"Rana har såpass mange ben å stå på at de bør tåle, og unne, resten av Helgeland noen viktige funksjoner"

Av
DEL

LeserbrevSykehus på Helgeland

Styret i Helgelandssykehuset har med solid flertall vedtatt at de ønsker ett sykehus på Helgeland i Sandnessjøen med omegn. I praksis betyr dette, hvis vedtaket står seg hos Helse Nord og hos helseministeren, at det blir bygd ett nytt sykehus for hele Helgeland i Sandnessjøen eller Leirfjord.
Jeg er meget godt fornøyd med vedtaket og mener at det er viktig av flere grunner. For å ta litt om de samfunnsmessige konsekvenser. I de siste årene har alt dreid seg om mulig sentralisering av tjenester fra resten av Helgeland til Rana. Utenom sykehussaken gjelder dette ikke minst i spørsmål om utdanning, flyplass og domstoler. I etterkant av vedtaket i Helgelandssykehuset hørte jeg Rana-ordføreren presterte å si at hvis det blir bygd ett felles sykehus for Helgeland i Sandnessjø-området vil det være tidenes sentralisering på Helgeland. Hva med all sentralisering som Rana-samfunnet har prøvd seg på? Uttalelsene bør tale for seg selv! Jeg vil påstå at hvis vi ikke får snudd utviklingen med at alt skal til Rana på Helgeland, så vil resten av Helgeland gå en vanskelig fremtid i møte. Rana har såpass mange ben å stå på at de bør tåle, og unne, resten av Helgeland noen viktige funksjoner.
I sykehussaken har Rana prøvd å fremstå solidarisk ved å anbefale en to-sykehus modell. Dette er imidlertid en modell som fagmiljøene advarer mot, og i tillegg blir det ikke snakk om to likeverdige sykehus jf. det mandatet som Stortinget har gitt. En struktur med et hoved sykehus og et mindre sykehus i en region mener jeg kan sammenlignes med en skolestruktur i en kommune. Sentralskolen trenger ikke å kjenne på frykt for nedleggelse, mens en mindre grendeskole aldri kan føle seg helt trygg. Et annet eksempel er hva som skjer med lærerutdanningen på Nesna. Så snart lærerskolen på Nesna ble underlagt Nord Universitet bestemte styret seg for å legge ned skolen til tross for at andre lovnader var gitt på forhånd. Dette tilsier at mindre enheter aldri kan føle seg trygge.
Så noen ord om hvorvidt sykehuset skal plasseres i by eller omegn. Den store fordelen med å plassere ett felles sykehus «i omegn» er at man da kan komme nærmest mulig det geografiske midtpunkt som vil gi folk fra ulike deler av Helgeland en kortest mulig reisetid. Slik har man tenkt i andre regioner, for eksempel Innlandet hvor det nye sykehuset blir plassert mellom byene Elverum, Hamar, Lillehammer og Gjøvik. Sykehus i Leirfjord kontra Sandnessjøen gir kortere reisetid for folk fra de største kommunene på Helgeland, Vefsn og Rana, og de slipper å bekymre seg for evt. stengt bru. Etablert fagmiljø i Rana og Vefsn kan også i større grad se det som akseptabel pendleravstand fremfor å pendle helt til Sandnessjøen. Utenfor by er det også mindre trafikk og andre trafikale hindringer som kan sinke en ambulanse med dårlig tid.
Selvsagt må nødvendig infrastruktur være på plass. Men hva er det egentlig vi mangler i Leirfjord? Vi har meget gode veier i alle retninger, masse rent vann, vi bygger ut fiber, vi har svære kraftledninger, vi har stor tomt som er klarert for bygging av f.eks. sykehus. I tillegg har vi masse flotte områder hvor folk kan bygge hus, og et svært steindeponi liggende som kan benyttes som en del av grunnarbeidet. Kanskje må det bygges mer gang og sykkelveier langs FV 17, men dette er prosjekter som vil gi god samfunns nytte uavhengig av sykehus.
Til slutt litt om pendling. Jeg hørte fra møtet i sykehusstyret at noen var veldig bekymret for pendling. Det ble sagt at miljøbevisste ungdommer i fremtiden ikke vil akseptere pendling på samme måten som vår generasjon. Men hvis folk i fremtiden skal slutte å pendle, hvordan vil det da gå med distrikts-Norge? Med litt mer livserfaring kan det nok tenkes at ungdommen moderer seg noe. Og med elbiler og el-ferjer på tur inn så er vel pendling greit, selv for de mest miljøfanatiske! Eller gjelder ikke dette for ranværinger?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags