Besøkte Alcoa i Brasil: «Mulighetene for det tradisjonelle fisket er sterkt redusert, og avlinger bærer preg av svære utslipp»

Av
DEL

…enhver tilgjengelig mulighet!

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.September i år var Naturvernforbundet i Nordland på annengangs befaring til en planlagt utvidelse av et vannkraftanlegg i Bindal kommune. Denne gang med OED (Olje og Energi Departementet) siden vi hadde anket en avgjørelse tatt av NVE (Norges Vassdrags og Energidirektorat) etter en befaring året før. Grunnen til anken vår var at vi hadde oppdaget at grunneier, slett ikke var grunneier. Noe vi hadde bekosta en grundig juridisk vurdering av.

- Har Naturvernforbundet begynt som juridiske eksperter?

Spurte OED sin representant. Til det svarte vi, at vi benytter absolutt enhver tilgjengelig mulighet og argumentasjon for å stanse ødeleggelsen av norsk natur.

- Det er hovedoppgaven til Naturvernforbundet, og viktigere nå enn noen gang.

Alcoa i Brasil

Siden 2009 har Alcoa drevet en bauxitt-gruve i Juruti i delstaten Para i Brasil. Etter en mengde demonstrasjoner og kamper, fikk befolkningen endelig kompensering fra Alcoa for de ødeleggelsene gruvedriften og utvidelsene medførte for deres kultur, levevis og framtid. Befolkningen kommer innunder ILO-169 bestemmelsene om urfolk.

I nabodelstaten Maranhão er Alumar etablert, som produserer aluminiumoksid. Dette eksporteres bl.a. til Mosjøen. Her er urbefolkningen også sterkt påvirket av virksomheten. Mulighetene for det tradisjonelle fisket er sterkt redusert, og avlinger bærer preg av svære utslipp av aluminiumoksid på plantene som ødelegger avlingene.

I tillegg har både Hydro og Alcoa investeringer i selskapet MRN; Mineracão Rio do Norte som ble etablert under militærdiktaturet. Her har Quilombola-samfunnet og andre urbefolkningsgrupper opplevd stadige brudd mot sine rettigheter som følge av selskapets virksomhet.

Alcoa i Mosjøen

Fra disse gruvene og denne virksomheten i Brasil, importeres de råvarene som Alcoa i Mosjøen produserer aluminium av. Denne bedriften har vært en veldig sterk pådriver for å etablere Øyfjellet vindkraftverk. Selv om det nå for all framtid må være slått fast at strømmen fra det planlagte vindkraftverket IKKE går rett ned i smelteverket i Mosjøen, men inn på nettet i Marka. I tillegg har Alcoa en seks år lang kontrakt med Statkraft (til 2026) om levering av 3 TWh årlig. Hvorfor Alcoa er pådriver for opprettelsen av Øyfjellet vindkraftverk, må svaret finnes andre steder enn i behovet for ustabil strømforsyning. Men uansett:

Dersom Øyfjellet vindkraftverk blir en realitet, vil det gå sterkt ut over Jillen Njaarke reinbeitedistrikt. Det vil sette en bom for en flere hundre år gammel næring og kultur, som aldri har ødelagt naturen de driver sin næring i. Det vil ramme mange familiers kultur, næring og virksomhet. De siste årene har derimot samfunnet fått øynene opp for deres produkt: Reinkjøtt, økologisk og utslippsfritt. Som nå finnes i frysedisker hos de fleste butikk-kjeder.

Blir Øyfjellet vindkraftverk bygget, har de produktene som forlater Alcoa i Mosjøen, bidratt til å ødelegge kulturen og livsgrunnlaget til urbefolkninger både i Brasil og i Norge. Til dette kan vi sitere fra øverst i dette innlegget:

«Vi benytter absolutt enhver tilgjengelig mulighet og argumentasjon for å stanse ødeleggelsen av norsk natur».

Naturvernforbundet har, med våre internasjonale kontakter, mulighet til å starte en internasjonal informasjonskampanje. Som skal handle om urfolks skjebne i Brasil og Norge for å produsere aluminium i Mosjøen. Naturvernforbundet har et enstemmig Landsstyrevedtak fra mai 2018, som sterkt forbyr at vindkraftverk etableres i områder med samisk kulturell reindrift.

Vil dette skremme investorer fra å bygge Øyfjellet vindkraftverk, tror jeg at det lokale næringslivet, med reiselivsbransjen i spissen, vil være i stand til å heve byen ut av skjebnen som venter: «Industribyen ved Vefsna»,

til «Kultur og Miljøbyen ved Vefsna» med store muligheter for å utvikle det lokale reiselivsproduktet, som allerede er godt i gang. Og som har et fantastisk potensiale til å utvikle seg videre. Lofoten har nådd metningspunktet for lengst, og Helgeland er ennå ikke oppdaget som en uslepen diamant. Det er ingen by i Norge som har disse mulighetene så tett innpå seg: Lakse-elva Vefsna, Fjellene rett over, inngrepsfri natur milevis innover med alle de mulighetene det innebærer.

Med nennsom utvikling, basert på det reiselivet har å by på her. Urørt fjellnatur, tilgjengelig allerede med sherpatrappa og klatre-ruta Via Ferrata, og opplevelsen Zip-line. For ikke å snakke om den planlagte gondolbanen: Bli heist til fjells, gå en passende skitur, som ender med en fantastisk utforkjøring ned til byen igjen. Både med ski eller akebrett! Sørsamisk kultur og reindrift, fiske i fjorden…

Alt dette går, for å si det litt brutalt; rett i dass, hvis Øyfjellet Vindkraftverk ser dagens lys.

Som sagt: Enhver mulighet for å stanse ødeleggelsen av norsk natur…

Håper jeg har uttrykt meg klart nok nå.

Bjørn Økern

Naturvernforbundet

Fylkesleder i Nordland

Medlem i Landsstyret



Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags