"Vår ambisjon i Øyfjellet Vindpark er å skape positive virkninger for både folk og næring i Vefsn"

Av
DEL

LeserbrevFørst vil jeg si takk til alle som tok seg tid til å slå av en prat med oss i Eolus da vi arrangerte «åpent hus» på Kulturverkstedet i forrige uke. Vi fikk både positive og negative tilbakemeldinger, og hadde mange gode diskusjoner. Selv om vi ikke er enige på alle punkter, så er det alltid smart å bryne meningene sine på noen som ikke mener det samme som seg selv.

Jeg skal i dette innlegget kommentere noen av påstandene vi fikk snakket om.

Vår ambisjon i Øyfjellet Vindpark er å skape positive virkninger for både folk og næring i Vefsn.

Vindparkens viktigste bidrag vil bli mer produksjon av fornybar kraft. Tilgang på, og behov for ren kraft kommer bare til å bli viktigere i fremtiden. Norge trenger mer fornybar energi.

Øyfjellet er et prosjekt hvor vindkraften går direkte til industriproduksjon. Aluminiumsverket i Mosjøen står alene for 2,5 prosent av Norges totale strømforbruk, og ser for seg en 15 prosent økning i produksjonen innen 2026. Når vindparken er i drift innen utgangen av 2021 vil vi produsere 35-40 prosent av strømmen Alcoa trenger.

«Men strømmen går jo ikke til Alcoa, den går til Tyskland, så får vi kullkraft tilbake» var en påstand som ble gjentatt i ulike former på Kulturverkstedet. Dette er en misforståelse. Det er ikke fysisk mulig at det skulle skje. Elektrisk strøm går korteste vei til forbruker, og produksjonskilder nært forbrukerne bidrar til å effektivisere nettdriften med mindre tap i nettet og mindre behov for å bygge nett- og transformatorkapasitet. Det er selvfølgelig ingen garanti for at strømmen vi produserer ikke finner veien gjennom linjenettet til andre forbrukere enn Alcoa, men Alcoa er den største forbrukeren, og vil følgelig ta majoriteten av strømmen som kommer inn til trafostasjonen i Marka.

Påstanden om at «fjellområdene havner i tyske hender og vi mister råderetten» har også versert i forskjellige former i media, den kom også på Kulturverkstedet. Dette er også en misforståelse. At en vindpark – eller en hvilken som helst annen bedrift – har utenlandske eiere betyr ikke at innbyggere, grunneiere, kommune, fylke og stat mister sin råderett over området. Øyfjellet vindpark har ikke kjøpt en kvadratmeter eiendom, men det er inngått leieavtaler med alle grunneiere om at arealet skal benyttes til kraftproduksjon. Hvordan arealet skal utnyttes er omtalt i Miljø-, transport- og anleggsplanen (MTA-planen) som i disse dagene ligger hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til behandling. Dersom noen ønsker å endre noe i området etter at MTA-planen er godkjent, så må det sendes søknad til NVE som deretter vil gjennomføre høringsrunder i henhold til norsk forvaltningspraksis. Råderetten er altså fremdeles i Norske hender.

En av påstandene som både vindkraftmotstandere og -tilhengere kan enes om, er at vindkraftutbygging krever naturinngrep. Omfanget og konsekvensen av inngrepene er vi nok ikke enige om. Alle utbygginger av infrastruktur vil i større eller mindre grad påvirke miljøet og naturen rundt oss. Vårt konsesjonsområde er 55 kvadratkilometer, 3% av Vefsn kommune (1.849 kvadrat­kilometer landareal). Arealet som blir direkte berørt av utbyggingen er 0,85 kvadratkilometer, altså bare 1,5% av konsesjonsområdet. Da konsesjonssøknaden ble sendt inn, var det med forslag om opptil 109 turbiner. I forhold til konsesjonen, som fikk en enstemmig positiv uttalelse i kommunestyret og er stadfestet av Olje- og energidepartementet, så har vi redusert arealinngrepet med ca 25% samtidig som vi kan installere 21% mer effekt (før 330 MW, nå 400 MW). Den største endringen vi har gjort er at det nå ikke skal bygges turbiner på delområde Øyfjellet. NVE stiller strenge krav til landskapstilpasning og arrondering, og utbygger blir tett fulgt opp gjennom byggeprosessen. Vi mener dessuten at veinettet som etableres i vindparken vil føre til at flere mennesker kommer seg oftere ut, og dersom Helgeland Skylift realiserer sitt prosjekt, vil vi kunne lage helt unike sykkel- og skiopplevelser i området.

Avslutningsvis vil jeg kommentere avtroppende kommunepolitiker Carola Karl Urvik sitt begrep «energivandaler». Jeg har ikke hørt det før, så det er en ny vri på «vindkraftmafia» og «vindkraftbaroner», og jeg går ut fra heller ikke denne tittelen er positivt ment. Min tolkning er litt annerledes; vindkraft er relativt nytt i Norge, og det ligger jo i vår natur å være skeptisk til det som er nytt og ukjent. Jeg er rimelig sikker på at de første som bygde vannkraftverk, la fosser i rør, demte opp elver og vassdrag og bygde kraftlinjer på kryss og tvers over innmark og utmark også ble karakterisert som vandaler og det som verre var. Men hadde det ikke vært for disse pionérene med arbeidslyst og investeringsvilje ville samfunnet vårt sett ganske annerledes ut.

«Ørjan, du kommer til å angre på dette når du sitter på gamlehjemmet» var det en som sa til meg sist torsdag. Jeg tror ikke det. Norge skal – og MÅ – i årene som kommer erstatte store deler av fossilt energibruk, og alt fra bygg og industri til transport på land, vann og i lufta skal elektrifiseres. Norge vil trenge opptil 70 % mer fornybar kraft. Det er et svært viktig poeng, som ofte blir helt oversett. Skal Norge lykkes med det grønne skiftet, trenger vi all den fornybare energien vi kan få og det krever utbygging av alle former for fornybar energi.

Vi i Eolus ønsker å være en del av den løsningen.



Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags