«Rovviltnemda misbruker sitt mandat»

Mandat: Rovviltnemndene skal respektere og ivareta nasjonale bestandsmål for store rovdyr samt til enhver tid gjennomføre en statlig forvaltning innenfor Stortingets eksakte rammer, påpeker Naturvernforbundet i Nordland. Foto: Per Løchen / NTB scanpix

Mandat: Rovviltnemndene skal respektere og ivareta nasjonale bestandsmål for store rovdyr samt til enhver tid gjennomføre en statlig forvaltning innenfor Stortingets eksakte rammer, påpeker Naturvernforbundet i Nordland. Foto: Per Løchen / NTB scanpix

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LeserbrevI lys av Siv Mossleths (leder for rovviltnemnda i Nordland) tilsvar på kronikk «Rovviltnemndene øker konflikten» publisert i Adressa 19/1-17 synes det nødvendig å minne om følgende:

Rovviltnemndene skal ha en sammensetning som er representativ for befolkningen, nemnda skal ikke ensidig representere og fremme beitenæringens interesser.

Rovviltnemndene skal respektere og ivareta nasjonale bestandsmål for store rovdyr samt til enhver tid gjennomføre en statlig forvaltning innenfor Stortingets eksakte rammer. De skal ikke konsekvent desavuere og motarbeide nasjonale eller regionale målsetninger og dermed unnerslå en bærekraftig forvaltning av våre rovdyr. Nemndene skal arbeide for å minske konflikten.

Mossleth ser altså ingen betenkeligheter med at nemnda klart gir til uttrykk at de ønsker et lavere bestandsmål for flere av rovviltartene i fylket. Dette bør få flere til å stusse over nemndlederens habilitet. Nordland har et regionalt ansvar for 10/39 årlige ynglinger av jerv, 10/65 årlige ynglinger av gaupe og kun 1/13 årlige ynglinger for bjørn. I 2016 ble det registrert færre jerveynglinger, gaupefamilier og påviste bjørner i Nordland enn i de foregående 5 år. Av 10 registrerte jerveynglinger ble 4 avlivet i hiuttak. For gaupe har antall registrerte familiegrupper ligget på 4-6,5 de 3 siste årene- klart under ønsket målsetning. Kun to bjørner ble registrert i 2016 hvorav en binne døde i ettertid (Rovdata/Fylkesmannen).

Enkeltbesetninger i Nordland har til dels store tap til rovvilt. Ser man derimot på tall fra 2016, ble det for fjerde år registrert en nedgang i rovvilttap for regionen og en tapsreduksjon på 14 % fra 2015. 156 sauebesetninger (tilsvarer 16 % av alle besetninger noe som er klar nedgang) søkte om erstatning for 5035 sau/lam hvorav 2453 ble dokumentert som sannsynlig tapt til rovdyr. Tross dette konkluderer Fylkesmannen med at antall sau på utmarksbeite er stabilt med 210.000 dyr.

Når det gjelder reindrifta, hevder Mossleth at næringen har det vanskelig. Dog må det sies at med opptil 100 000 rein på beite, vil det være urealistisk å ha som mål at alle kalvingsland skal gå fritt for rovdyr. Lav tilgang på kalv etter tap har preget fylket de 3 siste år. Det bevilges totalt 7 millioner kroner til taps-og konfliktdempende tiltak innen næringene. Da kunne det kanskje vært nyttig (på lik linje med Mossleths konsekvensutredning som er omtalt lenger ned) å undersøke om det også foreligger andre årsaker til lavt utbytte?

Rovviltnemndas leder sitter på en særskilt viktig posisjon ift å begrense konfliktnivået i et område av landet som har høstet mye kritikk for sin gjeldende forvaltningsplan. Av enkelte er den karakterisert som en politisk obstruksjon hvor beiteområdene, ikke rovdyrenes biologiske behov, har satt premissene for utarbeidelsen. KLD har uttrykt klare forventninger om at nemnda i sin utarbeidelse av ny forvaltningsplan, foretar betydelige endringer i arealsonering da Nordland er den eneste rovviltregion som ikke har vedtatt en soneinndeling med store sammenhengende areal slik at man skal kunne nå bestandsmålene. Det er nedslående å se at nemnda nå trenerer Fylkesmannens forslag til revidering av nytt forvaltningsområde for bjørn, med å fremme Mossleths eget forslag om at bjørnesoner ikke kan bli etablert uten en konsekvensutredning som inkluderer næringsinteresser, jakt og lokalsamfunn. I Fylkesmannens forslag er det tatt hensyn til artens naturlige utbredelse og leveområder, man har her altså tatt høyde for hvor det faktisk FINNES bjørn. I tillegg er det foretatt en solid vurdering ift tap for begge næringer i de aktuelle områdene. Mossleth derimot, har vært helt klar på at beiteinteresser skal prioriteres. Dette er klart i strid med mandatet. At det kan oppfattes som konfliktdrivende når nemnda ønsker å vrake det regionale bestandsmålet for bjørn, oversees totalt. Styret i nemnda har i tillegg nylig stilt seg bak fylkestingets forslag om mindre jerv og gaupe. På bakgrunn av nevnte tapstall fra Fylkesmannen må man kunne stille spørsmål ved om en ny forvaltningsplan skal bygge på et ønske om å få bestandstallene ned når regionen ligger under bestandsmålet for flere rovviltarter? 128 bjørner ble registrert i Norge ifjor, noe som er det laveste antall påvist siden 2009. Bjørnebestanden i Sverige synker, dermed er også Nordland mer avhengig av egen reproduksjon (alder for første reprod. i nord er 5,3 år).

Foruten å mene mye om regionale bestandsmål, har Mossleth også sterke meninger om bestandsmålet for bjørn nasjonalt. «Vi ønsker også et lavere bestandsmål av bjørn på landsbasis. Vi har for mange rovdyr idag» (NRK 9/12-16). Nemndlederen har gjentatte ganger ytret et ønske om mindre rovdyr i landet. Vi minner om at statssekretær Lunde senest 25/4-16 satte fokus på behovet for rolleforståelse som medlem i nemnda. I lys av medieoppslag og sitt virke som nemndleder stiller vi oss kritiske til om Mossleth innehar denne rolleforståelsen.

Også som styreleder i Midtre Nordland Nasjonalparkstyre (MNN) har Mossleth opptrådd kontroversielt. I fjor fremmet hun forslag om å tillate trening av løs hund på tre morløse bjørneunger (forøvrig det siste håpet for etablering av ynglende bjørn i Nordland og mulig oppfyllelse av regionalt bestandsmål). Tross Fylkesmannen og nasjonalparkforvalterens faglige råd ble vedtaket kjent gyldig. Kullet var det første registrerte i Nordland på hele 60 år.

Avslutningsvis- skal man stimulere til mer samarbeid i denne betente konflikten må man unngå skjevfordelingen i hvilke interesser nemndene retter seg mot. NINAs dokumentanalyse for 2013-15 viste at i 12 av 13 tilfeller hvor nemndene vedtok eksterne forslag fra privatpersoner/interessegrupper, ble næring og utmark hensynstatt. I 101 tilfeller var det organisasjoner innen næringsutøvelse og utmarksutnyttelse som var representert. 15 var organisasjoner knyttet til vern av rovvilt. Førstnevnte gruppering kom med flest innspill og holdt også flest innlegg på møtene. I Nordland har ingen interesseorganisasjoner som taler naturmangfoldets og rovviltets sak vært involvert eller deltatt på nemndsmøter. I 21 tilfeller har folk fra næring og utmark fått deltatt. En informant i NINAs evaluering beskriver; «Normalt møter både Bondelaget og Sau og Geit og de er særdeles taleføre og har fått lov til å få en veldig synlig rolle i nemndsmøtene». I lys av dette blir det derfor noe paradoksalt at Mossleth avslutter sitt innlegg med «Forøvrig tror jeg at Naturvernforbundet og jeg har mange felles interesser om en bærekraftig utvikling». Ja, da må man faktisk bli invitert og innlemmet i et samarbeid. Dette har man enda til gode å se.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags