«Folk burde få vite hvor mye mat de kaster i året, og da kan de kanskje skjerpe seg litt»

Klasse 8A, Kippermoen ungdomsskole, 2020. Bakerst fra venstre: Sander Abelsen Haugen, Rikard Hånes, Iben Bjerkli, Jacob Olaussen. Andre rekke: Idar Øygård Liland, Olea Maria Nordeng Thorsen, Lyder, Marthe Stenhaug. Neste rekke: Vetle Øksne Mathisen, Ingrid Mortensen, Evelina Aas, Cecilie Larsen. Foran fra venstre: Maja Vahidi, Narges, Sara Hanssen og Thea Brocks.

Klasse 8A, Kippermoen ungdomsskole, 2020. Bakerst fra venstre: Sander Abelsen Haugen, Rikard Hånes, Iben Bjerkli, Jacob Olaussen. Andre rekke: Idar Øygård Liland, Olea Maria Nordeng Thorsen, Lyder, Marthe Stenhaug. Neste rekke: Vetle Øksne Mathisen, Ingrid Mortensen, Evelina Aas, Cecilie Larsen. Foran fra venstre: Maja Vahidi, Narges, Sara Hanssen og Thea Brocks. Foto:

Av

8A ved Kippermoen ungdomsskole har skrevet leserinnlegg om samfunnsaktuelle tema. I denne saken har vi samlet leserbrev fra elever som har skrevet om matsvinn, klespress og kasting av klær.

DEL

Leserbrev fra 8A Kast mindre mat!

Hvor mye mat tror du at du kaster? Lite? Mye? Ikke så mye? Tenker du noen ganger på hvor mange kg mat du kaster i året?

For mye mat blir kastet hvert år. I 2017 ble det målt at 385.000 tonn med fullt spiselig mat ble kastet. I NORGE! Nordmennene kaster 42,6 kg mat hvert år. Disse faktaene fikk jeg fra matvett.no.

Det er mange nordmenn som har datoskrekk. Det betyr at de ikke spiser noe mat eller drikke som er noen dager over datoen. Men ikke all mat er dårlig etter at den er noen dager over datoen. På noen matprodukter står det «Best før», og hvis de produktene er noen dager over datoen, betyr det ikke at den er dårlig. Man kan gjøre ting for å se om det er dårlig eller ikke. Man kan lukte og se om det lukter greit eller dårlig. Og hvis det er melk kan man se om den er blitt klumpete. Hvis det er mat som er dager over dato, kaster de med datoskrekk maten eller drikken med en gang, selv om det fortsatt kan være godt.

Vet du hva som skjer med maten etter at den har blitt kastet? Masse av maten blir enten kastet på søppeldynga eller brent. Mindre enn halvparten av avfallet i Europa blir gjenvunnet til biogass, kompost eller dyrefôr. Maten som vi kaster, kan utløse en stor kjedereaksjon på de skjøre økosystemene på jorda. Maten som ikke blir spist, skylder i 8% av klimautslipp, og det er tilsvarende all transport med bil, buss, tog og fly, ifølge framtiden.no. Dette betyr at alle i verden burde prøve å redusere kasting av mat for å forhindre klimautslipp.

Folk burde få vite hvor mye mat de kaster i året, og da kan de kanskje skjerpe seg litt.

Her er noen ideer til hvordan du kan redusere kasting av mat:

· Lukt for å se om det lukter rart eller greit.

· Hvis det ikke er muggent, går det sikkert an å spise.

Folk burde være med på å gjøre verden til et bedre sted ved å kaste mindre mat. Håper at dere som leste dette blir mer motivert til å kaste mindre mat.

Ask, 13 år


Er klær blitt en del av hvem vi er?

I dag er det mye klespress blant unge. Et press på å ha de riktige, nyeste og dyreste klærne. Med riktige merker. Det fører til et generelt høyt forbruk og kasting av klær. Kan skolen hindre dette klespresset og forbruket ved at de kan innføre kleskode eller at elevene må bruke skoleuniform, eller burde vi ta det på eget ansvar?

Det som kan bli dumt med skoleuniform eller kleskode, er at man ikke kan uttrykke seg på den måten man vil. Det som er bra for alle er at ingen blir mobbet for hvordan man ser ut eller om man har merkeklær eller ikke. Skolen er et sted der alle møtes hver dag og det vises godt hvem som har god råd.

Dette klespresset skaper et høyt forbruk. NRK skrev en artikkel i 2016 at nordmenn har i gjennomsnitt 359 plagg i skapet, og hvert femte plagg henger ubrukt. Klimagassutslippene fra det totale klesforbruket i Norge tilsvarer omtrent 800.000 biler. Vi kaster klær som ikke er «kule» lengre, og vi kjøper nytt. Ofte de nyeste og dyreste kolleksjonene. I stedet for å kaste alt, hvorfor ikke gi det bort til gjenbruk eller redesign av gamle klær? Svir det ikke litt hver gang dere kaster ett plagg fra 500-1000kr? Og kanskje til og med plagg til flere 1000kr?

Vi ungdommer går stort sett i dongeribukser/jeans og har kanskje vel mange jeans plagg i skapet, men vi tenker ikke over hvor mye skade jeans produksjonen gjør for naturen, og for alle de menneskene som lager jeans. Undersøkelser fra FN-konferansen om handel og utvikling viser at det krever omtrent 7000 liter vann for å lage ett enkelt par jeans. 7000 liter tilsvarer mengden vann et menneske behøver i løpet av sju år.

Jeg tror ikke vi kan gjøre så mye med klespresset blant unge. Mange liker merkeklær fordi de syns det er fint. Og mange føler seg kanskje bedre når vi vet at de klærne vi har på oss er dyre. En ting vi absolutt kan gjøre «mye» med er forbruket vårt, ikke kjøp unødvendige nye klær. Og kanskje det viktigste av alt «TENK FØR DU KASTER!»

Av Marthe

Les flere leserbrev som er skrevet av elever i 8A

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken