Det skal ikke være sånn at man gjør veien til kunnskap og kompetanse tyngre!

DEL

Leserbrev 

Til ungdommen – men ikke av Grieg!

Har du endelig funnet ut hva du vil bli?

Så fint! Da må du bare gå den skolen du trenger for å få det til.

Er du over 24?

Sorry, da får du ikke gå den skolen du trenger for å få det til.

Nordland har nemlig, som eneste fylke i Norge, funnet ut at alder skal avgjøre om du får gå den skolen du trenger, for å få utdannelsen du ønsker deg.

La oss ta et tenkt, men høyst realistisk eksempel:

Du går ferdig tiårig grunnskole, men vet ikke helt hva du skal gjøre videre. De fleste følger samfunnsnormen, og velger seg noe som virker overkommelig. Det velges studiespesialisering eller yrkesfag av et eller annet slag. Dersom du fortsatt er i tvil etter de to-tre årene denne utdannelsen tar, er det fortsatt forventet at du skal velge noe som passerer som skolegang. Noen går høyere utdanning, folkehøgskole eller tar opp igjen enkeltfag, og noen går som lærling.

Men, la oss nå si at du finner ut at «nei, jeg vil faktisk ikke gå skole bare for å gå skole – og bygge meg opp studielån for noe jeg ikke engang vet om jeg får bruk for».

Du finner ut at etter endt treårig videregående (og eventuelle enkeltfag og folkehøgskole) skal du finne deg en jobb. Logikken din sier at det er ganske lurt å jobbe noen år for å spare opp penger, for så å gå på skolen du ønsker deg, med betydelig mindre gjeld når du er ferdig.

Denne teorien har vært gjennomførbar i alle år. Den er fortsatt gjennomførbar i hele Norge.

Unntatt i Nordland.

Av en eller annen grunn har Nordland funnet ut at dersom du er over 24 får du ikke gå vanlig videregående skole. Du må melde deg på voksenopplæring!

I praksis betyr det at du ikke får benytte deg av den enkleste løsningen; den videregående skolen de fleste ungdommer i Nordland har relativt nært seg. Den vgs´en der det allerede eksisterer lærere, klasserom, ressurser og tilgjengelig støtte og hjelp for gjennomføring av utdannelsen, for så å ta enkleste vei til et fagbrev, det får du ikke delta i – om du er over 24.

Nei da, du skal melde deg hos VIGO, og om du er heldig, så får du kanskje delta i den klassen som allerede eksisterer. Voksenopplæringen er nettbasert, med samlinger i landsdelen.

At du har en vgs. i din egen kommune, har ingen betydning.

At kontinuerlig læring er best i klasser med lærer, medelever og hjelpemidler tilgjengelig, er uvesentlig.

Er du over 24 får du vær så god lære deg ting på egen hånd.

I verste fall må du melde deg som privatist, og betale alt selv. For tiden er prisen på én eksamen omtrent tusen kroner, så man kan jo tenke seg hva prisen blir for de eksamener som trengs på f.eks. TIP.

Dersom du aller nådigst får følge klassen som allerede eksisterer på et vgs., må fylket kjøpe skoleplassen av fylket. Gjenta den setningen en gang til: fylket må kjøpe skoleplass av seg selv.

Det er til å rive seg i håret av. Ingen med vettet i behold tviler på at dette er et triks for å redusere utgifter til utdanning. Det skal kuttes og spares, må vite. Prisen for denne «innsparingen» kan fort vise seg å bli dyrere enn ordningen var i utgangspunktet.

Fylkets nye regler fører nemlig til at enda flere ungdommer drar ut av fylket. Disse ungdommene er potensielt tapt for Nordland. All statistikk viser at ungdom som flytter ut, ikke alltid returnerer.

Hva er det Nordland fylke holder på med? Er det et mål å tømme fylket for framtidig kompetanse, liv og bosetting?

Det er allerede mange nok ungdommer som dropper ut av skolen. Det er allerede mange nok ungdommer som reiser ut av fylket for skolegang. Vi trenger vel ikke sende ut enda flere?

I årsmeldingen for 2018 fra Yrkesopplæringsnemda oppgis det nedgang i antall elever og lærlinger innen ordinære rettighetsløp. På hvilken måte mener Nordland fylke at det bidrar til økning av kompetansebygging å stenge ute litt eldre ungdom, som kanskje i større grad enn 16-åringer vet hva de vil, og dermed fullfører skolegang og lærlingtid?

Er ikke skolegang, utdanning, kunnskap og kompetanse noe Nordland fylke jobber for at flest mulig av innbyggerne skal få – på lettest mulig vis?

Har dere tenkt over konsekvensene av at det nye systemet øker risikoen for at klassene ikke fylles opp skikkelig, og at det dermed blir et påskudd for å legge ned både klasser og skoler?

At Nordland fylke ikke er villige til å se problematikken, vises tydelig av svaret jeg fikk da jeg kontaktet Karriereveiledningskontorene som finnes i Nordland. Disse kontorene tilbyr karriereveiledning til alle over 19 år. Det finnes ni slike kontorer i Nordland, og jeg sendte alle de samme spørsmålene;

– Hvor mange elever «over aldersgrensen» i år har dere hjulpet med søknad til videregående skoler i andre fylker?

– Dersom det er en økning i antall elever som vil ut av fylket for å gå på videregående; oppleves økningen hos dere som markant i forhold til tidligere år?

– Om dere får elevene i tale angående den nye regelen, hvilken årsak oppgir elevene som hovedårsak til at de ikke vil søke via VIGO (eventuelt registrere seg som privatist), og dermed fortsatt bo i Nordland?

I en slik situasjon vil jeg anta at det føles frustrerende å ikke nå fram med argumenter til fylket angående saken.

– I hvilken grad påvirker den manglende kommunikasjonen med fylket motivasjonen til å fortsatt jobbe ved kontoret?

Jeg fikk ingen svar fra kontorene. Derimot kom e-post med følgende tekst fra fylket, gjennom fagleder for utdanningsavdelingen i Karriere Nordland, Gry Okan:

«Som fagansvarlig for karrieresentrene svarer jeg deg på vegne av dem. Karrieresentrene i Nordland har ikke mulighet for å gi deg de opplysningene som du etterspør her. Slike spørsmål må rettes til Nordland fylkeskommunes postmottak: post@nfk.no.»

Jeg sendte spørsmålene til oppgitt adresse. Siden har det vært øredøvende stillhet. Fylket vil ikke offentliggjøre tallene som viser økning av elever som søker seg ut av Nordland. En økning som er særdeles reell, og som de fleste i systemet vet om.

Det er ikke til å misforstå; ordningen som til nå har fungert utmerket for den store majoriteten av ungdom i alle aldre og med forskjellige rettigheter, er rasert. Begrunnelsen legges litt ullent i uttalelser som at «vi må sikre gode klassemiljøer». Spør man hva det betyr, får man en mumlende forklaring om at voksne med begrenset norskkunnskaper blir for mange i en vanlig vgs-klasse, sånn at undervisning og klassemiljøer blir en utfordring.

Det er ikke et godkjent argument at alder skal ha noe å si for sammensetningen av en vgs-klasse.

Alle som har vært i arbeidslivet vet at aldersforskjell er hverdagslig, og ofte et gode. Dersom man sier til vgs-elevene at «alle må være på samme alder og ha like behov»; hvordan legger man da til rette for at de skal fungere i et vanlig arbeidsliv?

På en alminnelig arbeidsplass er det forskjell på både alder og behov. I virkelighetens verden forsøker man å tilrettelegge dersom noen har avvikende behov. Om man har aldersforskjeller lærer man forståelse og toleranse.

Det skal ikke være sånn at man gjør veien til kunnskap og kompetanse tyngre! Man endrer ikke et system som fungerer for flertallet, bare for å tilrettelegge for mindretallet. Man må lage unntaksregler for unntakene. På den måten favner man alle.

Nordland fylke har derimot snudd alt på hodet, og endrer nå et velfungerende system, kun for å ta hensyn til unntakene. Dermed blir majoriteten snytt for enkleste mulighet til utdanning.

Frustrert innbygger

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags