Eldre og alkohol i julen

Arild Knutsen

Arild Knutsen Foto:

Av
DEL

Leserbrev Det nærmer seg jul og med høytiden følger handlinger som ofte begrunnes med tradisjon. Stadig flere har blitt bevisst på at alkohol og barn ikke hører så godt sammen og dermed har de endret på sine vaner. Kanskje bør bevissthetsgraden økes også når det gjelder eldre og alkohol.

I det vi skimter konturene av eldrebølgen blir det gradvis mer åpenbart hvor hardt den vil skylle inn over oss om det ikke først innføres fornuftige sikringstiltak knyttet til nettopp alkoholbruk. Hvert år kommer oppslag i mediene om uheldige konsekvenser av alkoholbruk under julefeiringen. Ofte med overskrifter som «fulle besteforeldre ødelegger julaften».

Kanskje hadde ikke de som skjenket de eldre deltakerne under julefeiringen vært bevisst på at eldre kan bli kraftigere påvirket enn yngre. Og kanskje hadde de ikke reflektert over at alkoholbruken blant eldre har blitt doblet på bare et par tiår.

En helseundersøkelse fra Nord i Trøndelag viser at 29 prosent av alkoholkonsumenter over 65 år bruker vanedannende legemidler. Alkohol kan påvirke disse og andre legemidler. Blant annet livsviktige medisiner for tilstander som for eksempel diabetes og hjerte- og karsykdommer. Alkoholbruk kan føre til både kortsiktige og langvarige konsekvenser som stiller eldre ut av stand til å ivareta seg selv.

Vi må bli dristigere i samtaler med våre eldre om alkoholbruk, uten å rette noen pekefinger. Mange eldre ønsker ikke å snakke om alkoholproblemer grunnet opplevd skam og skyld. Ofte våger verken pårørende eller helsepersonell å spørre om alkoholvaner. Tegn på alkoholproblematikk er dessuten vanskeligere å gjenkjenne hos eldre, fordi de ofte likner generelle alderskomplikasjoner.

Alle tåler forskjellige rusmidler forskjellig. Kriminaliseringen av alternativene til alkohol, har skapt en irrasjonell demonisering av de øvrige rusmidlene. En bivirkning av dette er irrasjonell bagatellisering av alkoholens skadepotensiale og avhengighetsgrad. Særlig gjelder dette for eldre. De er generelt mer alkoholliberale enn folk flest, men tar mer avstand til andre rusmidler enn yngre. Ny kunnskap setter alkohol øverst på listen av rusmidler, hva gjelder skadevirkninger og avhengighetsfare.

19. desember legger det regjeringsoppnevnte Rusreformutvalget frem sin innstilling med modell for overføring av ansvaret for besittelse av illegale rusmidler til eget bruk, fra justisvesenet til helsesektoren. Kanskje kan rusreformen med årene bidra til en mer balansert forståelse av de forskjellige rusmidlers risikoprofil og skadepotensiale, men det vil uansett ta tid.

Alkoholbrukeren anses normalt som «en av oss». Man får lett forståelse for påbegynt og kontinuerlig alkoholbruk, men sjelden for kontrolltap. Samtidig får man sjelden forståelse for påbegynt og kontinuerlig bruk av andre rusmidler, men lett forståelse for å ha mistet kontrollen på disse. Rundt ti prosent rusmiddelbrukere mister etter hvert kontroll på bruken, uavhengig av type rusmiddel.

Eldre har altså spesifikke utfordringer som må tas til etterretning når det kommer til alkoholbruk og et langt liv fortjener en verdig slutt. De som selv er eldre, bør tenke på om de bør ta forbehold og gi uttrykk for dette i forkant av julefeiringen.

Og ellers i året bør du spørre deg selv følgende: Drikker du flere enheter alkohol mer enn to dager i uken? Klarer du ikke sosiale sammenkomster uten alkohol, eller gruer du deg til sammenkomster fordi du ikke kan drikke før selskapet er oppløst? Er du redd for hva alkoholbruken din gjør med helsen din, og angrer du etter inntak? Da er min oppfordring at du tar det opp med legen din. God julefeiring!

Arild Knutsen,
leder i Foreningen for human narkotikapolitikk

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags