Norsk politikk i lys av koronakrisen: - Det trengs en ny politisk kurs

Av
DEL

Leserbrev Koronakrisen viser hvor sårbart samfunnet har blitt. Nobelprisvinner i økonomi, Joseph Stiglitz, sier at krisen illustrerer hvor sårbare vi har blitt etter fire tiår med ideologisk blind tro på markedskreftene. Samtidig viser krisen styrken i fellesskap og kollektiv handling.

Fra slutten av 1970-tallet ble markedstenkning mer og mer dominerende. Prinsipper som sjølforsyning og beredskap ble svekket eller forlatt. I 1995 reduserte Stortinget kravet om ett års beredskapslager av matkorn og mel til seks måneder, og i 2003 ble det avviklet. Det samme skjedde med Forsvarets beredskapslagre av medisiner og medisinsk utstyr. Sivilforsvaret ble nedbygd. Senest i desember i fjor sa regjeringa nei til beredskapslager for korn.

Koronakrisen har avdekket mangel på medisiner, intensivplasser, intensivsykepleiere, respiratorer og diverse annet utstyr. Helseministeren opplyste i starten at vi hadde 1.200-1.400 intensivplasser, men det viste seg å være i underkant av 800. Det betyr at Helsedepartementet manglet oversikt. Summen av alt dette er at flere vil dø. Helsepersonellet blir mer utsatt, noe som forsterker krisen. De økonomiske og samfunnsmessige konsekvensene blir også større.

Med økt markedstenkning kom ny offentlig styring, New Public Management. Prinsipper for økonomistyring i privat sektor ble overført til offentlig sektor. Det førte bl.a. til en oppfatning om at lagerhold ble for dyrt og at det var bedre å kjøpe medisiner og medisinsk utstyr i markedet etter behov. Norsk Medisinaldepot (NMD), som skulle sikre tilstrekkelige nasjonale lagre av kritiske medisiner og medisinsk utstyr, ble privatisert i 2001 som en følge av EØS-avtalen. NMD styres nå av USAs største farmasiselskap McKesson, som også eier Vitus-apotekene i Norge. Selskapets mål er ikke å sikre Norge tilstrekkelig lagre og tilgang på medisiner, men å få størst mulig profitt. Derfor blir medisinene produsert av billig arbeidskraft i Kina og India.

I 2001 ble sykehusene til helseforetak gjennom Stortingets vedtak av helseforetaksmodellen. Sentralisering og nedlegging av lokalsykehus ble drevet gjennom med bl.a. en voldsom reduksjon av antall sykehussenger som resultat. Dette har svekket beredskapen i sykehussektoren kraftig, og ført til overbelegg og korridorpasienter på mange sykehus.

Manglende statlig ansvar gjør at mange fremdeles har dårlig dekning for internett og mobiltelefon. Digitalisering har gjort det mye lettere å bo og jobbe i Distrikts-Norge. Derfor er den voldsomme sentraliseringen helt absurd, og stikk i strid med det som er fornuftig og nødvendig. Det trengs en ny politisk kurs for å bygge et samfunn som er best mulig rustet mot framtidige kriser. I mellomtida må vi gjøre det som er nødvendig for å komme gjennom denne krisen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken