Bytte av ambulansehelikopter i Brønnøysund fra 2018 gir befolkningen på Helgeland et dårligere akuttmedisinsk tilbud

Agusta Westland 139 (AW 139).

Agusta Westland 139 (AW 139). Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

LeserbrevBeslutningen til de regionale helseforetakene sommeren 2016 om å erstatte dagens mellomstore helikopter Agusta Westland 139 (AW 139) ved helikopterbasen i Brønnøysund med det lille Airbus H145 T2 (T2) fra 2018 vil gi befolkningen på Helgeland et dårligere akuttmedisinsk tilbud.

Undertegnede luftambulanseleger fra Tromsø-basen, hvor vi i likhet med Brønnøysund har hatt AW 139 de siste 8 år, har vært blant dem som har kunnet gjøre direkte sammenligninger mellom de to helikoptertypene i operativ drift etter at det lille helikopteret ble valgt til å betjene den nyopprettede Evenes-basen i 2015. Dette har satt oss i en unik situasjon på landsbasis.

Begrensinger til det lille helikopteret når det gjelder fart, plass, løfteevne og fleksibilitet, især ved komplekse akuttmedisinske situasjoner, er blitt redegjort for i en nylig publisert artikkel i Tidsskriftet for den norske legeforening1.

I det følgende vil vi ta for oss hastighet som en av de viktigste egenskapene for ambulansehelikopteret. En seiglivet myte blant enkelte som ikke har operativ erfaring med AW 139 er at helikopteret taper opptil 6 minutter i forhold til det lille helikopteret ved oppstart og nedstenging (etter landing). En gjennomgang av 389 elektronisk loggede journaler ved AMK Tromsø i 2015 viser at det tar 1 min 30 sek lengre tid fra alarmtidspunkt til AW 139 tar av i Tromsø enn tilsvarende tidsbruk med T2 på Evenes2. Etter landing er den noe lengre nedstengingstida til AW 139 uten betydning ved hyperakutte tilstander: Lege forlater helikopteret straks etter landing og ofte vil ikke helikopteret stenge ned motorene i det hele tatt når pasienten lastes inn.

Luftambulanseavdelingen i Tromsø har registrert forbrukt tid for de to maskintypene på en standard distanse og påvist ca 17 % forskjell i flyhastighet2.

Hva vil så redusert fart med 15 – 20 % på ambulansehelikopteret fra 2018 bety for pasienter i Helgelandsregionen?

Raske ambulansehelikoptre blir stadig viktigere ettersom flere hyperakutte medisinske tilstander kan behandles ved sykehusene. Ved akutt hjerteinfarkt er det nå standard behandling at pasienten skal raskest mulig til en spesialisert sykehusavdeling (såkalt PCI-senter) for å få blokket ut den trange blodåren. For befolkningen på Helgeland finnes i dag slike PCI-sentre i Trondheim og i Tromsø, henholdsvis 365 og 414 km i luftlinje fra et sted som Mo i Rana.

De siste 15 år har pasienter med hjerneslag kunnet få trombolyse (blodproppløsende medisin) etter at CT-bilde av hodet tatt ved nærmeste sykehus har utelukket hjerneblødning. Nå står en ny revolusjon i hjerneslagbehandlingen for tur. Den innebærer at pasienter med store hjerneslag i tillegg til trombolyse kan få tilbud om uthenting av blodproppen som har forårsaket hjerneslaget. Dette tilbudet er i dag etablert ved Sankt Olavs hospital i Trondheim og er under oppbygging ved UNN Tromsø.

Både akutt hjerteinfarkt og hjerneslag er eksempler på hyperakutte medisinske tilstander, hvor hvert minutt teller for å hindre massedød av hjerte- og hjerneceller. Det er vist at for hvert 15. minutts forsinkelse ved trombektomi ved hjerneslag reduseres langtids funksjonsnivå for pasientene, og mest for de eldste pasientene3.

Andre hyperakutte tilstander, med tilsvarende krav til rask behandling ved høyspesialiserte sykehus, er alvorlige skader og komplikasjoner knyttet til fødsel og tidlig nyfødtperiode.

Det er tida fra symptomene oppstår og publikum ringer 113 til pasienten kan leveres til rett type sykehus som teller. Dette understrekes blant annet i den nylig utgitte rapporten om trombektomi ved hjerneslag fra Folkehelseinstituttet4. Helgeland er den regionen i landet med lengst transportvei til regionsykehus. Ved å erstatte dagens AW 139 med T2 fra 2018 vil man måtte akseptere 15 – 20 minutters forsinkelse før Helgelandspasienter med hyperakutte tilstander får behandling ved et regionssykehus.

I 2008 fikk Brønnøysundbasen et løft som har vist seg berettiget og fremtidsrettet, da operatørselskapet Lufttransport uten ekstra kostnad for oppdragsgiver satte inn dagens AW 139. Å erstatte denne kvaliteten i 2018 med en helikoptertype som er den minste og langsomste som noensinne har operert fra Brønnøysundbasen siden oppstarten av den statlig finansierte luftambulansetjenesten i 1988 virker meningsløst og bakstreversk. Helse Nord sparer penger, men befolkningen på Helgeland får ikke i samme grad som i resten av landet dra gevinster av vesentlige medisinske nyvinninger.

Referanser:

1. Næsheim T, Filseth OM, Busund R et al. Svekket akuttmedisinsk tilbud i Nord-Norge. Tidsskr Nor Legeforen 2016;136:1509-1510

2. Rannestad B. Utvidet rapport om ambulansehelikopterbasene i UNN HF 2015.

3. He AH, Churilov L, Mitchell PJ et al. Every 15-min delay in recanalization by intra-arterial therapy in acute ischemic stroke increases risk of poor outcome. Int J Stroke 2015;10:1062-7

4. Frønsdal K, Skår Å, Stoinska-Schneider A et al. Mekanisk trombekromi ved akutt hjerneinfarkt. Fullstendig metodevurdering. Folkehelseinstituttet 2016

Ole Magnus Filseth og Lars-Jøran Andersson, luftambulanseleger ved basene i Tromsø og Evenes

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags