Lærerutdanning som bedrag

Av
DEL

LeserbrevRektors forklaring til Stortinget mandag 30. september på hvorfor Nesna og Sandnessjøen MÅ legges ned er interessant og forklarer veldig mye. Først og fremst at dette har vært en planlagt nedleggelse. Når argumentene for å legge ned Nesna er at det gikk så dårlig FØR fusjonen, ja da hadde ikke Nesna noe håp. Noen har hatt et avslappet forhold til sannheten her. Da fusjonen ble planlagt før 2016 handlet samtalen i stedet om hvordan de ansatte kunne bruke våre lærerkrefter og lokaler best mulig. Flere kull på det enkelte studiested krever flere fagfolk, dette var en god måte å utnytte det vi hadde av kompetanse i Nord som skulle være én institusjon, der vi skulle arbeide sammen mot et felles mål. Så mye var dette arbeidet altså verdt, når rektor nå setter lærerutdanninga på de ulike stedene opp mot hverandre.
Gjennom nedlegging av Nesna og Sandnessjøen skal campus i Mo i Rana bygges opp. Ifølge rektor skal det føre til et stort fagmiljø, som skal komme studentene til gode. Det er vanskelig å se hvordan rektor ser for seg at dette skal gjennomføres. Det er ikke plass til faglærerne fra Nesna på Mo, og et godt fagmiljø for studenter på lærerutdanning bør vel inneholde faglærere som underviser der?
Rektors forklaring viser også at de som har arbeidet med dette mangler kompetanse på hva en lærerutdanning er og hva en samlingsbasert lærerutdanning er. Lærerutdanninga er en profesjonsutdanning, den enkelte student skal følges opp i undervisning og praksis, vi skal sørge for at de er skikket til et yrke der de har ansvar for barn. I rektors uttalelse argumenteres det med at desentralisert utdanning kun handler om noen ukesamlinger i året. Det som ikke nevnes er at for å lykkes med desentralisert utdanning er at tilstedeværelse, infrastruktur, rom, bibliotek, IT, menneskelige relasjoner, er helt avgjørende for denne formen for utdanning. Den som forestiller seg at profesjonsutdanninger handler om noen få møter i klassiske forelesningssaler for å dannes, har en lang vei å gå for å skjønne det komplekse i profesjonsroller.
De som har skrevet høringsuttalelsen adressert til Stortinget har tydeligvis heller ikke satt seg inn i de siste kravene fra departementet, i prosessen kalt fagfornyelsen. I strategidokumentet Skaperglede, engasjement og utforskertrang vises det til at en økt satsning på realfag de siste årene har ført til at de praktiske og estetiske fagene har fått mindre oppmerksomhet (Kunnskapsdepartementet, 2019, s. 34). Gjennom fagfornyelsen vil praktiske og estetiske fag, og estetiske og kreative arbeidsformer vektlegges, både i barnehage, grunnskole og lærerutdanning (Kunnskapsdepartementet 2019, s. 5). Dette innebærer at hvis Nord skal drive med lærerutdanning, må alle fag kunne arbeide med praktiske- og estetiske arbeidsformer, og de vil være avhengig av utstyr og lokaler til dette. Lokaler vi dessverre ikke har i Mo i Rana, men som vi finner på Nesna, 67 kilometer unna. Et bygg som Nord skal betale leie for i ti år til. Økonomisk besparing, var det det noen som sa…

Nesna 28.09.2019, førstelektor Anne-Lise Wie, Nord universitet, Nesna


Kunnskapsdepartementet (2019). Skaperglede, engasjement og utforskertrang. Regjeringen.no (https://www.regjeringen.no/contentassets/201001d9f9f24870aa5c06ce9b12c8be/skaperglede-engasjement--og-utforskertrang.pdf )

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags