«Alcoa klarer seg helt utmerket uten Øyfjellet vindkraftverk»

Av
DEL

LeserbrevMange underlige argumenter kommer fram i en hektisk tid før kommunevalget i Vefsn. At noen skal investere fire milliarder i et vindkraftverk på Øyfjellet, mener lederen for MON, Espen Isaksen kan sammenliknes med investeringen på bare to milliarder for siste tilvekst på Alcoa; nemlig anodefabrikken.

 – Og se hva dèt har blitt til!! hevder han entusiastisk. Uten tanke på forskjellen: En fabrikk som trenger hundrevis av hender, for å produsere en etterspurt vare. Og en vindturbin-industri som står der og går av seg sjøl, gir muligens tre lokale arbeidsplasser og produserer en vare som Nordland har et kjempeoverskudd av fra før. Og som vi derfor ikke trenger.

Men det siste er VTP langt fra enig i; - Alcoa trenger krafta fra Øyfjellanlegget, og dette er grunnen til at vi har landet på et ja til byggingen sier Knut Wulff Hansen. Og røper dermed sin grenseløse uvitenhet.

Alcoa trenger mye kraft, men det viktigste er at den er stabil. Vindkraft er flyktig som vinden sjøl, og egner seg dårlig for et smelteverk. Turbinene begynner så smått å røre på seg ved 4-5 m/s vind, men når full styrke når det nærmer seg 20-tallet. Øker det mer, må de låses, ellers går leamikken i toppen av tårnet i stykker. Derfor produserer de i snitt kun 2/3 av den installerte effekten.

Fra Øyfjellet vindkraftverk går krafta heller ikke kortreist rett ned til Alcoa. Hva skal de med en sånn «kommer–og-går» kraft der i gården? Nei, megawatt fra Øyfjellet går rett inn på sentralnettet, (der er det i øyeblikket ikke plass til flere megawatt, så det må bygges skikkelig ut før leveransene fra Øyfjellet kan tas imot. For øvrig blir det vi som strømkunder som skal betale denne utvidelsen over strømregninga vår.)

Kort fortalt: Alle små og store produsenter av elektrisk kraft i Norge, sender sitt bidrag inn på et felles Nordisk kraftnett, kalt Norpoolen. Herfra henter alle små og store forbrukere sin elektriske kraft. Her opererer også en liten hær av kraftmeklere, omtrent som på Børsen. De kjøper og selger kraft-avtaler mellom produsenter og forbrukere dag og natt, og markedsføringa fra den virksomheten er svært pågående og aggressiv. Det er ikke noe som kan kalles «min lokale strøm-leverandør», for alle produsenters bidrag havner i den samme strømsuppa. Som også inkluderer hva som importeres av strøm til Norge. Det er slett ikke småtteri det heller, for i samme grad som vi eksporterer strøm gjennom «utenlands-kablene» må vi importere like mye, for å holde spenning og strømstyrke oppe her i landet. I 2017 eksporterte Norge så mye rein vannkraft, at 84 % av forbruket i landet vårt, var en blanding av importert kull – gass og kjernekraft det året! Fordi vannkraft får en skyhøy pris i Europa, med sin «Opprinnelses-Garanti» fra vannkraft.

Det du får i stikk-kontakten din kan være vindkraft fra Jæren, kjernekraft fra Sverige, kullkraft fra Polen, eller en liten skvett vannkraft fra Vestlandet.

Når det gjelder den 15 år lange strømavtalen mellom Eolus og Alcoa, er det så sikkert at den er noe spesiell og gunstig? Utvikling av nye og mer effektive vindturbiner, har ført til at vindkraft snart klarer å stå på egne bein, uten subsidier. Noe som vil føre til billigere produksjon – og lavere pris for kundene.

Den femten år lange leverings-kontrakten mellom Alcoa og Eolus var klart ment som et agn, som en investor skulle bite på. Men i forhold til den prisutviklingen vi ser på vindkraft nå, var den nok temmelig forhastet.

Alcoa klarer seg helt utmerket uten Øyfjellet vindkraftverk, med sin beliggenhet i et fylke som har et netto kraftoverskudd på ca 6,5 TWh å ta av.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags