Sitkagran fanger mer CO2 enn andre treslag

Audun Otterstad er næringspolitisk rådgiver i ALLSKOG SA

Audun Otterstad er næringspolitisk rådgiver i ALLSKOG SA Foto:

Av
DEL

LeserbrevAlle scenarier fra FNs klimapanel (IPCC) som begrenser den menneskeskapte oppvarmingen til 1,5 grader, forutsetter bruk av tiltak som fjerner karbon fra atmosfæren. Påskoging og bruk av bioenergi med karbonfangst og -lagring er de karbonfangsttiltakene som er best utredet av FNs klimapanel. Vi er derfor enig med utvalget i Høyre og Sandra Bruflot som ønsker å øke CO2-opptaket i Norge med sitkagran.

Sitkagrana er et fantastisk treslag. Den er robust mot vind, tåler salt og er svært hurtigvoksende. Med en dokumentert høyere vekst på 40-80 prosent bidrar sitkagrana til en høyere karbonfangst enn tradisjonell norsk gran. Kvalitetene til sitkagrana er også ettertraktet. De lange og seige fibrene gjør den svært sterk, og utenfor Skandinavia brukes den som konstruksjonsvirke i bygg. Så langt er den i Norge først og fremst tatt i bruk av papirprodusenter og smelteverksindustrien. Derfor er ALLSKOG for å plante og hogge sitkagran der det er gjort med tanke på å drive et aktivt skogbruk, der det ikke er fare for unormal spredning.

På små øysamfunn er dette ofte ikke tilfellet. Der ble den plantet som leskog og den sprer seg raskt i konkurranse med kystlynghei og annen vegetasjon. Spredning av sitkagran på øyer skyldes først og fremst mangel på konkurrerende arter og klimatiske forhold som mye vind, ikke egenskaper hos sitka slik mange hevder. Videre er landskapet på øyene som regel ikke egnet for moderne skogproduksjon. Med mye myr, bratte skrenter og manglende tele i bakken på vinteren er fremkommelighet for hogstmaskiner svært vanskelig.

ALLSKOG er derfor trygge på at vi ønsker å bidra til at det ryddes opp i leskogplantingen, men vi har også en klar forventning om at statlige myndigheter, i tråd med anbefalinger fra miljødirektoratet legger til rette for at vi får plante sitkagran der den er godt egnet for skogproduksjon, og samtidig ikke i konkurranse med kystlynghei. Slik utvalget i Høyre med Sandra Bruflot i spissen foreslår.

Vi snakker om å plante Sitkagran på under 10 prosent av det totale skogarealet, ikke en nedbygging av truede områder. Skogvernet og miljøhensyn ivaretar det biologiske mangfoldet i Norge, men der det skal plantes skog for å produsere må volum, klima og økt CO2-opptak være tellende.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags