- Utbygging av Vefsna kunne dekket en syvende del av de årlige driftsutgifter for Grane

Av
DEL

LeserbrevHvordan kan vi diktere fremtidens behov for skog, areal og energi?

SKOGVERN
Spørsmålet må stilles, når vern av skogsareal i større og større grad blir grunnet et prosenttall, og ikke etter en faglig begrunnelse for å ivareta mangfold og truede arter. Det er flere eksempler på at vern kommer i konflikt med lokale næringer/bedriftsinteresser. Disse holder små og mellomstore samfunn bærende. Er det virkelig slik at vi vil at vern skal gå foran andre interesser? Vern over en lav sko for å tilfredsstille stortingets mål fra 2016. Målsetningen er 10% skogvern (8,6millioner dekar) når konsekvensen kan være at bedrifter ser seg nødt til å legge ned. Samfunn som vi kjenner i dag dør ut på bekostning av stortingets krav.

VERN AV VASSDRAG
Kraften fra fallende vann har i hundrevis av år vært brukt til å drive mekaniske innretninger slik som møller og sager. I løpet av 1800 tallet blir kraften til dels omdannet til elektrisk kraft. Utbyggingen av vannkraften skjøt virkelig fart i starten av 1900 tallet. Vi kan i dag vise til at Norge er ledende både innenfor teknologi, utbygging og produksjon av elektrisk kraft gjennom bruken av fallende vann. I dag er det om lag 62 % av utbyggbar kraft som er utnyttet. Vi har et potensiale til å produsere 212Twh i ny energi. Dette tilsvarer omtrent det Norge bruker i dag (225Twh) da inkludert bensin/diesel, kull/koks, gass, olje, fjernvarme og ved/bio.

I disse grønne tider, der mange av de nevnte energikilder over skal etterhvert fases ut, kan ikke fokuset være å importere en energiteknologi som er etter mitt syn forbeholdt land med en helt annen topografi og klima en Norge. Vi må i større grad legge til rette for utvinning og bruk av naturresursene som vi er begunstiget med, nemlig vår topografi, klima og ikke minst kunnskapen.

Vi har i dag pågående og planlagt vindkraftprosjekter som møter stor lokal motstand, det er en bred uenighet eller skepsis til effektiviteten ved vindkraften. Det er en voldsom tilrettelegging for å kunne montere vindkraft da med tanke på anleggsveier og areal. Og anlegg som bygges planlegges, investeres og gjennomføres av utalandske selskap med et mål, nemlig egen profitt. Dette er ikke en nevneverdig god metodikk for å ivareta lokale og nasjonale interesser vi låner ut utmark.

Er det virkelig slik vi ønsker at vern av skog og land skal foregå? Dette skjer på bekostning av lokale og nasjonale interesser. I 2007 ble det gjort et stipulert årlig utbetaling til Grane kommune ved en evt utbygging av Vefsna på 25 millioner. Om man har vanskeligheter med å forstå en slik utbetaling tilsvarer dette ca. en syvende del av de årlige driftsutgifter for Grane i 2018. Eller 25 ansatte i helse- og omsorgssektoren. Prosjektet med renovering av skole og utbygging av flerbrukshall, ville vært ferdig finansiert på 3 år. Utbygging av vannkraften er en form for utbygging som vi er vel kjent med og kan nytte nasjonalt personell med kompetanse både for utbygging samt drift. Dette kan i aller høyeste grad ivaretar lokale interesser for å kompensere for utlånet av utmarken.

Et vern på ubestemt tid vil være årsaken til at flere andrerangs løsninger for utnyttelse av naturressursene. Hvilke forutsetninger har vi i dag for å kunne diktere behovet om 50 år?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags