Vi føler at vi ikke er ønsket. Det er ikke plass til meg. Det er ikke bruk for meg. Samfunnet mener jeg gjør alt feil. Kjenn på ordene. Det knyter seg i magen når jeg sier de, men ordene er ikke mine. Ordene tilhører mennesker jeg har møtt i denne valgkampen. Mennesker som føler verden er perfekt, men at de som ikke er bra nok.

Vi føler at vi ikke er ønsket.

Etter skoledebatten i Bodø traff jeg fire gutter fra Somalia. Fire gutter som har flyktet fra et land i oppløsning, som har fått en ny start, som jobbet hardt på skolen og er en del av vårt vakre Norge. Den ene sa til meg at Listhaug ikke vil ha oss her. At de harde ordene hennes om flyktninger og mennesker på flukt gjorde at han følte seg uønsket i Norge. De er uskyldige, de har ikke valgt å flykte. Jeg tenkte, sånn kan vi ikke ha det, derfor stemmer jeg KrF.

Det er ikke bruk for meg

På vei ut av salen i Brønnøysund er det ei som tar tak i armen min. Hun forteller om venninna si som sliter med angst. Overgangen fra en liten ungdomsskole til en stor videregående ble for tøff. Rigide fraværsgrenser og opptaksordninger gjør at venninna kanskje ikke fullfører videregående. Hun hadde gått på en smell, men det kan vi alle. Jeg tenkte, sånn kan vi ikke ha det, derfor stemmer jeg KrF.

Samfunnet mener jeg gjør alt feil

I et helt vanlig hus på Fauske treffer jeg en uvanlig mann. Han har et bankende hjerte for mennesker rundt seg og for at unge mennesker skal føle seg sett og elsket. Men han føler storsamfunnet ser ned på han. Fordi de er mer hjemme med barna sine enn hva storsamfunnet forventer. Fordi troen hans gjør at mennesker mistror hans engasjement for sine neste. Jeg tenkte, sånn kan vi ikke ha det, derfor stemmer jeg KrF.

Det er ikke plass for meg.

Flere steder har jeg truffet unge mennesker som blir vurdert som unormal. Der prestasjonsjag og produktivitetskrav gjør at mennesker opplever seg som en byrde for samfunnet. Noen sier at et samfunn uten Downs-syndrom er et bedre samfunn, eller at aktiv dødshjelp er noe vi bør tillate. Jaget etter det perfekte gjør at så mange av oss føler oss verdiløs. Jeg tenkte, sånn kan vi ikke ha det, derfor stemmer jeg KrF.

Er det plass til noen av oss?

På overflaten er jeg en ganske normal type, men jeg føler meg ikke spesielt normal. Når jeg jeg treffer mennesker som opplever et Norge der det ikke er plass til dem så knyter det seg i magen min. Mest fordi jeg opprøres av at mennesker føler seg uønsket i verdens rikeste land, men også fordi jeg frykter at jeg blir den neste som skal føle meg uønsket. Fordi det er verden som ikke er bra nok, fordi du er perfekt. Derfor stemmer jeg KrF.