"Skal to sykehus  dele på de samme pasientene, må det nødvendigvis bli mindre på hver"

Av
DEL

LeserbrevÅpent brev til helseminister Høie.

Vi veit at du er godt informert om debatt , strid og saksbehandling knyttet til nytt Helgelandssykehus. Målet her er å bidra til innsyn i holdninger og reaksjoner som er skapt i kjølvannet av prosessen. Debatten har på flere vis vært opplysende. Posisjoner, motsetninger, muligheter og begrensninger har blitt belyst og gjennomdrøftet. De negative sider er langt på vei et produkt av debatten. Motsetninger som før lå der er blitt kraftig forsterket. Fortsetter det slik vil enhver løsning bli vanskeliggjort.

Geografi og konfliktlinjer

Geografi og demografi kommer vi ikke unna. Rana ligger i den nordlige utkant samtidig er Mo den største av de 4 byene på Helgeland. Det demografiske tyngdepunkt ligger lenger sør mellom Mosjøen og Sandnessjøen. Et samlet Helgeland – utenom Rana – ønsker ett felles sykehus som best mulig samsvarer med geografi og demografi.

Avstand Brønnøy-Sandnessjøen er tilnærmet lik avstand Mo-Sandnessjøen. Men i kjøretid er den sistnevnte raskest. Avstand Mo- Brønnøy er ganske nær den samme som Mo-Bodø . I ca 100 år har Brønnøyregionen hatt Sandnessjøen som sitt sykehus. Det samme gjelder kysten. For Sør-Helgeland er reise til Helse Midt et alternativ til Mo.

Spissformulert kan konflikten mellom Mo og Helgeland lenger sør leses slik:

Rana ser på nytt Helgelandssykehus som et byutviklingsprosjekt for Mo. (Industriledere i Rana er ærlige på det, men ikke kommuneledelsen.) Helgeland forøvrig er samlet om at det dreier seg et helseprosjekt : Å få ett fullverdig sykehus med best mulig tilgjengelighet for hele Helgeland, også Rana. Nærsynt kommunal egennytte er satt til side .

Medisinsk kompetanse og arbeidsmarked

Ser en enkeltvis på dagens 3 sykehus er Rana det største, Sandnessjøen noe mindre og Mosjøen det minste. Sees de 2 siste under ett, har Mosjøen-Sandnessjøen det største fagmiljø med god bredde- og spisskompetanse på en rekke felt. Allerede nå samarbeides det og ytelsene er av god kvalitet. Med ett fullverdig sykehus åpnes muligheten for faglig videreutvikling som vil komme hele regionen til gode, Rana inkludert. For næringsliv og bosetting vil en sideeffekt være en stor stimulans i retning av et felles arbeidsmarked for en større del av midtre Helgeland.

Ett eller to sykehus?

Hvis normtall og pasientgrunnlag legges til grunn, er hele Helgelands befolkning i snaueste laget for ett fullverdig sykehus med akuttberedskap og fødetilbud med nødvendige støttefunksjoner. Skal 2 sykehus dele på de samme pasientene, må det nødvendigvis bli mindre på hver. Begge vil i første omgang slite med å opprettholde aktivitet og kvalitet. Faglig dyktighet kan ikke vedtas politisk. Den kan dyrkes fram gitt at rammebetingelsene gir rom for det. Hvis ikke kan følgeskadene bli ødeleggende for begge. 2 sykehus vil føre til tap av mulighet for å utvikle kompetanse og åpne for nye runder med destruktiv strid.

Minst 2 spørsmål bør avklares:

- Har fellesskapet råd til å investere i og drifte 2 nærliggende sykehus som begge går for halv maskin?

- Hva med rekruttering og tilgang på kompetent personell? Her som ellers skapes og utvikles kompetanse utover læreboka gjennom arbeid og hyppige gjentakelser. Underbeskjeftigelse virker motsatt.

Pasientvalg og pasientholdninger

Innbyggertall alene er ikke nødvendigvis det samme som pasientgrunnlag. I en akuttsituasjon er responstid og tilgjengelighet viktigst. Heri ligger avstand. Pasienten velger i liten grad sjøl.

For pasienter som står framfor et behandlingsforløp som er mindre akutt er det annerledes:

Den dag det gjelder meg vil mitt valg styres av svaret på spørsmålet: Hvor finner jeg den kompetansen som kan gi den beste hjelp? Finner jeg den lokalt ? Mangler den, vil jeg ikke velge det lokale sykehus. En velbegrunnet tro på at kompetanse finnes lokalt, er nødvendig for ikke å svekke pasientgrunnlaget.

Den negative siden ved sykehuskampen på Helgeland kan svekke pasientgrunnlaget. Sett fra Oslo er den kanskje ikke synlig. Kort skissert er det slik at Ranas hardkjør og bruk av tilgjengelige politiske virkemidler er drevet så langt at det har skapt reaksjoner i resten av Helgeland. Ranas politiske dyktighet og aggressive agitasjon er ikke balansert med forståelse for det øvrige Helgeland. Ranas agitasjon og adferd har ført til at kommunene i midt og sør har sett nødvendigheten av å forene synspunkt og strategi med krav om ett sykehus sør for Korgfjellet.

På individnivå kan uviljen mot Rana i kortversjon uttrykkes med spørsmålet: Hvorfor skal Helgeland bry seg om Rana når Rana ikke bryr seg om Helgeland? Når byvekst på Mo skapes med at Rana beiter på oss som naboer, da er tilliten ødelagt. Tillit er en verdifull sosial kapital. Tillit kan ikke vedtas. Den må bygges, fortjenes og vedlikeholdes. Negative holdninger kan svekke pasientgrunnlaget og vanskeliggjøre en god løsning.

Vårt håp er og vi setter vår lit til at logikkens tyngdelov forvaltet på demokratisk vis trumfer «utenom sportslig» adferd og støy. Kjernen er og blir den samme: Et best mulig sykehus for hele Helgeland.

I Mjøsregionen hadde Hamar forventning om full uttelling med den enkle «begrunnelsen».: Vi skal ha for vi er størst! Her i regionen er samme holdningen godt kjent. I sør falt løsningen ned på prinsippet om best mulig tilgjengelighet for hele regionen. Det er det samme vi etterspør og håper på.



Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags