Vitensenter for grønt skifte

Av
DEL

LeserbrevMedieoppslag om plast som tyter ut av kvalmager, fyller fjæra og gjør sjøfuglreir til dødsfeller, skremmer de fleste. Aksjonister som savner plan og ledelse tar selv grep, men hva gjør vi andre? Det er smart å resirkulere plast til stoler produsert på Helgeland. Foregangsbedrifter ved Mo Industripark foredler skrapstål fra hele verden, selger helsefarlig industristøv til tetting av betong og renset slagg til ufarlig fyllmasse. Slik sirkulær økonomi er godt for kapital, samvittighet og nattesøvn, men kan vi slå oss til ro med det? Mange later som de handler og slår om seg med moteord fra en svart boks kalt «Det grønne skiftet», men hva vil de?

Ved Campus Helgeland i Mo i Rana samarbeider Nord Universitet med Kunnskapsparken Helgeland om å etablere Vitensenter Nordland som stiftes i år. 10 andre vitensentre eksisterer allerede, åtte ligger i Sør-Norge. De øvrige ligger i Trondheim og Tromsø, så det er god plass til ett imellom. Et selskap der Rana kommune er hovedaksjonær, har kjøpt en bygning med 8000 m2 gulvflate der Vitensenter Nordland og et integrert Newtonrom kan få leie halvparten. Helgeland Museum og kulturorganisasjoner blir samlokalisert på resten.

Norske vitensentre har som mål å stimulere de unges interesse for realfag, også kalt naturvitenskap og teknologi. Slik kunnskap er nyttig for industriutvikling, handel, finans og kapital, men er den nyttig i alle sammenhenger? Alle vet at naturvitenskap har skapt atombomben, plastsøppel, drivhuseffekt og darwinsk gudløshet. Dessuten mener noen at forskere fusker med fakta for å få penger til unødig forskning. Ifølge tidsskriftet Science har slik kritikk vært overdrevet, unyansert og ødeleggende for naturvitenskapenes omdømme.

Kritikk og kunnskap om faktiske forhold kan aldri være feil. Feilen er heller at omdømmet skades når kunnskapsløshet innenfor teknologisk utvikling, industriell næringsaktivitet og offentlig forvaltning ødelegger naturmiljø, samfunnsverdier og menneskers velferd. Rett brukt skaper naturvitenskap både bærekraftig velstand og verdier som ikke måles i penger, hvis den samvirker med samfunnsvitenskap og humaniora i felles retning.

Nord Universitet vil bidra til at det nye vitensenterets faglige innhold skal gjøre realfagenes basiskunnskap innen matematikk, fysikk, kjemi og biologi meningsfull for alle. Trikset er å forklare hvordan ressurser, komplekse naturprosesser og menneskesamfunn henger sammen i økologiske systemer. En slik virksomhetsprofil er i samsvar med Brundtland-kommisjonens vedtak under Rio-konferansen i 1992, der privat og offentlig virksomhet pålegges varsomhet overfor jordens tåleevne for økonomisk utvikling. Universitetets dekaner vedtok i 2012 en tilsvarende faglig målsetting, om å utvikle forskning og utdanninger som fremmer økologisk bærekraftig utvikling i kystfylket Nordland.

Utvikling av økologisk bærekraft krever betydelig omstilling til et reelt «grønt skifte», men Nordland har et godt utgangspunkt. Befolkningen har i etterkrigstiden vist en eventyrlig omstillingsevne. Den er en sosial kapital, skapt gjennom en lang historie av vekslende levekår i et hardt klima og en nådeløs natur på hav og land. Spor av både slit og framgang har skapt kulturlandskap, historisk tilknytning og emosjonelle bånd som forankrer nordlendingens identitet og tilhørighet. Gjestfrihet er en del av mentaliteten, en tradisjon skapt av dugnadsånd i spredtbygde nabolag. Også den er en kapital i vår tid da integrering av nye landsmenn krever både aksept av kulturelle forskjeller og evne til å holde fast ved og dele egne kulturelle verdier. Innvandring er i dag nødvendig for å opprettholde befolkningstall og utvikle moderne næringsliv i Nordland. Vitensenteret kan bli et inkluderende middel som fremmer både teknologisk utvikling av moderne næringsliv og respekt for immaterielle samfunns- og naturverdier.

Mange tør å kalle Nordlands rikdom av kulturlandskap og utemmet natur for skjønnhet, en verdi som ikke kan måles i kilo eller kroner. Den vekker følelser som kan telle mer for personlig velvære enn overflodskonsum. Like mye teller immaterielle verdier skapt av kulturelle aktiviteter. Musikk, skuespill, bildende kunst, skulptur og brukskunst gir opplevelser som kan vekke følelser og innsikt om forhold som ikke er like lett å forstå ut fra tale, tekst og tall i faglig og offentlig informasjon. Vitensenteret vil kunne dele «black-box», auditorium og fellesareal med museum, andre kulturinstitusjoner, foreninger og lag. Bredt samarbeid kan videreutvikle Nordland som kulturfylke og forankre befolkningens følelser til natur- og kulturverdier som skaper bolyst, tilhørighet og identitet.

Vitensenter Nordland skal motivere ungdom til studier. Selv trenger Nord Universitet vitensenteret til pedagogiske utviklingsprosjekter og som praksisplass for studenter og lærere i etterutdanning. De kan utvikle læringsmidler som besøkende kan se og ta på eller eksperimentere med, for å forstå naturlover, teknologi og samfunnsfunksjoner. Studentene vil også utvikle virtuelle verktøy for aktive læringsformer som kobler analog og digital informasjon på måter som skaper møter med fortid, nåtid og framtid. Vitensenteret må derfor i utstrakt grad kunne kommunisere med besøkende på personlige smarttelefoner og nettbrett som er IKT-plattformer de fleste behersker i dag. Vitebegjærlige skal kunne logge seg på vitensenterets portal til nettverk av eksterne kunnskapskilder som styrker vitensenterets kompetanseprofil. Særlig er Nasjonalbiblioteket et sterkt, lokalt IKT-miljø som vil støtte vitensenterets virksomhet på mange vis. Ved Campus Helgeland vil nye IKT-studier og vitenskapelig kompetanse i informasjonsteknologi være viktig for vitensenterets presentasjoner av moderne teknologi.

Vitensentrene har barn og unge som målgruppe for sin virksomhet, men i Nordland skal målsettingen nå lenger. Det er fare for at mange ledere i dagens politikk og næringsliv drar med seg foreldet kunnskap og gamle holdninger inn i «Det grønne skiftet». De trenger nytt påfyll som kan justere kompetansen for en ny virkelighet som få aner rekkevidden av. Det nye Vitensenter Nordland skal derfor ikke bare tiltrekke barn og unge, men også foreldre og besteforeldre fra inn- og utland. De bærer ansvaret for hvordan verden framstår i vår tid og kan som velgere gjøre politikk og framtid bedre.

Petter Dass beskrev Nordlands rikdommer i hav, fjell og daler på vakre verseføtter. Han hyllet bønder som halte rikdommer ut av Lofothavet, skapte Nidarosdomen og kapitalmakt i sør. Rikspolitikere vil fortsatt bygge landet på rikdommer i nord, men folket som eier røttene må søke viten og utvikle visdom, om de skal forvalte sin arv med vett og forstand. Helgelandsprestens diktverk «Nordlands Trompet» er en transdisiplinær, vitenskapelig avhandling med bred økologisk spennvidde. Ledestjernen for hans kunnskapstørst, akademiske og etiske virke, vil være en god rettesnor for vitensenteret der folk vil kvalifisere seg for et nødvendig «grønt skifte».

Stig Skreslet, professor emeritus

Hallstein Hegerholm, førstelektor

Rune M. Opdahl, universitetslektor

Nord Universitet - Helgeland

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags