Regjeringa og FrP raner kystkommunene!

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.En ny fordelingsnøkkel for tildelingene fra Havbruksfondet til de kystkommunene som er registrert med oppdrett av laks, ørret eller regnbueørret innebærer et ran av kyst-Norge på flere milliarder kroner. Tallene fra Fiskeridirektoratet viser at for 11 av de 12 kommunene i nyskapningen Helgelandstinget utgjør dette til sammen et tap på 102 millioner kroner. Vefsn kommune taper ca. 2 millioner, mens f.eks. oppdrettskommunen Herøy taper nesten 17 millioner.

Dette skyldes en ny fordelingsnøkkel som ble bestemt gjennom en avtale mellom regjeringa og FrP under forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett i vår. Den tidligere fordelingen var 20 prosent til staten, 10 prosent til fylkeskommunene og 70 prosent til kommunene. Dette er nå endret slik at staten grafser til seg hele 75 prosent og resten går til kommunene og fylkeskommunene. Dette kan ikke karakteriseres som noe annet enn et statlig ran! Det rammer alle kystkommunene, og må slås tilbake.

På bakgrunn av dette foreslo Rødt sin delegasjon på Helgelandstinget 17.-18.09 en uttalelse som protesterte mot dette, og som krevde at disse pengene betales tilbake fra staten til kommunene når rammetilskuddet for 2021 fastsettes i statsbudsjettet. Denne uttalelsen ble enstemmig vedtatt.

I fjor la et utvalg fram en utredning der de foreslo å fjerne alle de kommunale ordningene for vannkraft. Det vil si konsesjonsavgiftene, konsesjonskraften, og i realiteten eiendomsskatten. Prinsippet om at kraftkommunene skal få penger for å stille areal til disposisjon ved utbygging, har ligget fast siden vassdragsreguleringsloven ble innført i 1917. Utvalgets forslag ble opplevd som en krigserklæring mot distrikts-Norge, og skapte så sterke reaksjoner at regjeringa ble tvunget til å skrote utredningen.

Prinsippet for oppdrettskommunene må være det samme som for vannkraftkommunene. Ekstrafortjenesten i oppdrettsnæringen for bruk av naturressursene er på mer enn 20 milliarder årlig. Det er fri tilgang til felleskapets fjorder og kystområder som skaper disse enorme verdiene. Altså en begrenset naturressurs som private selskaper får lov til å disponere.

Endringen av fordelingsnøkkelen for Havbruksfondet føyer seg inn i rekken av forslag, utredninger og endringer som legger grunnlaget for en politikk som skaper sentralisering og utgjør en trussel mot framtidig bosetting i distrikts-Norge. I likhet med proteststormen mot forslaget om å fjerne kompensasjonsordningene for vannkraftkommunene, må endringene i fordelingsnøkkelen for Havbruksfondet møtes med samlet motstand fra kystkommunene. Den nye fordelingsnøkkelen må endres til slik den opprinnelig var, og kommunenes tapte inntekter må tilbakeføres i statsbudsjettet for 2021.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken