«Helgelandssykehuset neglisjerer egen kompetanse i prehospitale tjenester»

Av
DEL

LeserbrevKåre Løvstakken, du er ny i HSYK, men det er ingen unnskyldning for å gjenta gamle løgner, de blir ikke sann, selv om de gjentas mange ganger.

Kåre Løvstakken, Prosjektdirektør 2025 Helgelandssykehuset HF «Svar til kommuneleger på Helgeland».

Løvstakken hevder: «En nevner heller ikke at en innen kort tid får nytt redningens helikopter i Bodø, bemannet med anestesilege. Helikopteret er utstyrt for å fly under vanskelige forhold med isdannelse, og det har en hastighet og rekkevidde som langt overgår det som er tilgjengelig i dag».

Vi i ETTSykehus-gruppen har lagt ned mye arbeid i å være en aktør i HSYK 2025 prosessen som kommer med etterrettelige innspill. Det er derfor spesielt beklagelig å konstatere at dette fortsatt ikke gjelder for Adm. I Helgelandssykehuset. Vi har gjentatt følgende fakta til det kjedsommelige, men det sitter ikke ennå hos administrasjonen i HSYK.

HSYK neglisjerer egen kompetanse i prehospitale tjenester HSYK og representanter fra helikopterbasen i Brønnøysund, en kompetanse som faktisk arbeider på Helgeland. Det er helt klart kommunisert av både prehospitale tjenester og basen i Brønnøysund at regulariteten antas å være best i Holandsvika på aksen mellom Mosjøen og Sandnessjøen, og svakest på Mo I Rana. På vinterstid er regulariteten så svak på Mo at man ikke kan se på dette som en del av den ordinære akuttberedskapen på Helgeland!

Kåre Løvstakken du har helt rett i at de nye redningshelikoptrene av typen AW101 som skal innfases i Bodø fra 2021 er utstyrt med avisingsutstyr som gjør flyvning i kalde temperaturer mulig. Med avisingsutstyr vil man med helikopter etter Norsk Luftambulanse AS (NLA AS) sin vurdering kunne ha samme regularitet under isingsforhold som fly har.

Instrumentflyging (PiNS) med helikopter uten avising vil etter NLA AS sitt syn også ha vesentlig effekt på̊ å kunne gjennomføre luftambulanseoppdrag på̊ Helgeland.

Vi refererer fra Norsk Luftambulanses policydokument hvor det følger:

«AW101 har stor kapasitet og lang rekkevidde, men med bakgrunn i proposisjonen, og erfaringene fra Danmark, må det erkjennes at disse har lavere gjennomføringevne for luftambulanseoppdrag og lette søk- og redningsoppgaver over land. Denne beredskapen vil derfor reduseres om den ikke kompenseres med mindre legehelikopter som er bedre egnet for søk- og redningsoppdrag for utilgjengelige skadesteder. Denne maskinen vil eksempelvis kunne få problemer med å lande nær pasienten i fjellet. De vil heller ikke kunne lande på mange av landingsplassene som eksisterer ved sykehus i dag. Redningsoppdrag kan derfor ende med behov for å frakte pasientene til sykehus etter omlasting fra egnet landingsplass nærmest mulig sykehus. Omlastning av pasienten medfører helserisiko og tidstap. For store deler av Nord-Norge er redningshelikoptrene den eneste luftambulanseressursen som er tilgjengelig. Store helikoptre som har begrensede muligheter til å operere over land og lande på sykehusene, vil kunne medføre en tydelig svekkelse av luftambulansetilbudet for befolkningen i denne landsdelen.»

Det kan virke som Kåre Løvstakken KUN bruker grunnlag fra Rana Utviklingsselskap (RU) for å dokumentere tilgjengeligheten for ambulanse og redningshelikopter. Vi finner ingen annen dokumentasjon som ikke fraråder en lokalisering i Ranafjorden.

Notatet er utarbeidet den 24.05.2018 av Tommy Waldemar, som var kaptein og basesjef ved luftambulansen i Brønnøysund. Mottaker er Bjørn Haug, som var sjef for prehospitale tjenester ved Helgelandssykehuset.

Av notatet fremkommer følgende:

«Primært velges den destinasjonen som er nærmest og som har et adekvat behandlingstilbud for pasienten. Siden Brønnøysund ligger såpass langt sør i Helgelands-distriktet vil en plassering av nytt sykehus lenger nord på Helgeland føre til at Namsos (NAM) sykehus blir nærmeste destinasjon for pasienter som blir hentet i områdene rundt Brønnøysund. I dag er nærmeste sykehus Sandnesjøen (SSJ) med en flytid på 18 minutter, til Namsos er flytiden 25 minutter og Mo i Rana (MIR) er 35 minutter unna om været tillater direkte ruting. Om været «ligger nedpå» det vil si at vi må fly våre definerte ruter som går over hav (under skydekket) vil flytiden til SSJ være 20 minutter, NAM 30 minutter og MIR 45 minutter.

En plassering av nytt sykehus i området Nyland- Holandsvika vil ha tilsvarende flytider som SSJ, men noe lenger i dårlig vær, ca. 22 minutter. På Helgeland er det mye vær å ta hensyn til i LA-tjenesten og spesielt på vinterhalvåret. Derfor er det alltid ønskelig med flere alternativ. Det som kjennetegner MIR vinterstid, er at det er svært kaldt og igjen fare for ising og tåke. Det er ofte av hensyn til vær at SSJ blir valgt fremfor MIR selv om det ville vært kortere flytid inn til MIR. Dette er gjerne for pasienter som blir hentet i Lurøy og Rødøy området.

En eventuell plassering i Holandsvika vil kunne gi bedre alternativer mht. vær. Vefsnfjorden er blitt et bra alternativ å fly inn og ut etter at fjordspennet som gikk over til Syv søstre ble fjernet. Holandsvika har bra tilgang sørover langs E6, en rute som ofte har bedre vær om det ligger nedpå over havet. I noen tilfeller spesielt på sommerhalvåret når været er dårlig kan vi fly instrument (IFR) da kan vi kun gjøre ned-flyvning på en flyplass eller et forhåndsdefinert GPS-punkt. I de tilfeller vil en sykehusplassering i Holandsvika kunne gi to nærliggende flyplasser med både Mosjøen (MSJ) og SSJ flyplass samt at det kan etableres et GPS-punkt i Vefsnfjorden som kan brukes til ned-flyging (PiNS-innflyging for ambulansehelikopter – fra kysten og inn til Mosjøen det er nå opprettet GPS-punkt ved sykehuset i Mosjøen som gjør at man kan fly i en høyde av 91,44 meter over havet, med mindre ising-fare som en hyggelig effekt» ETT-gruppas anmerkning).

I dag har vi de største utfordringene knyttet til vindforhold ved SSJ. Vind fra østlig retning kan være svært krevende (og farlig). Flyging i og rundt Holandsvika er ikke spesielt vindutsatt og ligger litt mer skjermet enn SSJ. Vindforhold i MIR er jevne med vindforholdene i Holandsvika, mens vindforholdene i Ranafjorden gir oss i noen tilfeller begrensninger og fly inn mot MIR i dårlig vær.

Konklusjon; Med tanke på de flyoperative forhold som Luftambulansen er begrenset av, vil en sykehusplassering i Holandsvika gi minst begrensninger i levering av pasienter samt gi flest alternativer for ruting inn og ut fra sykehuset.

Virkeligheten som beskrives her er betydelig annerledes enn det Løvstakken prøver å gi inntrykk av. Ising-problematikk for MIR er absolutt reell og er kun gjeldende for MIR alene.

Helikoptertypen som benyttes i Brønnøysund er helt ny og har ikke løfteevne til å få montert avisingsutstyr, ifølge Bjørn Haug i Helgelendingen den 18.10.2018. Dette blir i samme artikkel bekreftet av Anders Røsok, seksjonssjef for fly operativ avdeling i Luftfartstilsynet som sier: «Det er ingen ambulansehelikoptre i dag som har dette avvisningsutstyret, og det er lite sannsynlig at det vil komme i overskuelig fremtid».

Når det gjelder redningshelikopteret, som har base i Bodø: Redningstjenesten er ikke underlagt Helgelandssykehuset, men justis- og beredskaps-departementet og det blir spekulativt å inkludere denne i Helgelandssykehusets ressurser.

Avslutningsvis på dette punktet vil tilgjengelighet til flyplass være viktig. Om pasienter skal fraktes ut av regionen skjer dette med helikopter eller fly. Helikoptrene har begrensninger i rekkevidde, og i akutte hendelser som krever «regionsykehuskompetanse» flys pasientene ofte til St. Olav og dermed ut av Helse Nord. Årsaken til dette er at UNN er for langt unna. Ambulanseflyene har ikke disse begrensninger og slike pasienter kan flys til UNN i Tromsø.

Flyplassene i Sandnessjøen og Mosjøen har begge en regularitet på nær 98 prosent, som er noe bedre enn Røssvoll i Rana. Det som er spesielt, er at disse flyplassene utfyller hverandre på en fin måte. Flyplassen i Sandnessjøen er ofte stengt i kraftig østavær, mens Mosjøen kan stenges ved vanskelige vestlige værtyper. Det er likevel ekstremt sjeldent at disse flyplassene er stengt samtidig. Ved å plassere ett sykehus mellom disse flyplassene, sikrer man en god tilgjengelighet til tjenestene i Tromsø. Man oppnår 100 prosent regularitet!

Svein Eirik Forsmo og Jan-Kjetil Grøftrem

For Facebook-gruppa

Ja til ETTsykehusmodellen midt på Helgeland

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags