DNA, skaperens fingeravtrykk

Av
DEL

Leserbrev Det er nå over 60 år siden Watson og Crick konstruerte den berømte modellen av et DNA-molekyl. Det var ingen enkel sak. Da de var kommet godt i gang, stoppet det opp . Det var noe som ikke stemte, og de skjønte ikke hva det var .

En dag kom Watson innom laboratoriet til sin samarbeidspartner – Wilkins – i London, hvor Rosalind Franklin drev på med sin avanserte fotografering av den levende celle og DNA, noe som ingen andre hadde gjort før. Uten Rosalinds tillatelse viste Wilkins ett av hennes foto til Watson. Det fortelles at Watson ble helt stum av det han så. Fotoet viste nemlig at dette molekylet hadde form som en spiral. Dette så Watson, og dermed falt alt på plas . Modellen av DNA ble dermed fullført .

Ti år senere fikk Watson , Crick og Wlikins sine nobelpriser i medisin. I mellomtiden døde Rosalind Franklin av kref . Under sitt nobelforedrag nevnte Watson så vidt Rosalind Franklin - nærmest i en bisetning.

Vi kan trygt si at oppdagelsen av DNA-molekylets funksjon skapte et tidsskille i moderne biologisk forskning. Siden er det gjort store framskritt i forskningen av den levende celle. I 2013 ble nobelprisen i medisin tildelt tre forskere for sine oppdagelser av Den levende celles transportsystem. Men vi bør særlig merke oss nobelprisen i kjemi for 2015. Den gikk til Thomas Lindah , Paul Modrich og Aziz Pancar for deres forskning på DNA-reparasjoner. I en kort orientering heter det: En av hovedfunksjonene til DNA-reparasjoner er å passe på at det IKKE oppstår mutasjoner i arvematerialet. Det vil si at livet selv motarbeider muligheten for mutasjoner! Dette er nye toner som man bør merke se . Det som imidlertid nå etter hvert har begynt å vekke forskernes store oppmerksomhet, er spørsmålet om hvor all den informasjonen kommer fra som er nedfelt i et hvert DNA-molekyl? Man pleier å sammenligne dette molekylet med et bibliotek. Kunnskapen i et bibliotek finnes i bøker , og bøkene er skrevet av mennesker. Når vi da vet at alle former for liv er beskrevet i dette DNA-molekylet, hvor kommer da all denne informasjonen/kunnskapen fra?

Alle former for liv har sitt eget DNA – og blir formet etter den oppskriften som finnes der. Hvert menneske har sitt, alle dyrene har sitt. Det samme gjelder fuglene, fiskene , plantene og trærne. Ja til og med hver eneste amøbe og bakterie har sitt spesielle DNA. Det finnes i alle store livsformer og i de små. Det finnes over alt hvor liv forekommer. Det finnes på de høyeste fjell og på havets bunn. Bakterier på de største havdyp – 10 000 m under havets overflate – har sitt DNA, tilpasset for sin spesielle oppgave der nede på havets dyp. Vi gjentar da spørsmålet: Kan all den kunnskap som er kodet inn i alle disse forskjellige DNA-molekyler oppstå av seg selv? Enhver får svare for seg. Men jeg tror det ikke.

Det å stå fram og hevde noe slikt, kan få konsekvenser. Du kan miste jobben hvis du som forsker mener at det står en skaper bak alt liv. Slik er det i USA. Men noen er da modige nok til å hevde det de mener er rett. Her i landet må nevnes professor emeritus Dr. Kjell Tveter ved Oslo Universite . Han har kommet ut med boken «Livet , skapelse eller tilfeldighet « Boken vakte stor oppmerksomhet i en del kretser, men ble fortiet i de store media - fordi forfatteren hevder at bak det komplekse livet og bak livets opprinnelse må der være en skaper.

For at liv skal kunne skapes, kreves det informasjon / kunnskap. Denne informasjonen finner man i DNA-molekylet. En vel ansett engelsk matematiker. Fred Hoyle , gjorde beregning på muligheten for at Liv kunne ha oppstått ved en tilfeldighet. Han fant ut at sannsynligheten var som en mot en med 40 000 nuller ba , og erkjente da at bak det komplekse livet måtte det være en skaper ..Antony Flew , professor i filosofi med 30 bøker bak seg , flere med forsvar av ateismen , erkjente at det måtte stå en høyere makt bak det komplekse livet og oppbygningen av den enkelte celle . Hans siste bok heter da «There is a G0D» . Siden betraktet han seg selv som agnostiker . Eksemplene her er hentet fra Kjell Tveters bok .

Albert Einstein var i sine unge dager en overbevist ateist . Senere ble han nok betraktet som agnostiker . På sine gamle dager – etter å ha funnet ut hvor fininnstilt alle naturlovene måtte ha vært for at Universet kunne ha oppstått og bli opprettholdt - uttalte han følgende : «En ateist er som en slave som kjenner tyngden av sine egne lenker» .

Til sist tar jeg med legenden om Vismannen og fattiggutten , som var viden kjent for sine gode svar . Vismannen hadde hørt om denne gutten og ville prøve om dette var sant . Så skjedde det at de møttes på veien en dag . Vismannen rakte fram hånden med et stort , amerikansk eple og sa : Hvis du kan si meg hvor Gud er , skal du få dette fine eplet . Uten å nøle et øyeblikk svarte gutten : Hvis du kan si meg hvor Gud ikke er , skal du få to epler !

Denne legenden forteller oss noe vesentlig .

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags