En halv historie

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevEn halv historie

Lederen i Helgelendingen sist onsdag, var jo en virkelig solskinnshistorie om alle de prosjektene som involverer Øyfjellet. Det vitner om både kreativitet og begeistring for Mosjøen som en by der mye skjer. Spesielt på det kulturelle området.

Mosjøen har allerede sin egenartede Bysprint, som jo er litt utenom det vanlige. Når det gjelder sherpatrappa, går det an å arrangere et «Sherpatrapp-løp», noe som virkelig er en utfordring for dem med krutt i beina. Med Mosjøen som varemerke.

Og med gondolbanen ser jeg for meg muligheten til å starte på tur, uten at ruta begynner med en slitsom motbakke opp til fjellet. Mosjøen har en unik beliggenhet i forhold til et bynært fjellområde, som strekker seg så å si uavbrutt til Lomsdal-Visten nasjonalpark. Gondolbanen gjør at skituren også kan starte høyt til fjells, uten en motbakke, og med mange turmuligheter i det relativt lettgåtte fjellområdet. Hvis det i tillegg anlegges et par nedfarts-traseer, blir det perfekt. En for dem som vil ha det bratt og fort, og en som passer for dem med barn i pulk, eller med førstereis skiløper trygt med mor eller fars hånd. Hvor unga kan boltre seg nedover, tryne og ha det moro. Og komme ned med anorakken og buksa full av snø. Men ingen fare,- for der står det en kafe med vaffel og varm kakao, før pendelbussen bringer den skiglade familien tilbake til parkeringsplassen ved gondolbanen.

Dette var den første delen av historien,- som i avisens leder heter «Fra irritasjon til attraksjon». Her kommer del to, som det ikke sto noe om:

Den som strever seg opp sherpatrappa, eller tar gondolbanen opp på Øyfjellet, vil stå ansikt til ansikt med et storslagent industriområde. Fjellområdet er gjennomskåret av flere titalls kilometer ti meter brede veier, på kryss og tvers i det før så flotte landskapet. Hvor man enn retter blikket, er det vindturbiner. De står boltet på store støpte armerte betongplattformer, og er et hundretalls meter høye, med en trebladet propell som ser ut som den roterer sakte og bedagelig. I virkeligheten dekker propellen som veier mer enn seks tonn, et areal på førti mål, og propellspissene har en hastighet på rundt tre hundre kilometer i timen. Propellen sitter i noe som kalles en «nacelle» på toppen av ståltårnet, og veier drøyt åtti tonn. Inne her er det en gearkasse og turbin som produserer strøm. Gearolje, hydraulikkolje, elektriske motorer og mye leamikk. Noen ganger brenner de, noen ganger detter de ned, og noen ganger velter hele tårnet og deiser i bakken.

Lyden av stillheten og fuglesang er avløst av en svisjelyd for hver gang propellvingen passerer tårnet. Med en snitt rotasjonshastighet på 15 pr. minutt, blir det 45 svisjer pr. turbin, eller ca. fem tusen i minuttet til sammen på det planlagte vindkraftanlegget. I tillegg en lavfrekvent lyd som henger i landskapet, omtrent som å sitte midt i et orkester med 110 musikere som alle spiller kontrabass, og lar buen stryke kontinuerlig over den tykkeste strengen. Vind-industrien har overtatt både landskapet og stillheten.

Om vinteren er det innført ferdselsforbud i de fleste anlegg nær kysten, på grunn av det som kalles «iskast». Nå har Vestas riktignok utviklet et avisings system for propellene, men isen legger seg også på tårnene i tykke lag. Løsner når mildværet kommer og ramler ned, eller flakser av gårde når det er vind.

Og det er det gjerne på slike steder!

Dette er den andre delen av historien om Øyfjellet. Den blir ikke bedre av at «Helgelendingen» konsekvent omtaler dette industriområdet som bestående av vindmøller, og området en vindmøllepark. Samtidig som avisen gir et inntrykk av at alt er klart for oppstart av anleggsvirksomheten. Til tross for at konsesjonen inneholder tretti tilleggskrav, som må løses og godkjennes før den endelige tillatelsen er på plass. Noe som kommer til å ta tid, og som gjør at de grønne sertifikatene kommer til å henge i en tynn tråd.

Lederen i avisen den 20. juni inneholdt ikke noen faktafeil. Men å legge fram dette luftslottet i en leder, uten at resten av historien kommer fra, er neppe forenlig med god presseskikk.

Bjørn Økern

Fylkesleder i Nordland

Naturvernforbundet

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags