Gå til sidens hovedinnhold

Framtida til Fjellfolkets Hus - ta til vett!

Artikkelen er over 3 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Helgelendingen har i flere oppslag tatt opp forhold ved Fjellfolkets Hus i Hattfjelldal. I den siste tid har fokus vært HAG Vekst sin posisjon som leietaker, eventuelt som eier av deler av bygget. Dagsaktuelt er den skisserte mulighet der Hattfjelldal kommune kanskje trekker seg ut av dette selskapet (fisjon), med tilhørende konsekvenser. Dette synes å kunne bli et mulig utfall etter år med forhandlinger der kommunen ikke akkurat har vist stor og tilstrekkelig vilje til å finne gode løsninger.

Les mer: Blir ikke enige om overdragelse – ligger an til at Hattfjelldal kommune går ut av HaG Vekst

Som aktiv både ved prosjektstart, ved etablering av dette selskapet og seinere som styreleder i mange år har jeg fulgt HAG Vekst. På en flott måte har denne VEKST-bedriften levert, og sikret gode lokale tilbud for sine målgrupper; mennesker med en del varige eller midlertidige behov for tilrettelegging og oppfølging i arbeidslivet. På den bakgrunn er det med vemod jeg iakttar dagens situasjon og diskusjon med tanke på aktivitet i Hattfjelldal og eventuell fisjonering. Svake grupper står nå helt klart i fare for å kunne motta et svekket tilbud.

HAG vekst har tidligere hatt som strategi å få på plass gode lokaliteter for virksomheten sin i Hattfjelldal. Selskapet var for noen år siden godt i gang med å løse lokalitetsspørsmålene på en rimelig og grei måte, på egen kjøl.

Da det etter hvert ble kjent at Hattfjelldal kommune hadde større visjoner for sin samlede virksomhet, i retning av å realisere drømmen om et Fjellfolkets Hus, valgte HAG Vekst å legge sine planer i skuffen, og etter ønske fra kommunen prøve å inngå i og bidra til å materialisere denne visjonen. Over år ble det arbeidet med dette. Det som imidlertid var og er bemerkelsesverdig er at HAG Vekst aldri fikk noen konkrete avtaler å forholde seg til som tydeliggjorde omfang og økonomi ved å bli seksjonert inn i et Fjellfolkets Hus, til tross for at selskapet utallige ganger etterspurte ryddighet og avtalemessige forhold.

Les mer: Flytter endelig inn i Fjellfolkets hus
Les mer: På det fjerde skal det skje
Les mer, leder: - Hele saken er i det hele en merkverdighet

Faktum synes å være at Hattfjelldal kommune i august 2015 besluttet å realisere et Fjellfolkets hus uten å ha på plass en eneste forpliktende avtale med noen av de potensielle leietakere/ seksjonskjøpere. Det forelå den gang kun noen intensjonsavtaler. De bygningsmessige investeringer skulle seinere vise seg å bli på om lag 50 millioner kroner. Prosjektet ble den gang vurdert å inneha en betydelig og stor risiko, ifølge rådmannen sin innstilling til kommunestyret.

«Svake grupper står nå helt klart i fare for å kunne motta et svekket tilbud»

En lar seg videre undres over at kommunestyret ikke påla administrasjonen å redusere prosjektets risiko. Hadde kommunestyret gjort det så hadde man tvunget fram bindende avtaler. På bakgrunn av slike avtaler kunne man ha dimensjonert et Fjellfolkets Hus mer realistisk og nøkternt.

Når så praktbygget står der så inviteres selskapet HAG Vekst ved en seksjonering å akseptere betydelige større arealer enn etterspurt, fra 550 til 690 m2. Videre blir man etter hvert stilt i utsikt å måtte kjøpe ytterligere om lag 140 m2 av fellesarealer, arealer som ikke har noen tiknytning til opprinnelig seksjon. På toppen av dette går Hattfjelldal kommune tilbake på driftsmessige avtaler med Aruna. Som budsjett og byggeregnskap viser for Fjellfolkets Hus så ble det en del økonomiske overskridelser, og kommunen har måtte høyne sin garanti fra om lag 40 millioner til 48 millioner. Det kan tyde på at man også underveis i byggeprosjektet ikke hadde helt stålkontroll.

Les mer: Fjellfolkets hus tar opp nytt lån til tross for politisk uenighet

Jeg viser til Helgelendingen sitt oppslag sist fredag. Her uttaler rådmann Stian Skjærvik at han ikke vet hvilke konsekvenser en fisjon fra HAG Vekst vil innebære. Bemerkelsesverdig. Selvfølgelig vet han en del om det, men finner antakeligvis taktisk lurt å vente til seinere.

Les mer: Hattfjelldal kommune vurderer å gå ut av HaG Vekst – vet ikke hvilke konsekvenser det får

Ledende lokalpolitiker gjennom mange år, Asgeir Almås, er nå styreleder i HSN/ Fjellfolkets Hus, inntar nå en meget ubekymret posisjon der han snakker om andre aktører som nye driftere dersom HAG Vekst går ut. Og på toppen av det så synes han det er uproblematisk eventuelt å få inn nye leietakere eller kjøpere av tiltenkt seksjon. Jeg synes alvorlig talt at Almås har en lettvint tilnærming til «disse andre».

Les mer: «Har ikke skreket meg til å være styreleder»

Vi er i en periferikommune med fallende befolkningstall og aktivitetsnivå, og ikke i en kommune med stor aktivitet, dessverre. Tomme lokaler er derfor en trist del av denne del av kommune-Norge. Slike lokaler er aldri gratis! Når en iakttar denne situasjonen med tanke på HAG Vekst sin rolle, som over år har prøvd å opptre ytterst seriøst og ryddig, for å få på plass ryddige avtaler og gode lokaliteter for sin virksomhet, så undres jeg over uttalelsene fra Skjærvik og Almås.

Jeg har videre lest i Helgelendingen for en tid tilbake der man klargjør at man i Fjellfolkets Hus har investert i en kafe det overhodet ikke er kundegrunnlag for. Videre er det slik at museumsdelen fortsatt ikke er endelig finansiert. Det er med undring en følger med i denne saken. Hva blir det neste?

Les mer: – Det er ikke lønnsomt med vanlig kafedrift
Les mer: Nå kan det bli skjenkebevilling - fire måneder etter offisiell åpning
Les mer: Kassia (22) tar over kafeen i Fjellfolkets Hus: – Dette er bygda mi nå

Sett utenfra så ser det ut til at Hattfjelldal kommune med sine selskaper bør prøve å rydde opp i denne helheten. Så får kommunen ta en del av sine økonomiske miserer på egen kappe, jamfør at man allerede i august 2015 anså dette som et prosjekt med høy risiko. Har man tatt høy risiko så må man også være villige og ha evne til å ta store tap, og ikke prøve å velte dette over på andre. Videre mener jeg at alle dagens eiere bør slå ring om HAG Vekst som selskap, og ikke fisjonere. En suksesshistorie kan ved stor eiermessig ryddighet forbli et nyttig verktøy videre – til gagn for mennesker med ulike tilretteleggingsbehov i forhold til arbeidsliv og sine livsprosjekt i Grane og Hattfjelldal. Det er sannelig ikke for sent å ta til vett!

Kommentarer til denne saken