Det eneste som er på tur til gamledager, Trond Helleland, er din arrogante holdning

Av
DEL

LeserbrevI Brønnøysunds avis kunne en lese at Helleland mener Senterpartiet roper «Ulv, ulv!» når de kritiserer sentraliseringspolitikken. Rødt ser også denne sentraliseringspolitikken som aktivt blir ført. Ja, hva er det vi egentlig syter for her ute?

Skal en egentlig ta debattinnlegget til Helleland seriøst? For det virker mer som et forsøk å få fokuset vekk fra elendig politikk ved å poengtere hva som var verre før med de rødgrønne og mot de egne, magre reformene en kunne finne til trøst. Folket som bor ute i distriktene ser ikke bare tall, men realiteten. Med og uten bunaden eller kofta på så lever vi i det. Og er det en ting som mange er lei av må det være den ovenfra og ned holdningen fra enkelte politikere når grasrota sier ifra. Den arrogante holdningen som tilsier at vi får de almissene vi egentlig bare skal være fornøyd med etter Høyre i regjering de siste 6 årene, for det var visst verre før.

Distriktene skal ikke være «husmenn» i Norge! De ambulerende tilbudene en får her ute er ikke alltid så mye å skryte av, og det handler om økonomi i flere ledd. Fra barnehage til eldresenteret. I skolen og til utdannede fagfolk i trygge og faste stillinger. Det er en gjennomgående mangel på evne og vilje til å se at det er flere områder som berøres før en begynner med brannslukking og sammenslåing. Det som Høyre kaller «effektivisering».

Når helsepersonell går på små deltidsstillinger og utdanningstilbudene skjæres ned, er det ikke rart vi mangler fagfolk som bor her. Ambulerende tannhelsetjenester og overføringer av utgifter på privatpersoner er ikke fullverdige tilbud! Når sykehus blir en pågående usikkerhet og nedskjæringspost, er det ikke rart folk reagerer. Når en snakker om verdiskaping i distriktene, men ikke ser to ganger på kvotesystem og leveringsplikt, er det rart folk reagerer på at verdiene blir hentet ut av ressursene våre, men ikke ført opp på kartet? For fiskeren OG bonden.

Politireform med ambulerende politi, opp til et par dager i uka, men uansett kan en altså dra frem flere politifolk per innbygger. Det hele er så absurd og listen er lang, og det er dette folk lever med. Så la oss nå se på hvor pengene går inn når de har blitt «effektivisert» bort fra oss.

En kan snakke om lønnsomme arbeidsplasser så mye en vil, men så lenge en driver med en politikk som er mest lukrativ for store kommersielle selskap, der de små bedriftene knuses i konkurransen, vil det ikke være mer lønnsomt for andre enn for de som allerede har mest. Så lenge en gir skatteletter til de rike og samtidig kutter i velferdstjenester og ytelser for folk, er det ikke annet enn et nedlatende syn på den allmennes intelligens. Og når en samtidig setter grupper opp mot hverandre ved å peke på flyktninger, fattige, syke og eldre er det lett å få fokuset på hvor vi må kutte når en truer med økt arbeidstid og redusert rett til sykepenger.

Så lenge Norge kan bruke milliarder på angrepsfly, lar store selskap slippe unna skatt og pleie forholdet til rikfolk, er det ikke rart regjeringen ser at de må kutte. En har jo ikke råd til annet.

Det er som å pine seg igjennom en lang episode av «Luksusfellen», der hovedpersonen har prioritert fest og privatfly hver eneste dag i snart 6 år, og dagene derpå ser at en må unnlate innbetaling på regningene. Samtidig som en ber resten av husholdningen om å bare spise kneippbrød med smør på og slutte å syte. En får jo brød og smør tross alt! En sørger for billig arbeidskraft fra andre land via EØS-avtalen og setter arbeidsfolk opp mot hverandre ved å øke konkurransen og privatisering av strøm, jernbane og produksjon. Det er en jevnt ut usolidarisk avtale, både for folk og familier i inn- og utland, men viktig for de som vil ha badet vasket billig og mer frihet og lønnsomhet for bedriftene.

Det merkes ute i distriktene at det ikke går mer enn høyst nødvendig inn på at vi har de velferdstilbudene en nødigst skal ha ifølge tall og statistikk. Men da kan en spørre om det inntrykket Helleland har til folket kun er basert på et nedlatende og lite innsiktsfullt syn på at folket selv ser de har behov for, og trenger? Marie Antoinette fikk et rykte plantet på seg for å snakke om kake når folket mangler brød. Vi vil ikke bare ha kake og brød, vi vil ha hele bakeriet, og det vil være et framskritt inn i fremtiden fra samfunnet vi en gang hadde.

Er det noe som blir som gamledager er det politikken som fører til at vi blir husmenn i eget land.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags