Styret i helseforetaket kan ikke være politisk sammensatte. Disse må bestå av fagfolk

Av
DEL

Leserbrev Styret i Helse Nord har i styremøte 18.12. 2019 enstemmig vedtatt en fremtidig sykehusstruktur i Helgelandsregionen med to sykehus i Mo i Rana og i Sandnessjøen, hvorav det største av disse skal ligge i Sandnessjøen. Direktørens anbefaling om en modell med ett sykehus drevet på disse to stedene ble nedstemt. Dette styrevedtaket går nå videre til helseministeren som har den endelige avgjørelsen i saken.

Vedtaket i Helse Nord er en «speilvending» av direktøren i Helgelandssykehusets innstilling i saken, og det samme som fylkestinget i Nordland har gått inn for. Styret i Helgelandssykehuset vedtok i sitt styremøte 28/11 2019 en sykehusmodell med ett stort akuttsykehus i helgelandsregionen lokalisert til Sandnessjøen.

Alle disse vedtakene er ikke i samsvar med den eksterne ressursgruppens konklusjon i sine to fagrapporter som anbefaler ett stort akuttsykehus lokalisert til Mo i Rana. Dette er problematisk:

I forbindelse med videreføring av tidligfasen i HSYK 2025 har det vært budsjettert kr 6,5 mill. kr, hvorav kr 5,7 mill. kr i 2018.
Budsjettet inneholder ressursgruppens og prosjektledelsens arbeid. Utgifter til bruk av helseforetakets egne ressurser er ikke innberegnet i dette budsjettforslaget. 1.)

Disse arbeidene blir ikke tilstrekkelig vektlagt i styrer som saksopplysninger eller saksforhold som de bør bli når det gjøres vedtak i disse. Dette har både en ren økonomisk side, i tillegg til at eksterne fageksperters grundige anbefalinger ikke tas til følge men settes til side.

Årsaken til dette ligger i selve sammensetningen av styrer i helseforetak som etter hvert har blitt vanlig. Dette gjelder både styrene i Helgelandssykehuset og i Helse Nord. Her er det snakk om de som er styremedlemmer, ikke direktører og styreledere. Slike styrer er nå mer eller mindre såkalt politisk sammensatte. Personer med helse/sykehusfaglig bakgrunn er i stor grad erstattet av personer med annen faglig bakgrunn. Som i tillegg også har en geografisk eller politisk agenda. Disse lar seg påvirke av og styre etter sin egen «postadresse» og sine egne politiske allianser i sine hjemkommuner. Som de ikke skal gjøre.

Per Waage skriver blant annet dette i rana.no 03.12.2019:

«Styrene skal egentlig bestå av fagfolk som skal ta seg av fag. Så skal politikerne ta seg av politikken. Nettopp denne sammenblandingen er en av hovedforklaringen på at det står så dårlig til både i Nord-Norge og spesielt på Helgeland med et par hederlige unntak. Ansvaret for dette i ulike sykehusstyrer påhviler Helse Nord.» 2.)

Dette er stikk i strid med en av hovedtankene bak innføringen av helseforetaksreformen i Norge for snart tjue år siden: Lokalpolitikere og lokale sykehusaksjonister skal ikke lenger ha noen innvirkning i saker som sykehusprosesser med lokalisering av nytt eller nye sykehus i Norge.

Under styremøtet i Helse Nord var det tydelig at her hadde det vært, eller forekom påvirkning av styremedlemmer. Med «sufflører» fra kommuner på Helgeland som hadde instruert/instruerte styremedlemmer hva de skulle argumentere med. «Time outs», «Pep talks» og forhandling (les: hestehandling) på noen «bakrom» underveis før det ble avstemming over tre ulike forslag.

På denne måten minnet dette langt mer om et årsmøte i et politisk parti enn et styremøte i et helseforetak.

Spørsmålet her blir nå dette:

Hva er nødvendighet og hensikt med å engasjere og benytte seg av eksterne og topp kvalifiserte fagfolk på sine fagområder, enten det er innenfor sykehus/helse, økonomi eller samfunnsvitenskap, hvis konklusjonene fra disse ikke skal vektlegges? Og dette teller mindre enn lokale geografiske og politiske forhold?

Etter § 3 i helgelandssykehusets lovverk skal administrasjonen ligge i Mo i Rana. Skal dette endres må lovverket endres etter § 10 i det samme lovverket. At hele styret inkludert både direktør og styreleder ikke var klar over dette i forbindelse med forslaget er rett og slett utrolig.

Noen debattanter har påstått at «styremedlemmene i Helgelandssykehuset fra Mo i Rana stemte også etter geografi og postadresse!» Nei, de gjorde ikke det. De stemte for innstillingen fra sin egen direktør i saken. Dette er noe ganske annet. Denne er sykehusfaglig, selv om faktorer som økonomi, geografi og demografi også er tatt hensyn til her. Og den stemte ikke styremedlemmene fra sørsiden av helgelandsregionen for.

De eneste som argumenterte med bakgrunn og hovedsak i sykehus/helsefag og faglig empiri (erfaringsbasert kunnskap) under styremøtet var direktøren i tillegg til tre av styremedlemmene. Dette er ikke holdbart. Men samtidig helt naturlig når styrer i helseforetak er politisk sammensatte. Da kan det ende opp med styrevedtak som disse i Helgelandssykehuset 28.11 og i Helse Nord 18.11 2019.

Helseministeren i Norge gjør sin egen selvstendige vurdering i saken før han tar sin avgjørelse. Han er ikke bundet av noe tidligere vedtak i helseforetak. Akkurat dette skal vi være veldig glade for.

Ståle Paulsen, Mo i Rana

Kilder:

1.)
https://helgelandssykehuset.no/seksjon/arr/Documents/Styret/Styresaker%202019/20191128/20191128%20Styresak%20115%20Vedlegg%2028.%20Prosjektplan%20og%20mandat%20ekstern%20ressursgruppe.pdf?fbclid=IwAR16HR25PK7f7rmnT8fAvW1jxIxKfPcemALAsvvTJHaiEMg400jC39-aJ3U

2.) https://ranano.no/styrene-ser-ut-til-aa-ha-faatt-en-politisk-sammensetning-enten-ved-at-det-er-satt-inn-aktive-politikere-eller-at-det-er-satt-inn-folk-med-en-politisk-/03.12-11:01

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags