"Nå hedrer vi minnet til partisanene. Og vi takker russerne"

Av
DEL

Leserbrev25. oktober var det 75 år siden den Røde armé rykket inn i Øst-Finnmark og frigjorde Kirkenes. Tusener som hadde søkt tilflukt fra tyskerne i gruvene ved Bjørnevatn strømmet ut for å møte de sovjetiske frigjørerne.

Imens startet nazistene den totale ødeleggelsen i nord: Etter ordre fra Hitler om den brente jords taktikk, ødela soldatene alt av veier og broer, all industri, alle bolighus, alle sykehjem og barnehjem. De brant nesten alt - i hele Finnmark og de fire nordligste kommunene i Troms. De framrykkende russerne skulle bare møte en rykende ruin.

Nærmere 75 000 mennesker ble tvunget på flukt. Rundt 50 000 flyktet sjøveien sørover. Rundt 23 000 rømte fra tyskerne og overvintret i huler vinteren 1944/45, mens flammehavet slukte hus og hjem. De mistet alt de eide.
Den totale ødeleggelsen i nord har blitt nedtonet i den offisielle historieskrivningen. Det har handla mest om «Gutta på skauen». Befolkningas krigsinnsats er også blitt undervurdert, de har blitt glemt og oversett, de passet ikke inn i den offisielle historien fordi de kjempet sammen med vår allierte i øst.

Mange av partisanene var kommunister. Behandlinga av dem etter krigen er et skammens kapittel. De ble mistenkeliggjort, overvåket og den store og viktige innsatsen deres som påførte dem enorme lidelser, ofre og traumer ble tiet i hjel. Først i 1983 ble innsatsen deres anerkjent gjennom en tale av kong Olav da han la ned en krans ved minnesmerket i Kiberg. Ni år senere framførte kong Harald sin unnskyldning for behandlingen de fikk etter krigen.

Det var først nå at norske myndigheter ved forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) endelig beklaget den behandlinga de fikk. Det som nå gjenstår er at de post mortem får krigskorset for innsatsen sin på lik linje med de som arbeidet for de britiske militære enhetene SIS og SOE. Den beste anledningen vil være neste år under 75-årsjubileet for frigjøringen av hele landet.

Frigjøringen av Finnmark er en viktig del av historien om det lange, fredelige naboskapet mellom Norge og Russland. Vi har alltid hatt interesse av et forutsigbart forhold til vår nabo i øst, med minst mulig militær spenning. Det var derfor klok sikkerhetspolitikk av Gerhardsen-regjeringa å vedta base-erklæringa.

Når den sittende regjeringa bryter med basepolitikken ved at vi nå har amerikanske militærbaser på norsk jord i fredstid, så trekker de Norge mer direkte inn i rivaliseringa mellom USA og Russland. Dette svekker Norges sikkerhet, og bryter med den historiske tradisjonen for godt naboskap.

Nå hedrer vi minnet til partisanene. Og vi takker russerne. På norsk jord lå 611 døde sovjetiske soldater igjen etter kampene i oktober 1944, over 1500 var såret. Pasvik-området ble den blodigste slagmarken på norsk jord under hele verdenskrigen. Det var våre sovjetiske allierte som ofret liv for å hive ut de tyske okkupantene.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags