«Det er et budsjett som viser forskjellene i klartekst gjennom å ta fra de som har minst og gi de som har mest»

Gunnvald Lindset

Gunnvald Lindset Foto:

Av
DEL

Exit, statsbudsjettet og økte forskjeller

Leserbrev

NRK-serien Exit om det utsvevende livet til fire menn i finansbransjen har sjokkert mange. Det har også utløst en debatt om hvor realistisk dette er. En som har vært i miljøet tidligere stod fram på Dagsrevyen og sa at han opplevde mye av dette. Dekadansen i finansmiljøene er et kjent fenomen, både nasjonalt og internasjonalt. Filmen Wall Street fra 1987 skildret det som ble kalt jappetiden på 1980-tallet. Den har blitt særlig kjent for utsagnet fra hovedpersonen, Gordon Gekko (spilt av Michael Douglas) om at grådighet er både bra og riktig fordi det fungerer. Selvsagt er ikke Exit representativt for hele finansbransjen, men det er et symptom på en utvikling og et system som skaper store forskjeller.

Forslag til statsbudsjett er nettopp lagt fram. Det er et budsjett som viser forskjellene i klartekst gjennom å ta fra de som har minst og gi de som har mest. Aksjeeierne får i 2019 en såkalt aksjerabatt i formuesskatten på hele 3,2 milliarder. Det er hele 750 millioner mer enn i fjor. Samtidig kutter regjeringa i støtten til briller og tannregulering for barn, og i støtten til glutenallergikere. De kutter minstesatsen i arbeidsavklaringspenger (AAP) for unge under 25 år fra 198 000 kr. til 130 000 kr. Dette er unge som på grunn av sykdom eller skade trenger hjelp fra NAV for å komme i arbeid.

I skrikende kontrast til dette viser statsbudsjettet en vanvittig lønnskarusell på toppen. I Nærings- og fiskeridepartementets del, kapittel 11, står det om lederes ansettelsesvilkår i statlige virksomheter. Her er noen eksempler:

En virksomhet som kalles Argentum Fondsinvesteringer AS bruker statens penger på å kjøpe aksjer i selskaper som ikke er på børsen. Lønna til sjefen der var 4,8 millioner i fjor. Han fikk bare en lønnsøkning på 240 000 kr. fra året før, stakkars mann, men heldigvis fikk han 2,3 millioner i bonus på toppen. Lønna til direktøren for Flytoget på 2,26 millioner er kanskje ikke så mye å skryte av i sammenligning, men en bonus på 525 000 kr. gjør det litt bedre. Når vi leser videre finner vi posten «annen godtgjørelse» som utgjør 255 000 kr. Lønna på 5,3 millioner til konsernsjefen i Statkraft svinger det mer av. På toppen fikk han også en bonus på 664 000 kr. og 196 000 kr. på posten «annen godtgjørelse». Og for ordens skyld: En gjennomsnittlig lønnsmottaker fikk i fjor 15 600 kr. i lønnsøkning.

Når det gjelder avgifter har husholdninger med lav inntekt (fra 110 500 kr.) fått 678 i økte avgifter fra 2013, de med middels inntekt (476 000 kr.), har fått en reduksjon på 88 kr. mens de på toppen med inntekt på 3,35 millioner har fått redusert avgiftene med 9354 kr. Det er ingen tvil om hvem som tjener og hvem som taper både på årets statsbudsjett og regjeringas politikk.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags