Fiasko i Nord skader Nordland

Av
DEL

Leserbrev
Sjefredaktør i AN, Jan-Eirik Hanssen, gir 23. november en viktig beskrivelse av trusselen mot Nord universitet («Det er en alvorlig bekymringsmelding…»). Et av doktorgradsprogrammene på Mørkved har så store svakheter og brudd at det ikke er godkjent. Blir det ikke rettet opp i løpet av to år mister Nord sin status som universitet. Redaktøren oppfordrer derfor alle Nordlands politikere til å slutte opp om Nord.

At Nord har et faglig problem skal altså repareres med en politisk kampanje. Det er underlig at redaktøren ikke skjønner hvor skadelig en slik argumentasjon er for et universitet, spesielt for en institusjon som allerede strever med omdømmet. For hvem vil stole på et universitet som eksisterer på grunn av politisk spill, og ikke faglig tyngde?

Det er dessuten vanskelig å skjønne hvorfor Avisa Nordland tror at underkjennelsen av doktorgradsprogrammet skyldes for lite penger, og knytter dette til nedleggelsene i Nesna og Sandnessjøen. Økonomiske motiver har rektor selv avkreftet for Stortinget 30. september (Utdanningskomiteens høring). Myndighetene for høyere utdanning (Nokut) har i stedet avslørt at Nord har en faglig svak ledelse. Det er ansatte ved det gamle Universitetet i Nordland, altså Bodøfolk, som i fire år (!) har advart ledelsen mot å ødelegge det vitenskapelige grunnlaget Bodø og Nordland fylke hadde bygd opp i flere tiår. For, om selve ledelsen verken er kompetent eller troverdig, så er det altså ansatte på Mørkved som er det.

Derfor skjønner jeg ikke hvorfor en så viktig sak er fulgt opp av universitetsaviser i Oslo (Khrono), men ikke av Bodøs største avis, som burde være mest oppdatert av alle på lokalt stoff. Om Avisa Nordland ønsker en konstruktiv rolle for universitetet sitt, burde ikke avisa vært først på ballen og undersøkt denne saken for lenge siden? Er det bare hos meg det dukker opp spørsmål om hvordan redaksjonen vurderer forholdet mellom kritisk journalistikk og relasjonen til Nord?

Hva med heller å undersøke hvorfor Nord har blitt et skjellsord mange steder? Hanssen har et poeng i at Nord hadde mange venner. Disse vennskapene har universitetet selv ødelagt, ikke minst på Helgeland. De millionene fylket har brukt på å bygge opp universitet i Bodø var også pengene til sørfylket. Hva har man fått igjen for det? Hanssen misforstår Nords situasjon i fylket, for folk er ikke bare sure over at universiteter kan unndra seg samfunnsansvar. For å sitere næringsråd Noresjø: «Jeg føler meg lurt.» Det viktigste med et universitet er å formidle sannhet, og der svikter Nord. 70% av Nordlands befolkning, alle 18 kommunene på Helgeland, samt et enstemmig fylkesting mener Nords handlinger er helt uakseptable. Det hadde vært lurere å bygge broer enn å bløffe halve Nordland, legge ned studiesteder uten engang å prøve, og å la studenter og ansatte føle seg som skitt under skoene. Hvorfor skulle folk nå komme løpende til unnsetning? Nord ville ikke ha Helgeland, og nå vil Helgeland ikke ha Nord. Hadde ikke det vært noe for en avis å undersøke?

Raymond Lillevik, lektor


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags