Rana kommunes Prosjekt Helgelandssykehuset (HSYK) 2025 - «kommentarer til saksområder». Kommentar 1/2

Av
DEL

LeserbrevRana kommunes Prosjekt Helgelandssykehuset (HSYK) 2025 - «kommentarer til saksområder»

Dette skriv ligger som vedlegg til kommende styremøte i HSYK, og er datert Rana 12.08.19.

Vår kommentar del 1 av 2.

Vi føler det er nødvendig å kommentere enkeltpunkter i dette «brevet» til Helse Nord/HSYK.  Disse kommentarene er ikke fullstendig, men er ment som eksempler for å synliggjøre åpenbare feil og mangler ved Rana Kommunes kommentarer.

Side 1: Påstand: «Høringssvarene er ikke vektet for befolkningen bak. Rana (33 % av befolkningen på Helgeland) – sammen med kommuner på Nord-Helgeland (46 %) – har i hele prosessen bedt om en utredning også av en todelt sykehusløsning basert på nasjonal helse- og sykehusplan.»

Det er umulig å vekte høringssvarene mht. geografisk tilhørighet.  Hvordan skal man f. eks vekte Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Norges Arktiske Universitet (UIT), Nordland Legeforening, Nordland fylkeskommune.  Disse høringssvarene er noen av de viktigste vi har mht. faglig tyngde, samtidig som de ikke har geografisk tilhørighet til Helgeland.

Side 2: Økonomisk analyse: Innspillet fra Rana Kommune foretar en rangering basert på de foreløpige analysene. Rangeringen som gjøres av økonomisk bærekraft er med bakgrunn i disse ufullstendige analysene. Noe også Deloitte selv sier ifm. fremleggelsen.

Deloitte skriver: «Det presiseres at i en prosjektinnrammingsfase er perspektivet overordnet, og det gjelder også de økonomiske analysene. Analysene må bearbeides videre i senere fase».  Til tross for dette så konkluderes det i notatet fra Rana kommune som om dette er endelige analyser.

Det er også foretatt forutsetninger og prioriteringer i analysene fra Deloitte som ikke er klarert med styret. 

Som eksempel og dette er bare ett av mange eksempler, er det for Mosjøen (MSJ) forutsatt at psykiatri må bygges nytt til tross for at det i dag ligger 300 meter unna Somatisk sykehus. En løsning med delt lokalisering er det som er tilfellet både i Bodø og Tromsø i dag.  Dette opplyses å gi MSJ alternativet en merkostnad på 360 mill.  Likedan er ikke 5 000 m² sykehjem hensyntatt.  Dette anslås med enkel hoderegning å gi en besparelse i MSJ på 5000 m² * (Kr. 100000 m² er bygging av nytt sykehus, Kr 10000 m² er rehabilitering (rehab) av gammelt.  Tas sykehjemmet med så bytter vi ut bygging av 5000 m2 nytt sykehus til rehab av 5000 m2 sykehjem, forskjellen er Kr. 90000 m² «100000-10000») = 450 mill.  Totalt utgjør disse to åpenbare feilene kr. 810. Mill. i MSJ disfavør. Dette vil føre til at MSJ alternativet går fra en investeringskost på 2,6 MRD til 1,8 MRD.

Dette er på tross av at det benyttes åpenbart for lave kalkyler på rehabilitering.  Statsbygg benyttet en rehab kostnad på regjeringskvartalet på ca. kr. 50.000 m².  Dette er det samme som for nybygg.  HSYK benytter ca. Kr. 9.000 pr.m² på Selfors og Kr. 100.000 pr.m² på somatisk nybygg.  Dette favoriserer rehabilitering kraftig.

Side 2: økonomisk analyse Påstand: «Hovedkonklusjonen: Maksimal investeringsevne i helseforetaket er på 3,2 milliarder kroner (forutsatt dagens rentenivå).»

Hva er dagens rentenivå?

 Det er benyttet 3,5 % i kalkylene fra HSYK i hele utredningsperioden.  Sykehuset innlandet benyttet 2,4 % i januar 2019 da Moelv utbyggingen ble stadfestet av Helseminister Bent Høye. 

Dagens innlån (gjeldende for sept/ okt) til Helseforetakene er på følgende: Løpende renter 1,91 %, 3 års fastrente: 2,19 % og 10 års fastrente er 2,67 %.   Det som er åpenbart er at den ikke er 3,5 %. Videre kan man jo stille seg følgende spørsmål. Om 3,5 % var korrekt i januar da kalkylene var «ferske», hvilken betydning mener man da at rentenedgangen på 10 års basisrente på 0,33 % fra januar til i dag har?  Er fortsatt 3,5 % korrekt?  0,33 % nedgang på 3,2 MRD i gjeld utgjør 10,6 Mill. pr. år i ekstra kostnader og er åpenbart vesentlig i analysen.

Om man omregner effekten av å gå fra løpende renter på 1,91 til 3,5 % på en investering på 3,2 MRD så utgjør dette nær 51 Mill, pr. år i rentekostnader.  Klart dette gjør noe med bærekraften.

Side 2: Påstand: «Det er fra noen kommuner på Helgeland framsatt en omfattende kritikk av forutsetningene i analysen til Deloitte (lånerente, levetid, avskrivingstid osv.). Disse er på et faktabasert grunnlag, tilbakevist av Deloitte gjennom et eget notat.»

Disse er ikke tilbakevist.  Bl.a. påstår Deloitte at byggene kun har en levetid på 27 år. 

Nylig kom departementet med endrede avdragstider på lån på investeringer som har levetid utover 25 år.  I pressemeldingen så fremkommer det at de nye betingelsene ga avdragstid på 35 år, forutsatt at levetiden var like lang.  Bl.a. så ble ett rehab prosjekt i Førde tatt frem som eksempel på investeringer som kommer inn under de nye reglene.  Sykehusene på Helgeland vil være nær 50 år når disse erstattes med ett nytt. 

Vi vil heller si at Deloitte har kommet med sitt syn på disse momentene, ikke tilbakevist disse.  Det faktum at helsedepartementet åpner for avdragstider på 35 år må åpenbart være ett forhold som tilsier at en levetid på 27 år er for lav og at Departementet ikke deler Deloitte syn på dette punktet.  Vi synes også det er overaskende at Deloitte benytter så mye ressurser på å forsvare sitt synspunkt.  Som vi nevner innledningsvis er det ingen som kjenner hva rentenivå, levetid osv. i praksis vil bli på et nytt sykehus. 

Det er derfor viktig at konsulenten viser styret hva effekten er om disse faktorene endres.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags