Nordlandsskolene tar opplæringsloven på alvor

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevStortinget har gjennom opplæringsloven vedtatt formålet med at alle barn i Norge skal gå på skole. De har formulert det slik i § 1-1:

”Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet”

I mitt hode betyr dette at lærene skal bruke hverdagene til å skape barn som når de er 18 – 20 år skal greie seg selv, bidra til å drive og utvikle samfunnet og ikke minst ha gode liv.

Krevende skolehverdag

Om lærerne føler seg fri nok til å la dette prege egen undervisning kan man lure på når man tar en titt inn i skolehverdagen:

* Skolene skal svare på- og implementere 10-11 store nasjonale skolesatsinger

* Lærene skal sikre at alle elevene når 2770 læringsmål i basisfagene og 2000 læringsmål i de

fagene som samfunnet har definert som ikke så viktige.

* Lærene skal bidra i et økende antall ”elevsaker” inkludert digitale mobbesaker som skjer

utenom skoletiden.

* Lærene skal hjelpe til med kommunale og nasjonale tester, prøver og undersøkelser med

formål å sikre målstyring.

Det er derfor imponerende at vi i møte med skolene opplever stor vilje til også å finne ut hvordan opplæringsloven hovedmål kan oppnås.

Hva skal vi måle for å se om vi lykkes?

Den store ”Pisa-testen” for om norsk skole lykkes burde etter min mening være om

vi når målene i opplæringsloven. Her kommer det nesten daglig nye tall og statistikker fra forskning og undersøkelser som burde få flere enn meg til å stoppe opp og reflektere over om det vi prioriterer i skolehverdagen gir det resultatet som vi ønsker.

- 89.000 unge mellom 18 og 29 år deltar hverken i skole eller arbeid

- I overkant av 1 av 4 gjennomfører ikke videregående skole

- Hver fjerde 18-åring er overvektig eller fet

- 50% av alle ungdomsskoleelever i Nordland spiser ikke frokost

- Et økende antall lærere rapporterer om at elevene er så trøtte ved skolestart at de ikke er

læringsklare.

- Antallet unge som sliter med psykiske utfordringer er alarmerende høge.

- Statistikkene over antallet unge som er fysisk inaktive er sterkt økende, og blant voksne

tilfredsstiller kun 1 av 5 de anbefalte rådene om 30 minutter daglig fysisk aktivitet.

- Antallet unge med livstidssykdommer har økt de siste ti-årene. Dette er sykdommer vi

påfører oss på grunn av måten vi lever på.

Nordlandskommunene har vedtatt å gi elevene en helsefremmende skolehverdag

Alle kommunene i i Nordland har bestemt at egne skoler skal ta opplæringsloven på alvor og har vedtatt at skolene skal gi elevene en helsefremmende hverdag. Dette betyr at de skal fokusere på å lære alle elevene å leve en hverdag med frokost, matpakke, gode søvnrutiner og ikke minst daglig fysisk aktivitet inkludert noen minutter med høg puls. Likeså fokusere på en hverdag som styrker elevenes psykiske helse.

50 skoler er i mål

Prosjektet Helsefremmende skoler I Nordland har til nå møtt og innledet samarbeid med 150 av fylkes 204 grunnskoler. Prosjektet er initiert av Nordland fylkeskommune i samarbeid med folkehelsealliansen Nordland der 28 regionale organisasjoner/institusjoner har gått samme med mål om et ”fresk Nordland”. Vi har et felles mål om å skape nordlendinger som i fremtiden skal greie seg selv og ikke minst bidra til å bygge nordlandssamfunnet videre. Skal vi lykkes er vi avhengig av foreldre som sender elevene læringsklare til skolen hver eneste dag. Mette, trygge og uthvilte elever som møter opp til skolestart er en forutsetning for at fylkets lærere kan bidra til å nå stortingets mål med skolehverdagen. Her må du som mor eller far selv gjøre jobben før lærerne overtar ansvaret for ditt barns dannelse. Hos alle 150 skolene har vi møtt skoleledere og lærere som har kunnskap, er motivert og med entusiasme vil bidra til å nå de mål opplæringsloven har formulert.

50 av fylkets grunnskoler er nå i mål som helsefremmende skole. Vi venter spent på hvem som blir skole nr. 100. Da er det tid for fest. 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags