Øyfjellet vindkraftverk – starta i feil ende

Av
DEL

LeserbrevDe første meldingene om det planlagte vindkraftverket i Vestfjella og Øyfjellet kom i 2011 så vidt jeg husker. Det var en lokal gruppe som startet det som ble kalt «Øyfjellet vindpark AS». Allerede her aner vi det som skulle bli varemerke for dette prosjektet; start i feil ende, etterfulgt av eventyrlige framstillinger om alt det gode som dette prosjektet ville føre med seg.

En naturlig og ansvarlig start ville være å undersøke om det var mulig å gjennomføre prosjektet, med de lover og regler som finnes, og med den virksomheten som allerede var etablert i fjellområdet, og som har røtter flere hundre år tilbake. Før de gikk i gang.

I dette tilfellet var det også en snedig start: Å søke om to områder samtidig, Reinfjellet og Øyfjellet. For så å spørre den samiske reindrifta hva som var verst. Deretter ble det framstilt som om samene var enige om at vindkraftanlegget måtte ligge på Øyfjell-siden. For samene fortonte valget mellom de to områdene seg, som et valg mellom å skyte seg i høyre eller venstre bein.

De åpenbare hindringene er Grunnlovens § 108 som gir samisk kultur og reindrift særlig beskyttelse, med trekkveier over området som har sterk juridisk lovbeskyttelse. Norge har også ratifisert ILO 169 – en internasjonal konvensjon om urfolks rettigheter. En undersøkelse også blant reiselivsaktører, turlag, jegere og fiskere, ville antakelig avsløre at plan og bygningslovens definisjon av planområdet (Landbruk, Natur, Friluftsliv, Reindrift) neppe lot seg konvertere til Industriområde.

Men nei – i stedet kontaktet de Eolus AB i Sverige, som har som forretningskonsept å ta på seg slike oppdrag, få en konsesjon, og deretter selge den til høystbydende. Og nettopp det har skjedd: Gjennom en rekke konsekvensutredninger, utført på bestilling og med betaling av Eolus, søker de konsesjon hos NVE som er kjent for å ytterst sjelden avslå noe sånt. Riktignok ble det anket til OED, og konsesjonen ble stadfestet derfra, men med en stor hake: Det er en rekke vilkår som må oppfylles, før konsesjonen er gyldig.

Men det har ikke hindret Eolus og den lokale Øyfjellet vindpark-gruppa, å legge det fram som om alt er på stell, Alcoa skal få kortreist kraft fra fjellet, det skal bli næringsutvikling, masse nye arbeidsplasser og framtidens utvikling av Alcoa er sikra med Øyfjellet vindkraftverk. Nå har det aldri vært mangel på stabil vannkraft i denne regionen, og det er et stort kraftoverskudd i Nordland. Hva et vindkraftverk med sin ytterst ustabile produksjon vil føre til av positive ting er en gåte.

Naturvernforbundet har i halvannet år bedrevet folkeopplysning om dette prosjektet, som har ført til, i likhet med mange andre steder med vindkraftplaner som blir tredd ned over huet på folk: En sterk polarisering i lokalsamfunnet. Der utbyggerne tar alle midler i bruk, for dette handler hverken om nye arbeidsplasser, mangel på strøm, næringsutvikling, utslippsfri elektrisitetsproduksjon, eller det grønne skiftet. Det handler kun om penger, i en størrelsesorden som gjør at de fleste hensyn hives over bord. Eolus har nå en intensjonsavtale med tyske Aquila Capital, om å overta prosjektet etter hva media opplyser for ca. 4,5 milliarder. Eolus skal administrere byggingen. Men denne avtalen trer i kraft først når MTA er godkjent (Miljø Transport Areal) og når vilkårene fra OED er oppfylt. Ingenting av dette er på plass, tvert imot er det en rekke innsigelser mot MTA-planen som ligger hos NVE på femte måneden.

Eolus følger nå standard prosedyre, og lover befolkningen lysløype, varmestue og diverse goder dersom de får bygge vindkraftverket. Kommunen prøvde for et års tid siden å søke OED om å starte på anleggsveien, «..så får vi ta erstatningssakene etter hvert,» Fikk kontant nei. Så søkte de OED om at området (55 kvadratkilometer) skulle bli Statlig arealplan, fikk nytt nei i mai.

Rett før valget søkte kommunen på nytt, men fikk svar fra OED om at det måtte det nye kommunestyret søke om. Etter min mening et klart nei – igjen. Nå har planutvalget vedtatt dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Fra LNF-R for å etablere Industriområde. Det siste krampaktige forsøket, er å ruste opp den kommunale veien opp gjennom Tverådalen. Betalt av Eolus og med standard til transport av de gigantiske turbinene. En «opprustning» som vil rasere hele dalen oppover, og som neppe får utslippstillatelse i og med at elva garantert blir skadelidende.

At det står penger på spill for den opprinnelige gruppa som kaller seg Øyfjellet vindkraft er åpenbart. For meg er det like åpenbart at denne gruppa ser ut til å ha lange tentakler i kommunalt styre og stell. Prosessen i kommunen virker overmoden for et eksternt kontrollutvalg.



Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags