Rana kommunes Prosjekt Helgelandssykehuset (HSYK) 2025: Det åpnes ikke for at kommunens tolkninger kan være beheftet med tvil, feil eller alternativer

Av
DEL

LeserbrevDette skriv ligger som vedlegg til kommende styremøte i HSYK 29. august, og er datert Rana 12.08.19: https://helgelandssykehuset.no/seksjon/arr/Documents/Styret/Styresaker%202019/20190829/20190829%20Styresak%2073%20Vedlegg%208%20Brev%20til%20styret%20i%20Helgelandssykehuset%20HF%20fra%20Rana%20kommune%2012.08.2019.PDF?fbclid=IwAR2YqWP3XcjAA6TzCPI1KOyTVZxTf34QaD-nSCqbIH_WZb_1PGYFr3bKKCI

VÅRE INNLEDENDE BEMERKNINGER:

En økonomisk analyse skal gi beslutningstakere best mulig grunnlag for å kunne ta en beslutning.  I alle investeringer som har en viss tidshorisont, slik som ett sykehus, vil det være flere faktorer som vil være beheftet med en viss form for usikkerhet.  For de elementene av analysen som er vesentlig er det derfor normalt å foreta sensitivitetsanalyser for å kunne se hva utfallet blir om en eller flere faktorer endrer seg ut fra nåsituasjonen. Vi konstaterer at denne usikkerheten ikke er tilstede i Rana Kommunes kommentarer sendt til styret i Helgelandssykehuset, noe som kjennetegner de fleste utspill fra Kommunen.

Vi føler derfor at det er nødvendig å kommentere enkeltpunkter i dette svaret.  Disse kommentarene er ikke fullstendig, men er ment som eksempler for å synliggjøre åpenbare feil og mangler ved Rana Kommunes kommentarer.

Side 1: Påstand: «Høringssvarene er ikke vektet for befolkningen bak. Rana (33 % av befolkningen på Helgeland) – sammen med kommuner på Nord-Helgeland (46 %) – har i hele prosessen bedt om en utredning også av en todelt sykehusløsning basert på nasjonal helse- og sykehusplan.»

Det er umulig å vekte høringssvarene mht. geografisk tilhørighet.  Hvordan skal man f. eks vekte Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Norges Arktiske Universitet (UIT), Nordland Legeforening, Nordland fylkeskommune.  Disse høringssvarene er noen av de viktigste vi har mht. faglig tyngde, samtidig som de ikke har geografisk tilhørighet til Helgeland.

Side 2: Økonomisk analyse: Innspillet fra Rana Kommune foretar en rangering basert på de foreløpige analysene. Rangeringen som gjøres av økonomisk bærekraft er med bakgrunn i disse ufullstendige analysene. Noe også Deloitte selv sier ifm. fremleggelsen. Deloitte skriver: «Det presiseres at i en prosjektinnrammingsfase er perspektivet overordnet, og det gjelder også de økonomiske analysene. Analysene må bearbeides videre i senere fase».  Til tross for dette så konkluderes det i notatet fra Rana kommune som om dette er endelige analyser.

Det er også foretatt forutsetninger og prioriteringer i analysene fra Deloitte som ikke er klarert med styret. 

Som eksempel og dette er bare ett av mange eksempler, er det for Mosjøen (MSJ) forutsatt at psykiatri må bygges nytt til tross for at det i dag ligger 300 meter unna Somatisk sykehus. En løsning med delt lokalisering er det som er tilfellet både i Bodø og Tromsø i dag.  Dette opplyses å gi MSJ alternativet en merkostnad på 360 mill.  Likedan er ikke 5 000 m² sykehjem hensyntatt.  Dette anslås med enkel hoderegning å gi en besparelse i MSJ på 5000 m² * (Kr. 100000 m² er bygging av nytt sykehus, Kr 10000 m² er rehabilitering (rehab) av gammelt.  Tas sykehjemmet med så bytter vi ut bygging av 5000 m2 nytt sykehus til rehab av 5000 m2 sykehjem, forskjellen er Kr. 90000 m² «100000-10000») = 450 mill.  Totalt utgjør disse to åpenbare feilene kr. 810. Mill. i MSJ disfavør. Dette vil føre til at MSJ alternativet går fra en investeringskost på 2,6 MRD til 1,8 MRD.

Dette er på tross av at det benyttes åpenbart for lave kalkyler på rehabilitering.  Statsbygg benyttet en rehab kostnad på regjeringskvartalet på ca. kr. 50.000 m².  Dette er det samme som for nybygg.  HSYK benytter ca. Kr. 9.000 pr.m² på Selfors og Kr. 100.000 pr.m² på somatisk nybygg.  Dette favoriserer rehabilitering kraftig.

Side 2: økonomisk analyse Påstand: «Hovedkonklusjonen: Maksimal investeringsevne i helseforetaket er på 3,2 milliarder kroner (forutsatt dagens rentenivå).»

Hva er dagens rentenivå?

 Det er benyttet 3,5 % i kalkylene fra HSYK i hele utredningsperioden.  Sykehuset innlandet benyttet 2,4 % i januar 2019 da Moelv utbyggingen ble stadfestet av Helseminister Bent Høye. 

Dagens innlån (gjeldende for sept/ okt) til Helseforetakene er på følgende: Løpende renter 1,91 %, 3 års fastrente: 2,19 % og 10 års fastrente er 2,67 %.   Det som er åpenbart er at den ikke er 3,5 %. Videre kan man jo stille seg følgende spørsmål. Om 3,5 % var korrekt i januar da kalkylene var «ferske», hvilken betydning mener man da at rentenedgangen på 10 års basisrente på 0,33 % fra januar til i dag har?  Er fortsatt 3,5 % korrekt?  0,33 % nedgang på 3,2 MRD i gjeld utgjør 10,6 Mill. pr. år i ekstra kostnader og er åpenbart vesentlig i analysen.

Om man omregner effekten av å gå fra løpende renter på 1,91 til 3,5 % på en investering på 3,2 MRD så utgjør dette nær 51 Mill, pr. år i rentekostnader.  Klart dette gjør noe med bærekraften.

Side 2: Påstand: «Det er fra noen kommuner på Helgeland framsatt en omfattende kritikk av forutsetningene i analysen til Deloitte (lånerente, levetid, avskrivingstid osv.). Disse er på et faktabasert grunnlag, tilbakevist av Deloitte gjennom et eget notat.»

Disse er ikke tilbakevist.  Bl.a. påstår Deloitte at byggene kun har en levetid på 27 år. 

Nylig kom departementet med endrede avdragstider på lån på investeringer som har levetid utover 25 år.  I pressemeldingen så fremkommer det at de nye betingelsene ga avdragstid på 35 år, forutsatt at levetiden var like lang.  Bl.a. så ble ett rehab prosjekt i Førde tatt frem som eksempel på investeringer som kommer inn under de nye reglene.  Sykehusene på Helgeland vil være nær 50 år når disse erstattes med ett nytt. 

Vi vil heller si at Deloitte har kommet med sitt syn på disse momentene, ikke tilbakevist disse.  Det faktum at helsedepartementet åpner for avdragstider på 35 år må åpenbart være ett forhold som tilsier at en levetid på 27 år er for lav og at Departementet ikke deler Deloitte syn på dette punktet.  Vi synes også det er overaskende at Deloitte benytter så mye ressurser på å forsvare sitt synspunkt.  Som vi nevner innledningsvis er det ingen som kjenner hva rentenivå, levetid osv. i praksis vil bli på et nytt sykehus.  Det er derfor viktig at konsulenten viser styret hva effekten er om disse faktorene endres.

Side 3: Tilgjengelighet sykehus.

Rana kommune gjør ett stort poeng i at «gjennomsnittlig tilgjengelighet» er forholdvis lik med inntil 13 min. i avvik mellom kommunene.  Det kommunen ikke vil forstå er at belastningen og også kostnadene som ligger i disse tallene er veldig ulik mellom alternativene.  Belastningen for de som har lengst vei blir betydelig større, selv om en «snittbetraktning» ikke avslører dette. 

Masteroppgaven fra UIN i 1997 viste oss at det er en eksponentiell sammenheng mellom reisetid og kostnader.  Dette vil si at for korte reiser vil det være begrensete kostnader, mens man for lange reiser får uforholdsmessig høye kostnader.  For å synliggjøre dette kan vi bruke eksempel mellom Mosjøen og Mo. 

Bor man i Brønnøysund, så rekker man frem og tilbake til Mosjøen (5 timers reise + konsultasjon) på en dag, om man skal ha en konsultasjon på sykehuset.  På Mo (9 timers reise + konsultasjon) da må man sannsynligvis ha en overnatting for at dette skal være mulig.  Den totale reisetiden mellom alternativene er bare 3-4 timer avhengig av reisemåte, og det er knapt dobbelt så lang tid til Mo.  Likevel vil kostnadene være relativt betydelig større siden man pådrar seg overnatting med kost.  Om man reiser med eldre eller barn vil det være vanlig å ha med seg en Ledsager, som igjen påfører kostnader i form av tapt arbeidstid osv.  Når den minoriteten som blir påført disse kostnadene utgjør så mye som 15 % av pasientgrunnlaget, så blir det store kostnader av dette.

Side 3: Pasientlekkasje.

Det er av mindre betydning hva konsulentene kommunen henviser til, mener om en evt. pasientlekkasje.  Det er ett faktum at politikere på Sør-Helgeland og delvis Vefsn Region har varslet at en orientering mot Helse Midt er sannsynlig, om man foretar en lokalisering på Mo av ett stort felles sykehus.  Vi ser av bakgrunnstallene for både Bindal (Helse Midt) og Rødøy (Helgelandssykehuset) at det er en betydelig pasientlekkasje.  For Rødøy opplyser Avisa Nordland at bare 15,6 % av planlagte konsultasjoner skjer ved Helgelandssykehuset og hele 38 % av akuttoppdrag blir sendt til Bodø. Dette er til tross for at Rødøy tilhører Helgelandssykehuset. Mot slike tall blir det nytteløst av Rana kommune å argumentere med bedre fly regularitet og forbedret ambulansetjeneste.  Rana kommune er en av de store forkjemperne for Store fly (plasser), og det er en kjensgjerning at dette gir dårligere regularitet, større fly, færre lokale avganger.  Det er derfor åpenbart at om Hauan flyplass skulle bli en realitet, så vil antall flygninger gå ned og problemet for Rana vil eskalere.  Dette er åpenbart at dette er en problemstilling som Styret i Helse Nord og HSYK ikke kan overse.

Side 4: Felles arbeidsmarked.

Det foreligger høringssvar både fra ansatte ved Sandnessjøen og Mosjøen Sykehus, hvor de hevder at ett stort flertall av de ansatte ikke anser reisetider over 40 min. å være et vesentlig problem.   Dette samsvarer med de reisetider Sykehuset innlandet antok var en grenseverdi for akseptabel pendling i sin analyse ved sykehuset Innlandet. Likevel hevder transport økonomene som Rana Kommune henviser til, som hverken bor eller arbeider på Helgeland, at dette er ett problem. Statistikken som benyttes for å underbygge dette er hentet i historisk pendling mellom kommunene i region MSJ og SSJ. 

Hvordan kan man forvente at det skal være en økning i pendlingen i to regioner som ikke har fått tilført en eneste ny statlig arbeidsplass i den analyserte perioden?  I Sandnessjøen opplevde man i den perioden at oljeeventyret som skulle komme aldri startet, med bortfall av mange arbeidsplasser.  Til tross for dette økte antall pendlinger i perioden.  For at man kan forvente økning i pendling er det en forutsetning at det er en viss sirkulasjon av arbeidsplasser, dette har i liten grad vært tilfellet i analyse perioden, dermed kan man ikke simulere hvilken effekt ett nytt stort sykehus på aksen Mosjøen Sandnessjøen vil ha.

Side 5: Regularitet Helikopter.

Igjen benytter Rana Kommune seg av ekstern kompetanse utenfor Helgeland og overser både prehospitale tjenester i HSYK og representanter fra helikopterbasen i Brønnøysund, som faktisk arbeider på Helgeland.  Det er helt klart av både prehospitale tjenester og basen at regulariteten antas å være best i Holandsvika på aksen mellom Mosjøen og Sandnessjøen, og svakest på Mo I Rana.  På vinterstid er regulariteten så svak at man ikke kan se på dette som en del av den ordinære akuttberedskapen på Helgeland.

Det argumenteres med rapporter som selv sier at de er ufullstendige, og at de dermed ikke kan benyttes til annet en, en overordnet analyse. 

Vi konstaterer at skrivet fra Rana kommune er skråsikkert i sin form.  Det åpnes ikke for at kommunens tolkninger kan være beheftet med tvil, feil eller alternativer. Feil og mangler i HSYK 2025 rapporter og analyser har tidligere vært belyst og påvist av annen kompetanse, men det virker ikke å være til hinder for at de gjentas uten korrigeringer fra Rana Kommune sin side.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags