To sykehus og veien videre

Av
DEL

LeserbrevSpenningen og ventetida er utløst. Avgjørelsen fra helseminister Bent Høie om to framtidige akuttsykehus, et lite og et stort, var ikke uventet. Når resultatet ble to sykehus er det veldig bra at det store skal ligge i Sandnessjøen og omegn, og at hovedkontoret og ledelsen i Helgelandssykehuset skal flyttes dit. Men med denne avgjørelsen har likevel Høie satt til side både faglige utredninger, faglige høringsuttalelser samt vedtaket i styret i Helgelandssykehuset.

Vi har ment hele tiden at den beste løsninga ville være ett stort akuttsykehus plassert mest mulig sentralt på Helgeland – fortrinnsvis i området Nyland/Holandsvika. Men i løpet av prosessen ble Sandnessjøen og omegn et nødvendig kompromiss for å opprettholde alliansen mellom de 12 kommunene. Uten den hadde vi fått et helt annet og dårligere resultat. Konseptfasen som vi nå går inn i vil dessverre bli en fortsettelse av dragkampen om funksjonsfordeling og fordeling av ressurser mellom de to sykehusene, slik vi har opplevd med dagens struktur.

Det er bra at Høie sier at det fortsatt skal være et poliklinisk tilbud i Mosjøen, men innholdet skal bestemmes i konseptfasen. Rødt Vefsn mener at dette må bety et fullverdig DMS i Mosjøen. Selv om det store akuttsykehuset skulle bli plassert på Tovåsen trenger befolkningen i Vefsn, Grane og Hattfjelldal et godt dagtilbud som kan utføre poliklinisk behandling. Dette er særlig viktig av hensyn til den sterkt økende eldste delen av befolkningen. Vi har ansatte og bygningsfasiliteter som trengs for å få et godt DMS-tilbud.

I tillegg må Mosjøen styrkes som hovedsenter for psykiatrien på Helgeland. Overføringen av en del av de akuttpsykiatriske pasientene fra Nordlandssykehuset til Helgelandssykehuset er riktig og nødvendig, men vi mener at både planlagt- og akuttpsykiatrisk behandling av de pasientene som ikke sendes til Nordlandssykehuset bør samles ett sted. Ut fra både dagens situasjon og tidligere signaler som er gitt, er Mosjøen det naturlige valget.

Uavhengig av både dette og prosessen videre, vil Rødt jobbe for å bli kvitt det bedriftsøkonomiske helseforetakssystemet. Når 50% av norske helseforetaks driftsmidler skal tjenes inn ved såkalt innsatsstyrt finansiering (stykkpris) må helsepersonells dyrebare tid brukes stadig mer til målrapportering og detaljert økonomisk koding av diagnoser og prosedyrer på bekostning av pasientrettet arbeid.

Sykehus organisert som helseforetak tjener mest på å behandle pasienter med enkle diagnoser og forutsigbar/kort liggetid, minst på kronisk syke, eldre og psykiatriske pasienter som trenger mer tid til god behandling og omsorg. Dagens helseforetaksmodell må kastes på historiens skraphaug, og erstattes med en solidarisk modell der god behandling og omsorg er overordnet bunnlinja.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags