Helse, trygghet og tillit

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

LeserbrevTrygghet og tillit er grunnmuren for et godt og velfungerende samfunn. For at vi som innbyggere skal føle oss trygge trenger vi å vite hva vi har, når vi har det og hvor vi har det vi trenger for å leve gode og fullverdige liv. I høringen om forslag til lovendring - primærhelsetjenestemeldingen og oppgavemeldingen blir vi blant annet bedt om å ta stilling til å etablere en forsøksordning om kommunal drift av distriktspsykiatriske sentre og lovendringer som er nødvendige for å overføre ansvaret for tannhelsetjenester fra fylkeskommunene til kommunene.

I fylkesrådets innstilling står det følgende;

«Stortinget har lagt opp til en storbypreget reform som ikke tar geografiske hensyn, men ser på langt tettere befolkede områder enn Nordland som bakgrunn for reformforslaget. Fylkestinget mener at mange av nordlandskommunene vil kunne få utfordringer med å opprettholde tjenestenivået.»

Blant annet registrerer jeg at det ikke ble gjennomført en utredning om tannhelsetjenesten skal flyttes og hvilke konsekvenser flyttingen ville få før dette ble banket igjennom og vedtatt av stortinget. Noe av argumentasjonen går også på at dette vil føre til styrking av fagmiljøet og det legges samtidig opp til mindre interkommunalt samarbeid. Men er dette virkelig veien å gå i Nordland? Ikke alle kommuner i Nordland har anledning til å tilby tannpleie uten interkommunale samarbeid. Dette gjør at undertegnede stiller seg spørrende til om dette er noe som regjeringen utfører med ønsket om å tvinge kommunene til å slå seg sammen for å ivareta innbyggernes sikkerhet?

Etter min egen mening er denne utviklingen skremmende da den ikke tar hensyn til de behovene og utfordringene vi har i vårt store og langstrakte fylke. Vi burde stille oss selv spørsmålet om vi ønsker å skape gode tilbud til våre innbyggere eller om vi ønsker å skape uro og mistillit. Det som er løsningen i Oslo er ofte ikke den samme løsningen som fungerer for oss her i Nordland, det har vi sett i flere saker.

DPSene skal inneha et kompetansenivå som ligger høyere og ønsket er at dette tilbudet skal føre til rehabilitering og behandling av pasienter som har behov for tettere oppfølging. Ved å overføre dette ansvaret til kommunene vil det bli krevende og utfordrende å gjennomføre. Dette vil i Nordlands tilfelle først og fremst kun være gjennomførbart i de større bykommunene. I samme høringen har blant flere Bodø Kommune uttalt seg. Når Bodø Kommune redegjør for sitt svar angående overtakelse av drift av DPS påpekes det at dette kun vil få konsekvenser dersom det er et ønske om å delta i forsøks ordningen, men at et slikt ønske er ikke kommunisert.

Med den nedgangen vi har hatt de siste årene av behandlingsplasser i distriktene mener jeg at dette bør vurderes nøye ettersom at pasientene allerede melder tilbake at det er ønskelig med opprustning av tilbudet spesielt innenfor psykisk helse. Dersom vi trår feil og bidrar til større svekking av DPSene kan dette føre til enorme utfordringer for enkeltmennesket.

Blant annet ble kompetansen ved traumeavdelingen som ble lagt ned i 2014 overført til de distriktspsykiatriske sentrene. I det som kom frem i høringen vil det i mine øyne få store konsekvenser for tjenestetilbudet i Nordland. Heldigvis har fylkestinget i under behandling av denne saken levert et høringssvar som tydelig og godt beskriver situasjonen i Nordland!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags