Hvorfor er gratis skolemat en viktig sak?

Av
DEL

LeserbrevFor meg er gratis skolemat mer enn gratis skolemat. Det er et viktig tiltak for bedret fellesskap på skolen. Det er et viktig tiltak for å tilrettelegge for best mulig læring for alle. Det er et viktig ledd i kampen for en nullvisjon om mobbing. Det er et viktig tiltak for den psykiske helsen. Det er et viktig tiltak som jobber mot økende forskjeller i samfunnet vårt på lang sikt. Mulig Høyre, ved Clausen og Johansen tidligere i uka i VefsnNo, ikke har satt seg inn i hva gratis skolemat betyr utover selve maten. Det er også tenkelig at den klassiske Høyre-tenkemåten om at de rikeste skal fortsette å ha det best fortsatt henger igjen? Ikke vet jeg, men her kommer i hvert fall grunnlaget for at jeg personlig er for gratis skolemat i norske skoler. Og husk nå; det at man snakker om en spesifikk sak, betyr ikke at man mener at andre saker ikke er viktige.

Gratis skolefrokost

Arbeiderpartiets ønske i saken om gratis skolemåltid, handler i første omgang om å innføre frokost ved skolene. Dette er fordi flere barn og unge ifølge nylige undersøkelser ikke spiser frokost. Det er n av dagens viktigste måltider for skolebarna, da det påvirker læringen i dagens første timer. Det påvirker dermed også barnets mestring, og påfølgende motivasjon for videre læring. For å få en god start på dagen er det viktig at barna får i seg nok – og riktig – mat før skoletimene starter. Skolefrokosten gir også en ekstra sosial arena for barna i forkant av skoledagen, som samtidig kan redusere mobbing. Skolefrokost er et godt tiltak. Og med slike vedtak rundt omkring i kommunene, så kan vi bidra til en nasjonal satsing på skolemat som også kan omfavne skolelunsjen.

Matpakkeskam

Matpakken avslører mye om hvor du kommer fra, både økonomisk og etnisk. Slik lager innholdet og utseende av matpakken et bilde av identitet for barna våre. De fleste barn har en trang for å passe inn. For eksempel gjennom klær, leker, antall filmer de har sett på kino eller hvor langt de reiste i vinterferien. Slik skaper også matpakka et press på barna, og er med og definerer hvem man er i den sosiale gruppen på skolen. Dette kommer fram av en stor europeisk studie der man sammenlikner matfattigdom i Storbritannia, Portugal – og Norge. Matpakkene varierer veldig i form, både i mengde, innpakking, innhold og sunnhet. Disse ulikhetene er oftest presset fram av ulike økonomiske ståsteder, men også av ulik etnisk bakgrunn. Det skaper stigma i klassen. Gratis skolemat for alle kan skape et felles måltid som er likt for alle, uansett sosial, etnisk eller økonomisk bakgrunn. Vi kan ikke styre alt eller skjerme barna våre for alt, men vi kan hjelpe til på de fronter vi kan for å gi alle like gode muligheter. Gratis skolemat er noe vi kan og burde prioritere.

Et storpolitisk bilde

Ifølge rapport fra Folkehelseinstituttet, Helsetilstanden i Norge, er de sosiale helseforskjellene i Norge økende og er større enn i flere andre europeiske land. En annen sak som er fastslått på tvers av politiske parti er at de økonomiske forskjellene i Norge er økende (selv om man er uenig om alvorlighetsgrad, samt hvorfor og hvordan man skal løse det). Dette kan ikke akkurat betegnes som sunnhetstegn. Historien viser derimot at slike forskjeller er det som over tid skaper uro blant befolkningen. Det setter folk opp mot hverandre, og kan til syvende og sist skape kriger. Mange tiltak må til for at vi skal klare å jobbe mot at disse forskjellene øker, og gratis skolemat kan være en av disse på lang sikt. Gratis skolemat er i så henseende bare en liten brikke i et større sosialpolitisk bilde der målet er at Norge som fellesskap skal tjene på det. Når vi i kommunene går foran, så kan resten av landet lettere komme etter.

Valgflesk?

Nå vil ikke jeg binde meg til å si at jeg blindt kommer til å stemme ja til innføring av gratis skolemat dersom jeg blir valgt inn. Det er en avveining man må ta både i forhold til andre gode tiltak og i forhold til økonomi. Alt henger sammen. Slik som i 2013, da forslaget om skolemat ble nedstemt – fordi akkurat da – så var det ikke mulig å prioritere det. Men når jeg sier at jeg er for gratis skolemat, så gir jeg et signal om at det man kan oppnå ved å innføre det er så viktig. Jeg sier at jeg vil prioritere å prøve å finne ut hvordan vi skal få det til. Det synet tror jeg også resten av mitt parti deler.
Men hva betyr egentlig valgflesk? En definisjon jeg fant på nett sier som så; «Politiske løfter som framsettes før valg, men som ikke nødvendigvis aktes oppfylt». Med andre ord, så kan det vel tolkes som valgflesk når man snakker fram en sak, men i realiteten stemmer mot den? Høyre fremmer sak om flere miljøterapeuter i skolen i sitt leserinnlegg. Det er da merkelig at Høyre ikke har løftet en finger i saken de siste to-tre årene når rådmannen har foreslått kutt i miljøterapeuter i skolen? Samtidig har Arbeiderpartiet slått ring rundt miljøterapeutordningen i skolen og sikret for at det ikke har skjedd kutt. Tiden for valgflesk er kanskje over oss, men i motsetning til Høyre holder vi i Arbeiderpartiet oss unna slikt. Kanskje dere i Høyre ikke burde gå ned i den fella, eller hva?
 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags