Kampen mot veidøden må styrkes

Frontkollisjoner og utforkjøringer dominerer veidøden med 65% av omkomne i 2019

Frontkollisjoner og utforkjøringer dominerer veidøden med 65% av omkomne i 2019 Foto:

Av
DEL

Leserbrev 

Flest dødsulykkeri Nordland.
I Nordland har det gått fra fem dødsulykker i 2018 til 16 i 2019. Bak følger Akershus (14), Trøndelag (11) og Møre og Romsdal (10).Finnmark, Oslo og Aust-Agder hadde færrest dødsulykker med en drept.

Vegvesenets foreløpige tall viser at 80 menn og 30 kvinner omkom i trafikken i 2019.
Årsakene til dødsulykkene er flere og sammensatte. Men fortsatt ser vi en overrepresentasjon av godt voksne menn som omkommer i møte- og utforkjøringsulykker. Over halvparten av alle omkomne, er menn over 45 år.

I forbindelse med sommerkampanjene de siste tre årene og senest til jul 2019 har jeg kjørt mange kilometer på veiene i Nordland, og jeg er overrasket over vedlikeholdsetterslepet. Spesielt gjelder dette siderekkverkene og dårlig vintervedlikehold av kjørebanen.

Målrettet arbeid
Mange aktører har jobbet målrettet i mange år, både med å sikre nye og oppgraderte veier, kontroller langs vei, trafikkopplæring og kampanjearbeid. Det må vi fortsette med og intensivere.

Største del av æren skal trafikantene ha som stadig tar et større ansvar i trafikken. Men vi har fremdeles langt igjen, for vi trenger mange flere samarbeidstrafikaner, og færre duelltrafikanter om vi skal nå målene i nullvisjonen. Og vi trenger større fokus fra veimyndighetene på vedlikeholdsetterslep på riks, fylkes- og kommunale veier.

For å nå målene i nullvisjonen er vi avhengig av tilpasning og samspill mellom tre faktorer:

1. Trafikantenes adferd
2. Trygge trafikkmiljø
2. Sikre kjøretøy

En ulykke behøver ikke bare skyldes feil ved en av faktorene, men feil i selve samspillet. De fleste trafikkulykkene er et resultat av et sett av medvirkende årsaker eller hendelser som til sammen eller hver for seg er tilstrekkelige til å utløse ulykken. Utformingen av trygge trafikkmiljø må derfor tilpasses menneskets forutsetninger og ta hensyn til at mennesker gjør feil og har begrenset tåleevne. Det skal ikke være dødsstraff for å gjøre egne feil eller for andres feil i trafikken.

Farlige fylkesveier
Sjansen for å bli drept eller hardt skadd på en fylkesvei er langt større enn på en riksvei. Det er 80 prosent større sjanse for å bli drept eller alvorlig skadd på en fylkesvei enn på en riksvei, kommer det frem av tallgrunnlaget i forslaget til nytt Statsbudsjett for 2020.

Og i Nasjonal transportplan ventes det en økning på 100 prosent på godstrafikken på veg fram mot 2050. Vi er nødt til å ta inn over oss dette store ansvaret, og ikke minst hvor viktig fylkesvegene er, ikke bare for trafikksikkerheten, men også for fastlandsøkonomien.

Fylkene må møte denne typen utfordringer når de vet at dette er den trafikken som ikke bare belaster vegene mest, men også krever mest av vegnettet som de forvalter.

Mange utforkjøringsulykker på fylkesveiene
Statens vegvesens dybdeanalyser av dødsulykker (UAG) viser at 60 prosent av utforkjøringsulykkene kunne vært uten dødelig utfall dersom sideterrenget hadde vært ryddet. Manglende vedlikehold krever med andre ord liv på norske veier!

Utfordringene på fylkesvegene er to-delt.

1. Det ene er rent vedlikeholdsetterslep, altså reparasjon av veger, som f.eks. rekkverk som må justeres etter flere år med mange lag med ny asfalt oppå hverandre, og dermed har rekkverket blitt for lavt i forhold til sikkerhetskravene. Rydding av farlig sideterreng har også store etterslep.

2. Det andre handler om oppgraderinger av strekninger til dagens standard og krav innenfor veinormal, for å tåle de kjøretøyene og den trafikkmengden som bruker disse vegene i dag og prognoser for den kommende trafikkmengde.
Vi har mange fylkeskommuner både på Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge som venter en stor vekst i havbrukssektoren, og det blir selvsagt viktig at også fylkene som veieier tar en rolle i dette.

Vi i TSF mener at trafikksikkerheten er et nasjonalt anliggende - og derfor må også staten ta et større ansvar for at sikkerheten på våre veier er ivaretatt på den best tenkelige måten.

Det gjøres mye bra for raskere å få sikret de større riksvegene. Det tas grep, utbygging og sikringen av disse riksvegene går raskere. Det er bra!

Vi i Trafikksikkerhetsforeningen vil få ønske alle et godt nytt trygt trafikkår 2020.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags