"Så lenge disse institusjonene mottar så å si hele sin finansiering fra det offentlige må de tåle at vi stiller spørsmål rundt prosessene"

Av
DEL

LeserbrevNord Universitetet; Ta en pause!

Ordspråket «hastverk er lastverk» passer trolig godt i den prosessen som nå foregår innad i universitetet.

Hvorfor skal det presses gjennom en prosess, på rekordtid, som overhodet ikke har forankring, selv ikke innad i Nord Universitetet? Studiestrukturen har vært tema siden fusjonen for knappe tre år siden. Er man i mål, på så kort tid?

Stikkord i fusjonsplattformen er «nåværende studiesteder skal styrkes og bli mer betydningsfulle i sine regioner». I hvilke regioner? Nesna og Sandnessjøen?

Mange reagerer på resultatet som foreligger og mener dette ikke harmonerer med intensjonen bak fusjonen. Det har folk rett til å mene.

Man kan også stille spørsmål rundt selve prosessene fram til avgjørelsen:

I desember 2018 reagerte fagforeningene, som representerer 80 % av de ansatte, på at sittende styre fikk utvidet sin funksjonstid med to år, uten av dette var diskutert og forankret i hele styret. Er dette riktig? Fagforeningene ønsket nytt styre, tilliten var oppbrukt, men de ble sittende med det gamle styret, på overtid.

18. januar 2019 slutter rektor Bjørn Olsen på dagen. Han henviser blant annet til at fusjonsprosessen er krevende. Er denne fusjonsprosessen nå ferdig?

Da Olsen sluttet ble Hanne Solheim Hansen konstituert rektor og fikk da ansvaret for «rapporten» som ble lagt fram 30. April. Et dokument på knappe 40 sider, men som får stor betydning for ca. 1200 ansatte og tusenvis av nåværende, og potensielle nye studenter.

Det blir vedtatt at denne «rapporten» skal sendes på høring 3. mai – 15. juni, knappe seks uker.

I tillegg ble det vedtatt 5 tilleggsutredninger som skal utredes internt. Er disse fem utredningene kvalitetssikret og helt ferdige? Disse er også delvis gjengitt i høringsbrevet.

Det har kommet inn 263 høringssvar. I en pressemelding 21. juni opprettholder rektor sin innstilling, med unntak av Namsos.

Jeg stiller spørsmålet; 263 høringssvar på fem dager, hvordan er disse gjennomgått? Jeg har prøvd å lese gjennom de fleste, men så langt ikke funnet noen som støtter rektors konklusjon. Til og med Forskerforbundet ved Nord Universitetet avviser «rapporten» og sier den er full av feil og mangler.

Helse Nord, er negativ, Helgelandssykehuset er særdeles negativ og varslet brudd med universitetet, LO, NHO, fagforeninger og kommuner er negative. Hvor ER forslaget forankret?

Neste styremøte er 26. juni, der skal dette «bankes». Av sakslisten kan vi lese; Vedtakssak 64/19 -ansettelse av rektor. Vedtakssak 65/19 -framtidig studiestruktur. Altså, saken FØR studiestruktur er ansettelse av rektor, der dagens konstituerte rektor er en av søkerne. Er det heldig?

Politikere skal ikke blande seg inn i hvordan universitetene styres, eller gjør sine valg, en prinsipiell holdning jeg støtter. Men, så lenge disse institusjonene mottar så å si hele sin finansiering fra det offentlige må de tåle at vi stiller spørsmål rundt endringsprosessene, spesielt når prosessene kun møter motstand og kritikk. I jussen har vi noe som heter «oppsettende virkning». Altså at vedtak ikke settes i kraft før det har vært ankebehandlet.

På Stortinget foreligger det nå et forslag om å be regjeringen se på hvordan intensjonene bak stortingsmeldingen om å styrke studiestedene blir fulgt opp. Her er det varslet høring 30. september.

Hva komiteen konkluderer med vet vi ikke, men denne høringen vil nok belyse mer rundt både forslag til studiestruktur og prosessen innad i universitetet.

Hvis nåværende konstituerte rektor virkelig er bekymret for de ansatte, bør saken settes på vent til etter denne høringen, for å spare de ansatte for flere opprivende runder. Da kan ny rektor legge fram ny sak for styret på styremøtet 25. oktober. Hastverk er lastverk og det som kjennetegner lastverk er at det ofte er dårlig arbeid, som fører til ett dårlig resultat.

Hanne Dyveke Søttar

Stortingsrepresentant

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags