Senterpartiet størst

Av
DEL

LeserbrevPartiets vekst skyldes først og fremst sentralisering, fremmedgjøring og nye påbud fra EU. Den borgerlige regjeringa har satt seg i spissen for alle slike tiltak og har drevet tvang mot folket. Dette har satt fart i flukten fra regjeringspartiene. Ellers har AP vært lite overbevisende med å presentere alternativer som kunne samlet velgere. Jonas G. likner på en mann som synker i ei hengemyr. Rødt og Moxness er tydelige, men der skremmes folk av spøkelsene de har i skapet.

Sist SP var så stort, var i 1993. Situasjonen mellom de høyreorienterte og AP låste partiet, slik at lite ble utrettet. Da fant de på å samarbeide med AP. Som aktivt medlem den gang, var jeg svært skeptisk. Særlig etter katastrofevalget i 1997. Formann Enoksen feide bort all skepsis og satte opp farten i retning av AP. Kritikken kostet meg partiledelsens tillit, så jeg trakk meg stille ut i 1998.

Da Enoksen ble parkert pga. manglende resultater, fortsatte Åslaug Haga den vedtatte kursen og den rødgrønne regjeringa var et faktum i 2005. Regjeringa varte til 2013, da Erna og Siv inngikk «ekteskap». Jeg leter etter konkrete resultater av Sps tid sammen med Jens. Det er vanskelig å se forandringer i Sps favør, bare en jevn vei mot rasjonalisering og sentralisering. Nye veianlegg var mangelvare og AP’s velkjente politikk var det daglige. SV tapte mest på samlingsregjeringa, og måtte lyve hardt for å skjule sin mangel på politiske seire. Dessuten var det indre spenninger i lederskapet. Uenighet som utartet til rene skandaler for Sps vedkommende.

Slik jeg kjenner SP, går det på deres mesterlige evne til å inngå kompromisser og skjule manglende resultater. Jeg sa en gang til dem at de hadde kjever større enn en Boaslange, så de kunne sluke en kamel om nødvendig. Slik prinsippløshet er uforenlig med holdningene til en gammel radikaler som meg. Jeg tror at en ny rødgrønn regjering i 2021 bare vil fortsette å rasjonalisere og være en lydig EU-slave, tross alle løftene til Vedum og Co. Han vred seg som vanlig unna spørsmålene til Fredrik Solvang under utspørringa av partilederne. Den eneste jeg kanskje kunne tiltro et lederskap til, er Sandra Borch, for hun har mye mer naturlig myndighet og klarsyn enn noen annen SP-leder jeg har sett.

Per Kr. Steinmo

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags