Petter Dass og Knut Hamsun, to hestkuker?

TUSENÅRSSTED: At Petter Dass-museet på Alstahaug er Nordland fylkes tusenårssted kan ha falt kultureliten i Bodø tungt for brystet, påpeker skribenten.

TUSENÅRSSTED: At Petter Dass-museet på Alstahaug er Nordland fylkes tusenårssted kan ha falt kultureliten i Bodø tungt for brystet, påpeker skribenten.

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Leserbrev

I 1999 foregikk det en skarp kamp i Nordland om hvor fylkets 1000 års-sted skulle ligge. Finalister var Hamsun-sentret på Hamarøy og Alstahaug. Fylkesadministrasjonen med fylkeskultursjef Aaslaug Vaa i spissen, gikk sterkt inn for Hamarøy. Men som kjent vant Alstahaug og Petter Dass avstemmingen i fylkestinget. Men det er ingen tvil om at Bodø-miljøet var ytterst skuffet over resultatet, og det ble hvisket mye stygt i krokene om denne Petter Dass. Hvem var han nå egentlig denne gamle reaksjonære presten?

Det er jo mulig at det er dette såret som ennå ikke er grodd hos kultureliten i Bodø, når de nå går til frontalangrep på Petter Dass og fratar han enhver ære. En skikkelig hestkuk var han som snakket stygt om både samer og hekser og prediket et budskap som aldeles ikke holder mål – i 2016. Men det kan så menn hende at den skarpe ordbruken er uttrykk for samme drivkrefter som når barnehagebarna fnisende roper; «bææsj».

Kampen i fylkestinget i 1999 sto altså mellom Petter Dass og Knut Hamsun. Og hvis Petter Dass på bakgrunn av det han skrev skal kalles hestkuk, hva skal vi da kalle Knut Hamsun som heller ikke snakket spesielt vakkert om samer. Ja, han snakket vel ikke spesielt vakkert om noen, bortsett fra overmennesket som skal herske. Herren til hest. Føreren.

Eller som hen skrev i sitt «Himmelbrev til Byron»:

«Nu, Ridder, er Tiden at komme tilbage.

Vort Liv smittes ned af Arbejderkrapyl,

Af Fredspratets Plage,

Af Kvindesagshyl.

Vor Jord ble den lumreste Ulyds Asyl.»

Det ligger ganske mye av et program i disse linjene. Ordet nazisme var ikke oppfunnet da dette ble skrevet. Vi får derfor nøye oss med å si at det var en reaksjonær drømmers opprør mot alle utslag av det moderne demokratiet som vokste opp rundt ham, som han ikke forsto, og som han avskydde hele sitt liv.

Personlig kunne jeg godt tenke meg å kalle en sånn mann en hestkuk. Men hva skulle nå egentlig en sånn karakteristikk tjene til? Ville det bringe større klarhet i spørsmålet; hvem var egentlig Knut Hamsun? Neppe. Georg Brandes slo i en av sine «Strøtanker» fast: All kunst er uttrykk for en livsanskuelse.

Hamsuns kunst er uforlignelig. Hans evne til å skape liv og fortrylle sine lesere, er fabelaktig. Men vi bør passe oss for å la hans kunst – som et uttrykk for en livsanskuelse – prege vår livsanskuelse. Da er det fare på ferde og vi er ille ute. Krigen ga oss en kur mot Knut Hamsuns meninger. Men det norske folk sluttet vel aldri allikevel å glede seg over Hamsuns kunst.

Den samme raushet og analytiske klarsyn bør også komme Petter Dass til gode. Det ville vært merkelig, ja ganske skremmende egentlig, om alt som ble skrevet mot slutten av 1600-tallet skulle holde mål i dag. I den utstrekning Petter Dass var et monster eller en hestkuk, så var vel det fordi embetsmenn på den tiden var monstre og hestkuker, sett med våre øyne.

Petter Dass var helt sikkert ikke noen kombinasjon av Jesus og Einar Gerhardsen. De sosialdemokratiske likhetsidealene hadde kummerlige kår for 300 år siden. Fredrik IV innførte eneveldet i Danmark/Norge da Petter var 13 år, og den siste heks ble brent i Norge det året Petter Dass ble prest. Hun ble sikkert dømt av Petters standsfeller. Demokratiske tanker var bare en drøm hos de dristigste.

Nordlands to største forfattere var kanskje hestkuker. Men de var allikevel våre to største forfattere. Ikke alt de skrev bør inn i den norske kanon. Men de bør være der, og der vil de møte mange notoriske horebukker og alkiser. Horebukker og alkiser som til tross for sine mange svakheter og utskeielser, har skapt stor kunst og mye glede for oss alle.

Martin Jøsevold

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags