"At det ryddes opp og at folk flest har et positivt inntrykk av oss er viktig, fordi det skal hogges mer skog fremover"

Av
DEL

LeserbrevAllskog tar ansvar for hogst og for fremtiden

I Helgelendingen den 21.11 kunne vi til vår store glede lese en leder om skog og skogbruk, det er bra! Vi arbeider i ei grønn, fremtidsrettet næring som høster naturressurser og omsetter det i regionale industriarbeidsplasser med god verdiskaping.

Ut over å si at oppmerksomhet om skogbruket er bra ønsker vi også å svare opp den konkrete saken om turløypa fra Sjåmoen mot Kalvmoneset i Vefsn, og nyansere bildet litt. I høst var ekstremt mye nedbør på kort tid i september som gjorde at flere drifter i skogen ble midlertidig stanset, forholdene var krevende. Disse utfordringene støtte vi også på i forbindelse med driften i Vefsn. Dette er ingen unnskyldning for ikke å pusse opp, og derfor har vi i skrivende stund også en graver i arbeid for å utbedre sidespor og krysningene i løypa som ikke ble tatt i forrige opprydding, da store deler av hovedløypen ble pusset og traseen reparert. Dette skyldes en misforståelse hos oss som vi nå har ryddet opp i.

At det ryddes opp og at folk flest har et positivt inntrykk av oss er viktig, fordi det skal hogges mer skog fremover, 50 prosent mer ifølge regjeringen og EU på landsbasis. Det er fordi alt du i dag lager av olje kan du også lage av tre. Å bygge en skole i tre eller massivtre er positivt for klimaet fordi du kan erstatte betong, det skaper et bedre innemiljø og det er visuelt flott å se på.

I tillegg til å hogge mer må skognæringen slik Helgelendingen så betimelig påpeker utnytte hele skogressursen. I dag er det ikke økonomi i å ta med seg greiner og topper etter ei drift, de gir i seg selv et viktig næringsgrunnlag til skogen og har i dag større verdi miljømessig enn kommersielt. Men, det er store og spennende prosjekter på gang som kan snu opp ned på skognæringen, og bidra til å løse noen av de store utfordringene for Norge fremover.

*FET* Laks kan spise flis i stedet for soya

Skog og tre er slik Helgelendingen også beskriver det et slags symbol på fremtidig verdiskaping, der trematerialer spiller en rolle i flere og flere industrier, og på mange andre områder enn tidligere. Særlig to områder er spennende og aktuelle i nær fremtid – å erstatte unødvendig plastprodukter med tre, og lite bærekraftig fiskefôr med flis. Plastavfall er en stor samfunnsutfordring, og hvert år havner mellom 5 og 10 mill. tonn plastavfall i havet. I 2050 vil det være mer plast enn fisk i havet hvis utviklingen ikke snur. Det er et skrikende behov for nye, bærekraftige og nedbrytbare materialer som kan erstatte plast.

Nye produkter med trefiber som kan erstatte fossil plast vil være en del av løsningen. Hos FollaCell i gamle Nord-Trøndelag jobbes det med å utvikle nye termoformede produkter av trefiber, som kan erstatte engangsemballasje laget av plast eller aluminium til oppbevaring av laks og kjøtt, eller frukt og grønt. Vi vet samtidig at det forventes en betydelig vekst i norsk laksenæring de kommende årene. Andelen importerte fôrråvarer øker, samtidig som fiskemel- og olje fra villfisk er begrensede ressurser. Gjærproteiner er fôringredienser som kan produseres fra skogen, og som ikke er i konkurranse med annen matproduksjon. Næringen jobber med forskning og utvikling for at lønnsom produksjon av protein fra tre utvikles helt i mål. Med innblanding av 10 prosent, vil den norske etterspørselen etter trebaserte proteiner til fiskefôr i 2030 være om lag 270 000 tonn.

Potensialet i vår næring er stort. Vi jobber hver dag for å bli bedre, med verdiskaping og med drifter, opprydding og det som hører med.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags