Aftenposten, Nord universitet og nedlegging av campus Nesna

Av
DEL

LeserbrevAftenposten kommenterer i sin leder 27.06.19 saken om studiestedsstrukturen ved Nord universitet, der styret nå har vedtatt å legge ned Nesna som studiested. Lederen konkluderer at «det er riktig å legge ned studiestedet når det kan bidra til at kvaliteten på tilbudet heves, og at regionens bidrag til kunnskapsutviklingen styrkes». Lederen tar seg ikke tid til å drøfte den motsatte muligheten, at nedlegging av studiestedet ikke bidrar til å heve kvaliteten på tilbudet, og at regionens bidrag til kunnskapsutviklingen dermed svekkes. Det er en eiendommelig tanke at man styrker kunnskapsutvikling og hever kvalitet i regionen ved å legge ned kompetansemiljø og studietilbud på Helgeland til fordel for campus Bodø, og legge ned et studiested som har bedre søkning til lærerutdanningen enn Bodø.

Aftenposten mener: Riktig å legge ned studiested Nesna (krever abonnement)

Jeg vil i denne kommentaren argumentere for at nedleggingen av Nesna som studiested både svekker kvalitet på studietilbud på Helgeland og regionens bidrag til kunnskapsutvikling på fagområdet lærerutdanning. Jeg vil dessuten argumentere for at fusjonen for Nesnas del var basert på falske og brutte løfter, og at ledelsen ved Nord universitet ikke synes å ha hatt noe ønske om å innfri løfter i fusjonsavtalen om utvikling av alle studiesteder.

Selv om lederskribenten viser forståelse for lokale reaksjoner, forklares det tålmodig at vedtaket ikke har så store konsekvenser. «Etter nedleggelse kan studentene samles i Mo i Rana, 67 kilometer unna. Det er altså ikke slik at utdanningstilbudet i regionen forsvinner». I lederen fortelles det at det nå er kun 21 studenter igjen på Nesna, samt 421 studenter på samlingsbaserte studier.

Aftenposten har dessverre kommet i skade for å stole på rektor Hanne Solheim Hansen, og det bør man ikke gjøre uten videre. Rektors rapport og hennes innstilling til styret etter høringsrunden er på vesentlige punkter villedende for Nesnas del. De 21 studentene som angivelig skal være igjen på Nesna er et oppdiktet tall. Denne studentgruppen finnes ikke. På Nesna har det siden høsten 2015, dvs. etter fusjonen mellom Høgskolen på Nesna (HiNe) og Universitet i Nordland (UiN), kun vært samlingsbaserte studier. Vet ikke rektor dette?

De samlingsbaserte studiene på Nesna inkluderer fulltidsstudenter ved femårig grunnskolelærerutdanning, barnehagelærerstudenter, som tar sin treårige bachelor over 4 år, og studenter ved andre studier (videreutdanning i pedagogikk, mv.). Dette utgjorde våren 2019 i alt 430 studenter. Antallet studenter er redusert til knapt en tredjedel av antallet studenter Nesna hadde da fusjonen mellom HiNe og UiN ble inngått i 2015. Da hadde Nesna 1340 studenter på sine ulike utdanninger.

Aftenposten burde strengt tatt stilt spørsmålet om hva denne nedgangen kan skyldes. Dette burde man spesielt kunne gjøre når man i år ser at antallet søkere til lærerutdanningen ved Nesna er høyere enn til lærerutdanningen i Bodø, og studiebarometerundersøkelser viser at studentene ved lærerutdanning på Nesna er blant de mest fornøyde i landet.

Rektor Solheim Hansen har gjentatte gang begrunnet forslaget, som nå er vedtatt, med at det er et svar på nye utfordringer, og som ikke kunne forutsees da fusjonen ble inngått. Jeg vil derimot argumentere med at ledelsen ved Nord universitet fra dag én har hatt som strategi å legge ned de virksomheter som tilhørte tidligere Høgskolen i Nesna (HiNe). Dette til tross for fusjonsavtalens løfter om det motsatte. Målet har vært å overføre lærerutdanningen på Nesna til Bodø, og det uttrykte daværende rektor ved UiN, Pål Pedersen, uten omsvøp allerede i 2014.

Dette var på et tidspunkt da Pedersen ledet arbeidet fra UiNs side med en fusjonsplattform for HiNe og seinere med Høgskolen i Nord-Trøndelag (HINT), de parter som skulle utgjøre Nord universitet fra 01.01.16. I et intervju med Avisa Nordland 19.07.2014 sa Pedersen at han mente ett lærerutdanningsmiljø i Nordland er nok. På spørsmål fra avisa om det betyr kroken i døra for Høgskolen i Nesna, svarte Pedersen: «Det er sagt fra myndighetene at det må bli færre institusjoner. Så får man utrede hvordan vi kan få til en integrasjon uten å svekke tilbudet på Nesna». Det er ukjent hvordan Pedersen så for seg at man kunne unngå å svekke studietilbudet på Nesna, samtidig som man fjernet selve grunnstammen i studietilbudet, lærerutdanningen. Til alt hell for Pedersen ble han etter alt å dømme heller ikke spurt av avisa om dette.

Bruddene på fusjonsplattformen

Ledelsen ved Nord universitet har nedskalert studietilbudet på Nesna de tre årene etter fusjonen, til tross for løfter i fusjonsplattformen om det motsatte. Blant de grunnleggende forutsetninger for fusjonen mellom UiN og HiNe het det i avtalens pkt. 6: «Det skal planlegges med at aktiviteten ved etablerte campuser og studiesteder skal opprettholdes og videreutvikles, samtidig som universitetet skal tilby distribuerte og fleksible studietilbud». I pkt. 7. sies det: «Det skal planlegges med at fremtidig vekst i antall studietilbud skal skje ved alle studiesteder».

I tiden rundt fusjonsforhandlingene våren 2015 diskuterte ansatte ved sykepleierutdanningene i Bodø, Mo i Rana og Sandnessjøen en arbeidsfordeling mellom studiestedene. På møter i juni 2015 forespeilet man at Sandnessjøen ville få ansvar for deltidsutdanning og Mo for heltidsutdanning innen sykepleiefaget. Slik kunne Nord universitet fordele utdanningstilbudet på Helgeland på en god måte og gi et godt tilbud til regionen/ distriktet. Da studieprogrammet ble presentert høsten 2015 hadde noen ved UiN snakket sammen og kommet på andre tanker. Nå var fusjonen inngått, og ledelsen kunne gjennomføre det man egentlig ville. For nå ble det bestemt at Sandnessjøen ikke skulle få ta opp studenter verken på bachelorprogrammet eller videreutdanningsprogram. Det har derfor ikke vært mulig å søke på sykepleierutdanning i Sandnessjøen etter opptaket i 2015.

Sykepleierutdanningen i Sandnessjøen, som ble etablert av og ledet fra tidligere HiNe, var dermed under avvikling fra høsten 2015. Da rektor i sin rapport fra april 2019 begrunnet nedlegging av sykepleierutdanningen i Sandnessjøen viste hun til at det ikke vil være aktive studenter ved denne utdanningen fra høsten 2019. Hun opplyste ikke noe om tidligere søkertall, som var gode og økende fram til avviklingen, eller til vurderinger av kvaliteten. Det høres naturlig å legge ned en utdanning uten studenter, men å utelate bakgrunnen for dette er i beste fall misvisende. Og man kan spørre Aftenpostens lederskribent om det er naturlig å avvikle et studiested rett etter en inngått avtale om å utvikle det? Enn si arbeide for avvikling av studiesteder samtidig som man under forhandlinger bedyrer det motsatte?

11 tidligere ledere ved HiNe syntes ikke det var naturlig, og skrev i mai 2016, få måneder etter opprettelsen av Nord universitet, en bekymringsmelding der de nettopp pekte på brudd på fusjonsavtalen. De fikk aldri svar. Hvis deres bekymring var grunnløs eller overdrevet burde man likevel forvente et svar, og dessuten at saken var av interesse for styret. Verken styre eller ledelse var opptatt av å svare på bekymringsmeldingen. Men intet svar er også et svar, for i realiteten hadde ledelsen ved Nord universitet ikke tenkt å innfri fusjonsavtalen. Når man ikke har til hensikt å følge en avtale, synes det for ledelsen ved Nord universitet å være like naturlig å unngå å besvare på kritikk av dette.

Noe av forklaringen på nedgang i antall studenter er riktignok at HiNes utenlandsstudier måtte avvikles, de som fikk tildelt det nedlatende navnet «badestudier» av daværende Kunnskapsminister. Men hovedsaken er at studietilbudet er nedskalert og resultat av en styrt og villet utvikling:

- Studietilbud som tidligere ble gitt på studiested Nesna er blitt kuttet fra studieporteføljen når tilsvarende studietilbud er blitt tilbudt ved andre studiesteder.

- Reduksjon av videreutdanningstilbud, fordi emner innenfor Grunnskolelærerutdanninger (GLU) ikke lenger ble samkjørt med videreutdanningstilbudene.

- Enkeltstudier med opptak på mindre enn 20 studenter ble ikke lenger tilbudt, og det synes i sterkere grad å ha hatt utslag for Nesna enn andre studiesteder.

- Etter fusjonen måtte Nesna avslutte sitt samarbeid med Studiesenter.no, som i flere år hadde gitt god rekruttering til grunnstudiet i pedagogikk, som kunne inngå i BA-spes.ped.

Nesna skulle ned i studenttall.

Aftenposten viser i sin leder viser til vedtaket i styret om å overføre studietilbudet til Mo i Rana «67 km unna». Det er vanskelig å forstå at dette skal være eksempel på en innsparing, og hva er logikken? Når avstanden er så kort, hvorfor flytte en virksomhet fra oppgraderte lokaler med nybygg fra 2007, et etablert kompetansemiljø og bedre søkning enn Bodø til et sted der det må til omfattende nybygging? Og som man i ti år framover fremdeles må betale leie for! Hvis ønsket er å gi et bedre studietilbud for regionen, hvorfor har man da nedskalert Nesna fra og med etableringen i 2016?

Premisset for Aftenpostens leder er at nedlegging er riktig fordi kvaliteten dermed kan heves (sic) for på denne måten kan «regionens bidrag til kunnskapsutviklingen styrkes». Dette er en eiendommelig konklusjon.

Kunnskapsutvikling?

Da HiNe fusjonerte hadde man ved denne institusjonen utviklet sitt forskningsarbeid med publikasjonspoeng like over landsgjennomsnittet. Ifølge NOKUTs rapport ved etablering av Nord universitet var gjennomsnittlig publikasjonspoeng per vitenskapelig ansatte i 2015 0,48 ved HiNe, 0,65 i Bodø, 0,26 i Levanger og 0,33 i Steinkjer. På fagområdet Lærer, pedagogikk, idrett og kultur viser NOKUTs tall at studiestedene Bodø, Levanger og Nesna hadde hhv. 0,39, 0,26 og 0,48 publikasjonspoeng. Når Aftenposten peker på behovet for å bygge fagmiljøer som i dag regnes som å være for svake, burde man interessere seg for at ved fusjonen var forskningsmessige svakheter på dette fagområdet ikke primært knytta til Nesna. Med nedskaleringen av campus Nesna er selvsagt også fagmiljøet her svekket.  

Det er campus Bodø som skal styrkes, en campus med større rekrutteringsproblem innen lærerutdanning enn Nesna, og med lavere nivå på forskningspublisering per fagansatt innen fagområdet lærerutdanning, kultur og idrett enn Nesna da fusjonen ble inngått. Strategien med gradvis nedbygging av Nesna og avvikling av sykepleierutdanningen i Sandnessjøen har ikke vært noe svar på nye utfordringer etter fusjonen.  Det har vært en strategi ledelsen ved Nord universitet har fulgt for å styrke Bodø som campus. Den har som åpenbar konsekvens at kompetansemiljø og studietilbud innen lærerutdanning ytterligere avvikles på Helgeland, og dette i en region med 85 000 innbyggere. Ifølge Stortingsmelding 18 (2014-2015) viser forskning at nærmere 60 prosent av studentene blir boende og får sin første jobb i arbeidsmarkedet i nærheten av høyskolen eller universitetet der de studerte. Undersøkelser på Helgeland viser at prosentandelen av regionens lærere som er utdannet ved HiNe sannsynligvis er enda høyere. Det er en av grunnene til at avviklingen av studiested Nesna vil ha store konsekvenser.

Historien om etableringen av Nord universitet er for Helgeland og Nesna del en historie om falske og brutte løfter. For folk på Helgeland er prisen høy for at fagmiljø i Levanger og Bodø skal styrkes. Nord universitet har utvilsomt nye utfordringer. En av dem er en fullstendig mangel på legitimitet i store deler av Nordland.

Helgelandssykehuset har allerede i samarbeid med Nesna kommune og Indre Helgeland regionråd inngått samarbeid med VID vitenskapelige høyskole om sykepleierutdanning i Sandnessjøen. Innenfor lærerutdanning arbeider flere regionråd på lignende vis med nye samarbeidspartnere. Aftenposten kan for så vidt ha rett i at det fortsatt blir lærerutdanning på Helgeland, men i øyeblikket ser det ikke ut til at dette nødvendigvis vil foregå i regi av Nord universitet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags