Øyfjellet vindkraftverk og gjennomgang av miljøfaglig grunnlag for gitte konsesjoner

Av
DEL

LeserbrevJeg viser til brev til Olje-og Energidepartementet OED og Klima- og miljødepartementet KMD fra Den Norske Turistforening DNT, Norges Naturvernforbund NNV og Norges Jeger- og Fiskeforbund NJFF datert 28.06.2019 med overskrift «Krever gjennomgang av miljøfaglig grunnlag for gitte vindkraftkonsesjoner». Brevet omfatter generelt vindkraftanlegg der konsesjon er gitt og der bygging ennå ikke er igangsatt.

Gjennom de siste ca 8 år har jeg arbeidet med vindkraftutbygginger flere steder men hovedsakelig med Øyfjellet-prosjektet ved Mosjøen – der jeg har utredet fagfelt bl.a. Naturmangfold og Friluftsliv. Mine referanser er i hovedsak knyttet til Øyfjellet-prosjektet, og jeg har derved ikke et faglig grunnlag til å kunne kommentere andre vindkraftprosjekter. Jeg skriver denne kronikken som biolog med lang felterfaring fra Nordland og som mangeårig DNT-medlem.

Etter at konsekvensutredningene for naturmangfold og friluftsliv mv i Øyfjellet forelå i 2013, ble disse – sammen med konsesjonssøknaden – sendt ut på høring i januar 2014. Det framkom i høringsprosessen ingen vesentlige nye faglige opplysninger verken fra fagmyndigheter, faginstitusjoner eller organisasjoner til disse konsekvensutredningene. Det er ikke framlagt rapporter, undersøkelser eller andre opplysninger i de 5 år som er gått etter at konsekvensutredningen om naturmangfold ble framlagt. Det foreligger derved ikke et faglig grunnlag som gjør det nødvendig å revurdere konsekvensutredningen.

Et hovedpoeng i brevet fra DNT, NJFF og NNV er henvisningen til FN-Miljøpanels siste rapport «GEO-6», og at bygging av vindkraftverk: «innebærer betydelige arealinngrep og potensielt store naturødeleggelser». FNs naturpanel advarer mot at naturmangfold forsvinner i stort tempo og at nedbygging og habitatsødeleggelse er hovedårsaken til det eskalerende arts- og naturtapet.

GEO-6 er foreløpig siste ledd i en lang serie av tilsvarende utredninger og representerer et vesentlig bidrag i forhold til kunnskapsinnhenting om globale økosystemer, biologisk mangfold, helse, klima mv. GEO-6 dokumenterer en vært alvorlig situasjon og fokuserer viktige tiltaksområder – spesielt i forhold til forurensning og klimatiltak. GEO-6 må sees i sammenheng med FNs klimapanel IPCC og FNs bærekraftmål der mål nr 7 lyder: «Sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris for alle", og der delmål 7.2 lyder «Innen 2030 betydelig øke andelen fornybar energi i verdens samlede energiforbruk». FNs bærekraftmål nr 7 anerkjenner vindkraft på lik linje med vannkraft og solenergi; «Løsningen er fornybar energi som vannkraft, vindkraft og solkraft. Fornybar energi er bærekraftig».
I dette perspektivet er det feil perspektiv å se FNs miljørapport (GEO-6) i en motsetning til produksjon av fornybar energi generelt og vindkraft spesielt.

Parisavtalen er ratifisert og forplikter Norge til å oppnå målene i denne avtalen. Regjeringen tar sikte på felles gjennomføring med EU for å nå klimamålene for 2030. Dette gir et forpliktende og forutsigbart europeisk regelverk for å gjennomføre det norske målet om 40 prosent reduksjon i utslippene av klimagasser.
Statnett leverte den 19. mars 2019 rapporten «Et elektrisk Norge – fra fossilt til strøm». Elektrifisering er grunnleggende for å få til reduksjoner i norske klimagassutslipp. Erstatter vi det meste av dagens fossile energibruk med elektrisitet, får vi en økning i kraftforbruket på 30-50 TWh per år. Med en tilsvarende vekst i fornybar kraftproduksjon, gir dette en halvering av klimagassutslippene i Norge. For å nå nullutslipp i energisystemet kan produksjon av hydrogen føre til ytterligere 40 TWh. Statnetts hovedpoeng er at fremtiden er elektrisk, og at den utviklingen vi ser nå viser at elektrifisering går raskere enn noensinne.

Brevet av 28. juni synes å sette likhetstegn mellom «uberørt natur» og «biologisk mangfold». Med referanse til Øyfjellet, finner vi her et «uberørt» område med – i hovedsak – et svært artsfattig område med lav biologisk diversitet / mangfold, lav produktivitet og liten variasjon i naturtyper. Selve konsesjonsområdet er på ca 48 kv km, men nedbygd areal som følge av veier, tårnfundamenter og oppstillingsplasser vil være ca 850 daa eller ca 1,5 prosent av konsesjonsområdet. Et viktig poeng her er at antallet turbiner er redusert fra 109 i konsesjonssøknaden til 75 i det mest aktuelle alternativet der selve Øyfjellet / Stortuva er unntatt for vindturbiner og derved blir liggende som i dag. Reduksjonen i antallet vindturbiner reduserer arealinngrepet til veier, oppstillingsplasser mv tilsvarende.

Ut fra de undersøkelser som foreligger, er konklusjonen at Øyfjellet-området er et område som er typisk for store deler av ytre Helgeland, og at området representerer naturtyper som er meget vanlige på Helgeland. Selv om området framstår som «uberørt», er det biologiske mangfoldet meget lavt – med noen viktige unntak som vil bli unngått ved lokalisering av vindturbiner. Jeg har også erfaring fra feltundersøkelser i Lomsdal-Visten nasjonalpark der vi finner store arealer med de samme naturtypene som går igjen på Øyfjellet. Vi finner på Øyfjellet svært få «rødlistearter» (ingen kritiske) og ingen rødlistede naturtyper. Det foreligger derved en lav risiko for at viktige naturtyper og rødlistearter vil bli redusert eller forsvinne fra regionen. I Lomsdal-Visten nasjonalpark er ca 1100 kv km ned tilsvarende naturtyper fredet. Jeg finner ikke et faglig holdbart grunnlag for å hevde at Øyfjellet vindkraftverk innebærer tap av biologisk mangfold i regionen.

Mitt grunnsyn er at naturarealer skal forvaltes kunnskapsbasert, og at naturinngrep bør styres dit de gjør mest mulig nytte og minst mulig skade - for flest mulig. De største utfordringene i forhold til naturmangfoldet i Norge ligger etter mitt syn innen langtransportert luftforurensning, klimaendringer, arealbruk i lavlandet og gjengroing som følge av store endringer i beite, skogbruk og landbruk kombinert med klimaendringer.

Jeg finner ikke faglig grunnlag for å kreve «omkamp», utsettelser eller flere utredninger om biologisk mangfold / naturmangfold for å avklare den gitte anleggskonsesjonen til Øyfjellet vindkraftverk. Brevet fra DNT, NJFF og NNV har derfor ingen relevans for Øyfjellet vindkraftverk.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags