«Når de små kommunene presses økonomisk vil de til slutt gi etter – Det er tydeligvis slik strategien er lagt opp»

Camilla Hestvik. Ikke særlig overbevist.

Camilla Hestvik. Ikke særlig overbevist. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDet merkes at det er valgkamp når Monica Mæland prøver å nå fram til lokalpolitikerne i Nordland med gode lovord for hvilke fordeler kommunesammenslåing vil kunne gi oss i små kommuner. Ved hjelp av flertallsargumenter og sin bruk av henvisninger til hva forskere har kommet fram til som «ikke er bra» kunne hun like gjerne snakket til et lite barn i sitt forsøk på retorisk overbevisning.

Forundringen over bruk av nedlatende språklige virkemidler lagt til side kan en ta for seg innholdet. Det er lett å framstille sammenslåing av små kommuner til større enheter og regioner som positivt. En trenger bare utnytte folks redsel for at Nordland skal bli avfolket, og hus og tettsteder stående brakke.

Så lenge en styrer det mot at dette er den eneste og beste måten å forhindre noe slikt og i samme slengen tar med masse tall, vil en raskt få de mest lettskremte med på tonene, eller hva? Men det frekkeste må være påstanden av at dette ikke er med på å sentralisere, men styrke oss. Har en fått med seg avstandene og realitetene mellom kommunene en nå har i Nordland?!

Så lenge vi ikke har en utbedret kollektivtransport av mennesker og gods, vil en fremdeles ikke kunne kople kommunene sammen på den måten en ser for seg. Vi trenger at Regjeringen tar Nordland og Nord-Norge på alvor når det gjelder Nord-Norgesbanen. Å sette årsverk mot årsverk opp imot hverandre hjelper også lite. Vi trenger dem alle, uansett om en trives best med tall eller mennesker. Folk trenger å kunne livnære seg på det de vil arbeide med.

Arbeidsplassene er ikke bare der for at arbeidskjøper skal kunne styre hvor en skal plassere arbeidsselger. En må også trives i små kommuner, ikke bare holde seg i live økonomisk hvor en blir plassert etter hva folk som tjener mer enn godt nok mener arbeidsfolket skal kunne nøye seg med. Få faste og hele stillinger til oss som jobber med barn og eldre, syke og unge, og gi oss 6-timersdag med statlig lønnskompensasjon, da snakker vi! Vi har folk som vil jobbe, men ikke faste arbeidsplasser, noe dere kaller «frivillig deltid og løsarbeid»?

Jeg ser de arbeidslystne komme og gå, men de søker mot trygghet andre steder når økonomien i kommunene presser ned stillingene slik at det ikke er mye å livnære seg på. Vi har folk for hvert årskull som vil bo og arbeide her, men det er ikke noe å hige etter når utdanningstilbudene får dem inn til byene hvor de da ofte bosetter seg. Vi trenger ikke sammenslå oss, vi trenger å styrkes.

Folk har ofte behov for trygghet og menneskelig sosial kontakt som gjør at en føler seg sett og hørt når en trenger hjelp. Ikke en stengt dør med henvisning til andre måter å få ordnet saken på. Vi har fremdeles tenner som må holdes ved like, barn som skal i barnehagen før påbegynt arbeidsdag og elever som skal kunne reise trygt til klasserommet sitt. Vi har avstander mellom oss i reisevei, men det er ikke avstander i hjertevarme for andre, for slik som en framstiller det er det hovedsakelig naboer som ikke vil samarbeide og som tviholder på sin identitet. Det er grovt nedlatende mot oss.

Vi har allerede pågående saker hvor vi blitt satt opp mot hverandre. Som et eksempel er plasseringen av sykehus på Helgeland med på å splitte, og det er ikke på grunn av dårlig naboforhold, men på grunn av at folkevalgte og eksperter tenker mer på overskytende økonomi på papiret, enn på pasientenes behov for å ha trygge tjenester tilgjengelig FOR ALLE. Vi blir splittet av redsel og utrygghet, dermed satt opp imot hverandre på grunn av plasseringer av nødvendige tjenester og tilbud, og en snakker om å ta opp nabopraten?

Vi trenger ikke ta opp «noen god naboprat», vi trenger folkevalgte og fagpersoner som ser behovene våre, for det står fjell og hav imellom oss, ikke hjerterom. Men det blir til krangel når en er nødt til å slåss seg fram og opp for å bli hørt, og da blir det om å gjøre å rope høyest. For vi må bli hørt! Vi må få samlet Nordland i kampen for oss, ikke mot hverandre.

Det er så unødvendig. Nordland har som med resten av landet oppegående folk, så ikke undervurder oss med å komme med «forskere mener dette ikke er bra». Nei, vis oss annet enn tall hvor små kommuner ikke er gode nok, for hvor får en ikke møtt folk en kjenner på butikken og alle hilser? Hvor en kjenner hverandre og kan støtte opp om lokale bedrifter og mennesker? Hvor identitet og kultur ikke bare handler om tilbakeblikk til fortiden, men hva som holder oss sammen.

Vi kan bygge mye bare av det, men det er skjørt. Små kommuner er full av hjerterom for naboer og egne, så lenge de ikke blir presset til kamp av større kommuner og etater om det en trenger. Når små kommuner må se på at de velferdstjenestene de har som tannlege, politi, jordmor, psykiatri og så mye mer, flyttes inn mot de større kommunene og byer, vil de da gi etter for dere? Når en plukker vekk tjenestene du snakker så fint om Mæland, bit for bit, til det bare er smuler av det igjen, vil en da si det er den «gode nabopraten» som førte til sammenslåingen?

Det er ran av ressurser fra Nordland som fører til dårlig økonomi for oss. Det er kutt i statlige overføringer som fører til dårligere økonomi for oss. Det er når dere plukker vekk det vi trenger som gjøre det vanskeligere å bo i små kommuner hvor en kutter ned på allerede pressede budsjett. For vennlighet har vi mye av, Mæland, og nabopraten kan være veldig god. Vi er ikke ville og usiviliserte huleboere som bor her, og vi klubber ikke ned nabokommunen, så at det handler om vår uvilje som må justeres er manipulerende. Så lenge dere spiller på å stryke oss ved håret når dere trenger oss og snakker varmt om ting som dere ser på som besparende økonomisk, hvor en legger ansvaret på kommunene å selv ordne opp.

Samtidig som en tapper oss for ressurser og økonomiske rettigheter, blir vi naturligvis vrange. Hva annet er det å forvente? Det er ikke mye tillit som kommer av sånt og det finnes langt hardere ord om det. Men det går på folkemunne og passer kanskje ikke på trykk. Såpass fin kan jeg være for deg i dag «nu når sola varma oss så fint hær i Nordland».

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags