Sør og Nord på Helgeland må skille lag

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Helgelandssykehusets ambisjon med Nye Helgelandssykehuset er å lage «Norges beste lokalsykehus». På to steder. Av dette er nå bare den noble drømmen igjen på grunn av all undergraving av sykehusprosessen fra sørdelen i regionen og alle ukulturene ved sykehuset i Sandnessjøen. Overhelseministrene på Helgeland og sykehusaksjonistmiljøet i Sandnessjøen har dessverre en helt annen målsetting med det som er deres egen sykehusprosess/kamp/krig:

Alt av fremtidig sykehustilbud på Helgeland skal samles i sørdelen av regionen. Hele Nord-Helgeland vil klare seg godt med et DMS. Eller med sykehuset i Bodø. Mo i Rana ligger jo som kjent bare ti mil unna Bodø for enkelte i Alstahaug.

Hittil har dette fått en videre aksept. De har oppnådd flertall i styrene i både Helgelandssykehuset og i Helse Nord. I tillegg til diverse krumspring med urent trav som har gitt dem flertall av ansatterepresentanter i styret i Helgelandssykehuset. Direktøren i Helse Nord har takket dem for engasjementet og helseministeren har tatt dem «til etterretning». Hva, eller hvor mye som ble tatt til etterretning vet vi ikke, men helsestatsråden gjorde i hvert fall et håpløst feilaktig vedtak om lokalisering av en ny sykehusstruktur på Helgeland. At all støyen og propagandaen fra sørdelen var med og påvirket han her er neppe noen særlig dristig påstand.

Dette fortsetter enda til dags dato og vil formodentlig også gjøre det helt til disse har oppnådd målsettingen. Virkemidlene er etter hvert godt kjent for oss i norddelen av regionen: Fortsatt undergraving av sykehusprosessen. Brevskriving til helseminister, Helse Nord og Helgelandssykehuset med propagandamaskineriet med feilaktig informasjon og ren løgn om lokal geografi og demografi. Og ikke minst: Konspirering mot ledelsen i Helgelandssykehuset lokalisert i Mo i Rana. Det foreløpig aller siste her er et «Helgelandsting» som knapt dekker halve regionen geografisk.

Konspireringen mot ledelsen i Helgelandssykehuset er et viktig poeng her av dette. Målet med den konstante undergraving av sykehusprosessen på Helgeland er å bli kvitt denne ledelsen. Særlig direktør og medisinsk fagsjef. Fordi ledelsen er «inkompetent». Den «arbeider bare for Rana». Den er «korrupt».

Her tenkes det i «vi» og «dem». Ikke helse. Ikke pasienters beste. For dette har gått over til såkalt lokalpolitikk. Det handler om «det sårbare miljøet i Sandnessjøen».

For å være presis: Her er det snakk om såkalte kulturforskjeller. Forskjell i første rekke i politiske (u) kulturer i Sandnessjøen og i Mo i Rana. Den forrige styrelederen i Helgelandssykehuset ville røske opp i sykehusukulturene i Sandnessjøen. Derfor måtte han bort. Akkurat dette ordnet Helse Nord. Tidligere direktører og fagsjefer har også måttet pakke sammen fordi disse heller ikke ville danse etter pipene i Sandnessjøen og omegn. Sykehusaksjonistmiljøet i Sandnessjøen, overhelseministrene på Helgeland + styret i Helse Nord med leder og nestleder, eventuelt på èn gang samtidig er ingen ønskemotstander. Ikke hvis du har en fagsjefjobb i Helgelandssykehuset med kontorplass i Sandnessjøen.

Noen nedbygging av sykehuset kommer aldri til å bli godtatt i Rana. For helseministeren vedtak sier at dette skal videreutvikles. Ikke avvikles. Her kan det dessuten nå virke som at styret i Helse Nord plutselig også har fått sin egen agenda i saken. Det snakkes mye om bredde og kompetanseutvikling i Sandnessjøen, mens sykehuset i Mo i Rana som også skal bestå og videreutvikles knapt nevnes med et ord.

Rana kommune valgte i tillegg - i motsetning til Sandnessjøen og Alstahaug - ikke konfrontasjonsstrategi i sykehusprosessen. Her ble det i stedet arbeidet for en samarbeidsstrategi med dem for to sykehus på Helgeland. Men dette ville ikke disse være med på. Sett nå i ettertid er dette synd. For den klart beste fremtidige sykehusmodellen i regionen er fremdeles en tosykehusmodell med akuttsykehus i Sandnessjøen og i Mo i Rana.

Her kunne det også vært hørt på Hulda Gunnlaugsdottìr og Kåre Løvstakken. Da ville Sandnessjøen etter innstillingen om lokalisering i prosessen ha fått et nytt sykehus til en overkommelig pris. Men det ville de heller ikke. For da ville samtidig sykehuset i Rana fremdeles vært hovedsykehus i Helgelandssykehuset. Som ikke blir akseptert. For disse kan og skal dette bare ligge ETT sted i hele regionen: I Sandnessjøen.

Det er bare det at en slik sykehusmodell finnes det ikke penger til. Hverken i Helgelandssykehuset eller i Helse Nord. Dette har blant annet mangel på økonomistyring ved sykehusene i Sandnessjøen (særlig) og i Mosjøen sørget for. Helse Nord har i tillegg aldri vært særlig gode med penger.

Målsettingen deres kan beskrives som en todelt strategi: Kortsiktig strategi: Å få samlet alt av fremtidig sykehustilbud på Helgeland til det nye «hovedsykehuset» i Sandnessjøen. Langsiktig strategi: Å få sykehuset i Mo i Rana så nedbygd som mulig så alle tjenestene her etterhvert kan overflyttes til det samme «hovedsykehuset» i Sandnessjøen. Nå ser i disse miljøene enda en tenkbar allianse: Styret i Helse Nord. Siden «hovedsykehuset» tydeligvis skal være «størst», som også styret i Helse Nord i tillegg nå har begynt å fabulere om.

Vi er ennå bare i fase 0 i konseptfasen i sykehusprosessen på Helgeland. Men noe vet vi allerede: Det kommer et nytt DMS i Brønnøysund. Kanskje i tillegg et lokalt tilpasset DMS i Mosjøen. Da er etterhvert behovet for noe «hovedsykehus» i Sandnessjøen og omegn med et pasientgrunnlag på toppen 15 000 borte av naturlige årsaker. Ekstern ressursgruppe vurderte og konkluderte også med at ett sykehus var mer enn nok på Helgeland. Og så lenge det skal være sykehus på Helgeland vil det finnes et fullverdig akuttsykehus i Mo i Rana. Hvis ikke sørfronten i helgelandsregionen og styret i Helse Nord kan leve med dette er det bare å kaste hele helseforetaksmodellen, Helse Nord, Helgelandssykehuset og Hele Helgeland på skraphaugen.

Sykehuset i Sandnessjøen kan da drive på med sitt til dette går konkurs helt av seg selv. Da forsvinner også kanskje Helgelandssykehuset med i dragsuget. I Mo i Rana vil det fremdeles ligge et solid akuttsykehus som videreutvikles. Nord-Helgeland og Rana kan samtidig se andre veier for fremtidig fruktbart politisk samarbeid utover egen kommunegrense. Nord-Helgeland er fremdeles mindre avhengig av sørdelen av Helgeland enn sørdelen av et Helgeland er avhengig av Nord-Helgeland.

Og nå er kanskje det aller beste for fremtiden at nord og sør i regionen skiller lag. Med tanke på hvordan det etter hvert er blitt mellom nord og sør på Helgeland så kan en eventuell skilsmisse mellom disse faktisk bli mye mindre smertefri enn mange kan tenke seg. Separasjonstiden her bør heller ikke bli så veldig lang. Når den ene delen i en region kun arbeider for fiendskap og stagnasjon gjennom mange år mens den andre tenker samarbeid og fremskritt som utgangspunkt nytter det ingen ting. To så ulike strategier går ikke sammen. Akkurat som de politiske kulturene i Mo i Rana og i Sandnessjøen heller ikke gjør det.

For oss på Nord-Helgeland spiller det heller ikke noen rolle hvor på en «akse» noe «hovedsykehus» på Helgeland blir liggende om kanskje to år. Vi kommer uansett ikke å bruke dette sykehuset på grunn av inkompetansen, de inngrodde ukulturene og hatretorikken mot Rana og Nord-Helgeland. Hvis sykehuset i Mo i Rana ikke strekker til så har vi to alternativer i Bodø eller i Trondheim. Og fritt sykehusvalg.

For et fremtidig Nye Helgelandssykehuset vil dette være det desidert verst tenkelige scenario. Noe slikt kommer til å merkes adskillig mer enn en eventuell pasientflukt en eller annen vei fra innbyggerne i ca. fire kommuner i sørdelen av regionen. Ikke minst økonomisk.

Da hjelper det ikke at det eventuelt ligger et «hovedsykehus» i Sandnessjøen (og omegn). Når pasientgrunnlaget blir borte trengs det ikke noe sykehus. Selv ikke på Helgeland.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken