Fristende å bestikke personer (studenter) med svak økonomi

Av
DEL

LeserbrevSå vokste skolebyen Bodø seg stadig større. Fra å være kjent for distrikthøgskole, sykepleie- og lærerutdanning, ble Bodø Universitetsbyen i Nordland. Vi heia på dette, og var stolte og glade over at også dette fylke, med fylkeshovedstaden Bodø, endelig kunne tilby våre ungdommer et så bredt spekter av utdanninger. Endelig skulle vi få alternativer til de tradisjonelle universitetsbyene, særlig lenger sør i landet, der vi så en urovekkende avskalling av våre flinke og talentfulle ungdommer som etter endt utdanning valgte å forbli der de utdannet seg. Mens distriktene, som oppfostret dem, ikke klarte å fylle mange stillinger med ulike kompetansekrav.

Men det var før – før noen kanskje nokså korttenkte politikere fikk den smarte ide å legge ut «sukkerbiter» til studenter med en slunken privatøkonomi – altså å lokke med kr 5 000 betinget av at de bryter «statsborgerskap» med sin oppvekstkommune. Jeg tenker ikke på studenter som etablerer seg med barn og fast bopel i studietiden, og dermed gjør vesentlig bruk av alminnelige kommunale tjenester. Skulle bare mangler at de ikke skulle melde flytting.

Ja, vi heia på Bodø. Vi syntes det var greit og bare positivt at byen etter hvert fikk 12 – 14 000 studenter, flere tusen studentboliger og at hundrevis av familier i Bodø fikk leie ut hybler og leiligheter som en tilskjøt til familieøkonomien. Vi så selvsagt ikke noe negativt i at studentene levde at aktivt liv utenom auditorium og lesesaler, og derfor ofte var å se på byens konserter, forestillinger, barer, restauranter og idrettsarrangementer. Vi syntes til og med det var helt greit at Bodø bygde et fasjonabelt bibliotek, en storslått konsertsal og nytt rådhus med luksuriøs fasade. At byen til og med ville bli nominert til Europas kulturhovedstad var litt overraskende, og noe som neppe ville vært like aktuelt uten tilstedeværelsen av universitetsmiljøet.

At kollektivtilbudet i Bodø overgår alt annet enn noen andre byer i Nordland var også helt greit for oss ute i distriktene, vel vitende om at de mer enn 12 000 studentene med tilhørende godt over 1 000 ansatte i vesentlig grad bidrar til dette. Og hvor mange årsverk innen øvrige næringen i Bodø henger sammen med de samme tusentall knyttet til universitetet? Bodø har de senere år hatt en formidabel utvikling – og det bygges fortsatt mye.

Så til bakgrunnen for saken – Bodø har brukt mye penger – blant annet på sine flotte byggverk i milliardklassen. Hvordan finne pengene? Hensyn til omkringliggende kommuner, som bidrar til den enorme vekst i fylkeshovedstaden, må bare vike. En del av disse kommuner inn og ut av Robeklisten - og med store utfordringer i forhold til avskalling av innbyggertall. Ja, ta så med sårbare småkommuner i Troms, Finnmark og Trøndelag med de samme utfordringer.

I disse dager reiser studentene hjem til jul. Eller reiser de ikke hjem, men fra «hjembyen» Bodø, til noen godhjerta foreldre eller slektninger som tar imot med åpne armer, varme senger og god julemat? I alle fall - godt er det - for ut i distriktene er det på denne tiden ikke så mange overnattingssteder og restauranter som holder åpen under høytiden for Bodøværinger og andre turister som ikke har lyst eller planer om å være i Bodø i jula.

Hjemme i distriktskommunen har jo de lokale idrettslagene stelt i stand romjulturneringer i både handball, fotball og volleyball for Bodøværingene og andre studenter, som kan ha en plass å møtes når det ikke var så fristende å sitte på en studenthybel i både jule- og nyttårshelga. Ja, flere av dem går til og med på en og anna romjulsfest av ulikt slag, i kirka eller på andre trivelige møteplasser

Etter jul kommer påske – deretter sommer. Da står bedriftene i distriktskommunene rundt Bodø med tilbud om sommerjobber til sine ungdommer med en knapp økonomi. For næringslivet i Bodø har ikke mulighet til å hjelpe så mange flere enn de som er født og oppvokst i byen med slike ting. Disse «nye byborgere» må nok prøve å reise ut av fylkeshovedstaden til der det finnes noen næringsdrivende som sørger for inntektsbringende arbeid noen sommeruker, og som går med bevissthet om at det er viktig å holde jevn og god kontakt med studerende ungdom dersom det skal være håp om at de velger å komme tilbake etter endt studie. Jeg tror ikke en eneste næringsdrivende vil spørre studenten om han/hun er en arbeidssøkende «Bodøværing» eller en som i lojalitet mot sin oppvekstkommune ikke har meldt flytting.

Selv er jeg Pappa til 3 studerende ungdommer. Valget for alle 3 ble Trondheim og NTNU, naturlig ut fra valgte studium. Litt synd at det ikke kunne bli Bodø – tenkte jeg da – mens jeg enda heia på Bodø. Min 4. og siste ungdom skal til våren ta sitt studievalg. Med utspillet til Bodø-politikerne om å bestikke våre ungdommer med kr 5000,- og dermed bidra til å slite band med sin hjemkommune - og i tillegg ramme samme kommune økonomisk – det gjør noe med meg. Ja, da håper jeg virkelig at valget ikke faller på studentbyen Bodø. Synd og urettferdig med tanke på det som i løpet av få tiår på imponerende vis har utviklet seg til et velrennomert universitetsmiljø.

Så til de kloke politikere i Bodø; slipp ikke saken, men ta den opp igjen. Den er særdeles trist, og det er så langt studentbyen Bodø som har tapt mest. Sats heller på overtalelsens kunst i stedet for en tarvelig økonomisk bestikkelse av unge mennesker med en knapp studentøkonomi!

Med ønske om ei god og ettertenksom juletid.

Torbjørn H. Pedersen, Siv.ing. og næringsdrivende i Vestvågøy

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags