Arbeidet med selvmordsforebygging går for sakte

You are not alone

You are not alone Foto:

Av
DEL

LeserbrevTallene viser at det har vært en økning i antall selvmord blant menn fra 15,7 til 18,2 per 100 000 menn fra 2017 til 2018. Denne økningen skyldes flere selvmord i aldersgruppen 30 til 60 år. Vi kan ikke sitte stille og akseptere en slik utvikling. Arbeidet med å forebygge selvmord må intensiveres. Det må starte tidlig. Det må skje både i skolen, i kommunene og innen helsevesenet.

I 2012 så man rundt 500 selvmord i året. i 2016 så man rundt 600 selvmord i året. i 2018 var det 674 selvmord. Vi nærmer oss 700 årlige selvmord. 700 mennesker som har det så vondt i livet sitt, at de ikke lenger ønsker å leve det. Også i vår region - Vefsn Grane og Hattfjelldal - har vi sett for mange gå bort. Dette er ikke holdbart. Man ser svært tydelig at det ikke blir gjort nok på denne fronten. Arbeidet med selvmordsforebygging går altfor sakte. Regjeringens handlingsplan mot selvmord ventes først fremlagt for Stortinget høsten 2020, det til tross for at Mental Helse sammen med mange andre organisasjoner ble innkalt til et krisemøte om selvmord på helseministerens kontor for over ett(!) år siden. Vi håper at regjeringen nå ser at dette arbeidet haster.

Mental Helse har spilt inn følgende i arbeidet med ny handlingsplan mot selvmord:
«For å forebygge selvmord må vi sørge for at barn og unge vokser opp i trygge omgivelser, og at de har noen å gå til når de sliter. De unge må få redskap og verktøy til å takle kriser og utfordringer. Klasseromprogrammet YAM (Youth Aware of Mental Health) må innføres i ungdomsskolen i 2019; det gir 50% reduksjon av depresjoner og selvmordstanker ett år etter fullført kurs. YAM er internasjonalt anerkjent, og det er dokumentert virksomt. Stortinget har fortsatt en mulighet til å legge finansiering av YAM inn i revidert statsbudsjett, – det er ingen grunn til å vente.»

Hele befolkningen må være målgruppe for en folkeopplysningskampanje som gir verktøy til å håndtere vanskelige livssituasjoner, og som informerer om hvor man kan få hjelp. Selvmordsforebygging og spørsmål om psykisk helse må inn på arenaer der folk befinner seg – på legekontoret, på sesjon, i idretten, på treningssentre, i medarbeidersamtaler, på kjøreskolen, i interesseforeninger osv. Personer som har vært eller er innlagt i psykisk helsevern må få en mye bedre oppfølging og ivaretakelse. Nedbygging av antall sengeplasser må reverseres, behandlingsplasser som overføres til kommunene må følges av øremerkede midler. Vi må få på plass samhandling, relasjoner og nettverk for de det gjelder.

- Forebygging, forebygging, forebygging!
Det er ikke farlig å snakke om hvordan man har det. Som oftest er det uutholdelige bakenforliggende årsaker som gjør at noen velger å ta sitt eget liv. Oppsøk hjelp dersom livet er vanskelig; bruk for eksempel Mental Helses Hjelpetelefon 116 123. Der sitter det fagfolk som redder liv, og som snakker med alle som har behov for det.

Selvmord berører alle, og vi kan ikke overlate til offentlige hjelpeinstanser å ta ansvar for å forebygge selvmord alene. Vi kan alle komme i kontakt med medmennesker som er i risiko for å ta sitt eget liv. Derfor er kunnskap og åpenhet viktig. Vi må kunne redde liv mens situasjonen er som mest akutt. Vi må vite hvor vi kan be om hjelp for å få personen inn på trygg grunn.

Selvmord er et stort samfunnsproblem. Det viser tallene som ble lagt frem av Folkehelseinstituttet forrige uke. Det berører pårørende og omgangskretsen til dem som velger å ta sitt eget liv. Vi må kunne snakke om dette. Vi vet at det å snakke om selvmord tar bort noe av skammen og tabuene, og det kan gjøre det enklere for folk å søke hjelp og få støtte.
Vi kan spare liv ved å forebygge bedre. Vi kan også spare samfunnet for store kostnader ved å jobbe bedre med forebygging av selvmord. Psykiske helseplager koster samfunnet mer enn all kreftsykdom til sammen.

At henvisning fra fastlege må ligge til grunn for at man skal få hjelp, er feilslått forebygging. Likeledes er det feilslått forebygging og dårlig psykisk helsearbeid at symptomtrykket må være over et visst nivå for at man skal få hjelp. Det er også feilslått forebygging og dårlig psykisk helsearbeid, når barn, unge og andre som sliter, opplever for lang ventetid før de får hjelp. Det er bruk for flere lavterskeltilbud og lavterskelarenaer hvor man kan få hjelp raskt.

674 selvmord i 2018 er 674 for mange. De som sliter psykisk, trenger hjelp. Vi trenger ikke politisk handling om et år, eller flere år. Handlingen må komme nå - For hvert år som går mister flere hundre mennesker livet sitt - Det kan ikke vente!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags