Rune Krutå; kan du ikke Mosjøens byhistorie?

Av
DEL

LeserbrevI ett leserinnlegg, signert Rune Krutå (Ap) står det følgende: «Mosjøen by grunnlagt som følge av de store skogressursene i området.»
Dette er feil... Lokalhistorie har nok ingen særlig stor betydning i årets lokalvalg, så her skriver jeg med ett smil i munnviken.

Uansett, jeg blir litt i stuss når en lokal ordførerkandidat tydeligvis ikke vet hvor han kommer fra? Vil det bety at han da er like «unøyaktig» når andre saker skal behandles?

I begynnelsen av 2000-tallet tok jeg både lokalhistorie, byhistorie og teknologihistorie ved NTNU i Trondheim. Semesteroppgaven min i 2002(byhistorie) hadde tittelen; «Da Mosjøen ble by».
Jeg gikk da gjennom det meste av historien rundt by-dannelsen, frem til Mosjøen fikk sine by-rettigheter i 1875.

Arbeiderpartiet satser på framtidsskogen 

Jeg vet at det tidligere har vært hevdet at det er skogen og Engelskbruket som «etablerte» byen- Dette har blitt tilbakevist da det var naustene og tilgangen til fjorden og havet som gjorde Mosjøen til by, ikke skogen. Vi var på Lofotfiske lenge før det ble sagbruk i Mosjøen.

Bare en liten kort gjennomgang slik at Rune Krutå, og evt andre ordførerkandidater i fremtiden forholder seg til fakta:


I siste halvdel av 1500-tallet og utover 1600-tallet ble flere gårdsbruk etablert, og Mosjøen ble tidlig en plass der bøndene i bygda hadde sine båter, der de hadde ankomst til en ”sy” (sjø). I tillegg kom nærheten til Dolstad, der det trolig har vært kirkested siden mellomalderen. Naustene som ble bygd var på bakgrunn av dette både naust til oppbevaring av fiskeutstyr, men også med overnattingsplasser slik at man kunne ligge over ved kirkeferd. Denne bebyggelsen var ikke for fastboende, men fra ca. 1660 har det bodd folk fast i Mosjøen. Første handelsvirksomhet, som er kjent, er fra 1735 da presten på stedet klaget over brennevinssalg og spetakkel i Mosjøen.
Den første, faste, skolen i området ble etablert på Dolstad der klokkeren underviste, første gang i årene 1785-1816.

Siste halvdel av 1860-årene var tøffe år for Vefsn kommune. Kommuneøkonomien var på sammenbruddets rand. Kommunen og strandstedet Mosjøen hadde store sosiale problemer, og nye lover gjorde det vanskelig for kommunen å strekke til.
Ny skolelov i 1860 og ny fattiglov i 1863 påla flere oppgaver, av stor økonomisk art.
I tillegg økte utgiftene til vegvesenet på bakgrunn av kommunestyrets egne vedtak om nye veianlegg. Vefsn kommune lå langt fremme når det gjelder samferdsel og veibygging var tidlig en prioritert oppgave.

Mosjøen utviklet seg som en by, med de problemer det medførte. Byggekontroll fantes nesten ikke, og politi –og brannberedskapen var for dårlig i forhold til oppgavene. Det var problemer i forhold til skjenking, både lovlig og ulovlig, gateuro og lov-overtredelser.
Strandstedet vokste, med flere innbyggere og flere virksomheter ble etablert. Som det naturlige knutepunktet stedet hadde blitt førte det til en vekst i både befolkning og bedriftsetableringer som tydelig satte sine spor.
Behovet for mer kollektiv samordning ble stadig tydeligere. Noe hadde stedet allerede gjort, men mye sto igjen. Allerede i 1858 ble en brannkommisjon opprettet og i 1863 ble det anlagt gate gjennom stedet. Mest sannsynlig var dette bare en forbedring av en allerede etablert ferdselsåre, da denne også er tegnet inn på kart tidligere

Vefsn kommunestyre besluttet allerede i 1868 å søke om ladesteds- eller kjøpstadsrettigheter. Men, på grunn av en feil ble saken liggende og ikke fremsatt.
På bakgrunn av dette tok lensmann C. M. Havig, som da også var stortingsrepresentant, saken opp direkte i et forslag til Odelstinget i februar 1871. Han fremmet likegodt et ferdig lovforslag, med de paragrafer han mente var nødvendig.

Først i 1865 etablerte The North of Europe Land & Mining Co. Ltd, bedre kjent som Engelskbruket, seg i Mosjøen, altså mange år etter at by-problemene hadde slått rot. Da hadde engelskmennene William Frost, Alexander Prince, Stephen Edward Comyn, Joseph Rodney Croskey og Thomas Collins kjøpt det meste av godseier Fredrik Holst sine eiendommer i kommunene Vefsn og Hattfjelldal. Bruket ble etablert på Halsøy, ytterst på ”flata” i Mosjøen. Selve sagbruket ble trolig bygd i 1866, og i tillegg ble det oppført krambubygning, kontorbygning, kassererbolig, skolehus, arbeiderbolig, smie, bestyrerbolig og et ukjent antall uthus.
Selv etter denne etableringen ble ikke Halsøy senteret i området; veksten fortsatte i Mosjøen og det var der bedriftene, som ikke direkte var knyttet til sagbruket, etablerte seg.

Så, dette ble en veldig kort gjennomgang av vår felles byhistorie. Skogen er viktig, men det var fjorden, havet og fisket som la grunnlaget for byen, ikke gi den æren til engelskmennene!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags