Utfordringene i eldreomsorgen

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevRådmannens framlegging av budsjett og økonomiplan viser at Vefsn kommune, i likhet med andre kommuner, har store utfordringer i eldreomsorgen framover. Dette har vi visst lenge.

I stedet for å styrke kommunenes muligheter til å løse disse utfordringene, gjør regjeringa det stikk motsatte i statsbudsjettet. Forslaget om å fjerne eiendomsskatt på «verk og bruk» vil bety ca. 23 millioner kroner i tapte inntekter for Vefsn kommune. Endringen er foreslått innført fra 2019, med en overgangsperiode på fem år.

Både KS, Kraftkommunenes organisasjon (LKV) og Norske industrikommuner (NIK) anslår en skattereduksjon på mer enn 1 milliard. Finansminister Siv Jensen har slått fast at kommunene ikke får noen form for kompensasjon for inntektstapet. Inntekter som altså er grunnlaget for finansiering av bl.a. helse, skole og eldreomsorg.

Forslaget medfører en omfordeling av skatteinntekter fra kommunene til staten og bedriftseiere. Siden selskapene som betaler eiendomsskatt i dag får redusert overskudd og derfor fratrekk i selskapsskatten, vil dette innebære 100 millioner høyere skatteinntekter for staten. I tillegg vil redusert skatt til kommunen for bedrifter som er hel- eller deleid av staten, bety at staten vil kunne hente ut større utbytte. For eksempel betalte Statnett 220 millioner kroner i eiendomsskatt til landets kommuner i 2016.

Rødt ble representert på Stortinget for første gang i dette valget. I løpet av en måned har Rødt utarbeidet 100 forslag til en helt annen politisk kurs på mange områder enn regjeringa legger opp til. Der er økte inntekter til kommunene en selvsagt prioritering. Det er ute i kommunene folk bor, og det er der velferdstjenestene organiseres og driftes.

Regjeringa vil gi de rike og selskapene mer penger de kan gjemme bort i skatteparadis, slik Panama Papers i fjor og Paradis Papers i år viser. Rødt foreslår heller å øke de frie overføringene til kommunene med 12 milliarder, pluss en del øremerkede midler. Dette gjøres ved å øke inntektsskatten for høye inntekter og skatten som betales av utbytte fra selskaper.

Ingen inntekter under 600.000 kr. får økt skatt. Inntekter fra 600.000 kr. til 750.000 kr. får 1.600 kr. mer i skatt. Så øker den til 8400 kr. for inntekter opp til 1 million og øker kraftig for de som tjener over 1 million.

Mens den jevne nordmann ville fått straff hvis skatten ikke ble betalt, kan selskap unngå skatt helt lovlig ved å utnytte svakheter i systemet. Dette er tyveri fra fellesskapet. Ved å ta inn en del av disse pengene gjennom økt beskatning kan vi styrke fellesskapet og velferdstjenestene.

Vi vet selvsagt at dette ikke vil bli vedtatt av Stortinget, men det viser at en annen politisk kurs til det beste for det store flertallet av oss er fullt mulig.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags