelandssykehuset. I april og mai i fjor mottok ledelsen og styret fire varsler. Styret engasjerte i denne sammenheng et av verdens største revisjons- og rådgivningsselskaper, KPMG, til å gjøre en ekstern, uavhengig granskning av varslene.

Stortingsrepresentant Kjersti Toppe (SP) var den gang svært raskt ute med å involvere seg i saken. Blant annet gjennom å stille spørsmål til statsråden fra Stortingets talerstol, der hun i realiteten frikjente varslerne, og støttet opp om påstandene om at ledere i Helgelandssykehuset og ekstern ressursgruppe har bedrevet maktmisbruk og manipulering med sikte på å påvirke resultatet i favør av t bestemt utfall av sykehuslokaliseringsstriden på Helgeland.

Varslersakene er blitt grundig behandlet i henhold til Helse Nords rutiner.

I undersøkelsesarbeidet har KPMG ført en dialog med varslerne med sikte på å konkretisere påstandene. Dette resulterte i 22 påstander som KPMG nå har gjennomgått.

Kort oppsummert så har ikke varslerne fått medhold i noen av sine 22 påstander.

KPMG konkluderer også med at «varslingene om påståtte prosessfeil kommer sent, og på et tidspunkt da arbeidsgiver ikke har mulighet til å vurdere eventuelle tiltak». Konklusjonen avstedkom under flombelysning i media og KPMG oppsummer videre at: «Det er vanskelig å se for seg at varslene hadde kommet dersom ikke flertallet i den eksterne ressursgruppen hadde foreslått en struktur med ett sykehus i Mo i Rana.»

Et enstemmig styre i Helgelandssykehuset sluttet seg til konklusjonene fra KMPG.

KPMG skulle også ta stilling til «hvilke av de varslede forhold som faller innenfor varslingsinstituttets avgrensinger». Det skjedde i en ny rapport som ble behandlet i styremøtet nå 18. februar.

KPMG konkluderer med at to av varslene verken følger framgangsmåten ved varsling i sykehusets varslingsrutine eller kravene til forsvarlig varsling etter arbeidsmiljøloven.

Og for andre gang sluttet et enstemmig styre i Helgelandssykehuset seg til KPMG sine konklusjoner. Inkludert de ansattes representanter.

Det er, for å si det forsiktig, meget spesielt at stortingsrepresentant Toppe engasjerer seg i en pågående arbeidsmiljøsak. Først ved i realiteten å forhåndsdømme ledere ved Helgelandssykehuset, samt frikjenne varslerne før ekstern gransking av varslene er gjennomført.

Etter de to styrebehandlingene ville det kanskje være på sin plass om Kjersti Toppe ba om unnskyldning til de som er utsatt for de groveste beskyldninger på et fullstendig sviktende grunnlag?

Så har vitterlig ikke skjedd.

Istedenfor har Kjersti Toppe nå sendt et skriftlig spørsmål til helseminister Bent Høie der hun repeterer den grunnløse kritikken av Helgelandssykehusets ledelse og der hun åpenbart mener at det er fritt fram for avdelingssjefer og tillitsvalgte, med egen agenda, å fremme de groveste beskyldninger mot ledere i Helgelandssykehuset.

Nå som konklusjonen er kommet ser hun heller ikke til å forstå at også direktører og mellomledere i statlig forvaltning har og har krav på et rettsvern. KPMG har avdekt at varslingene har fått alvorlige konsekvenser for de det er varslet mot. Jeg vil anbefale stortingsrepresentant Toppe å lese KPMG sin rapport hvor det blant annet oppsummeres følgende:

De har gjennom nesten ett års tid fått en rekke leserbrev publisert mot seg der de bes tre ut av sine stillinger.
Det er hengt opp plakater med beskyldninger om korrupsjon.
De som har mottatt varsel mot seg har blitt navngitt i kommentarfeltene i en rekke media og i sosiale medier. Ordet korrupsjon går igjen.

De er utsatt for telefonsjikane nattetid.
De er utsatt for urettmessige beskyldninger om maktmisbruk, feilinformasjon og manipulering, hvilket i tillegg til å være injurierende også må kunne sies å representere en belastning for deres familier.

KPMG skriver i sin oppsummering at «Det er klare indikasjoner på at de to direktørene ikke har hatt et fullt forsvarlig arbeidsmiljø som følge av varslingssakene. Også dette kan utløse en tiltaksplikt for arbeidsgiver. Aktuelle tiltak kan være at de får en unnskyldning fra foretaket, og eventuelt en erstatning for ikke-økonomisk skade (tort og svie).»

Styret i Helgelandssykehuset har blant annet følgende tekst i sitt vedtak fra forrige styremøte:

– Styret erkjenner at de uforsvarlige varslingene har medført alvorlige skadevirkninger for lederne som har vært rammet. Styret ber administrerende direktør vurdere om det er behov for tiltak for å sikre et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø for de på-varslede i saken.

– Varslene er håndtert i tråd med retningslinjene og lovverket. Undersøkelsen er gjennomført etter anerkjent metodikk hvor hensynet til kontradiksjon, konfidensialitet og habilitet er ivaretatt. Sakene viser at foretaket har gode varslingsrutiner og at det er trygt å varsle i Helgelandssykehuset HF.

For Toppe sin del, så kan det være grunn til å vurdere hvorvidt hun skal hyre egen advokat, da hennes spørsmål til helseministeren mer enn antyder at hun fortsatt mener det foreligger grunnlag for å kritisere de det er varslet mot ved Helgelandssykehuset. Jeg tror de vil ha en god sak mot Toppe.

Jon-Erik Graven, Hemnesberget

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags