«Prosessen om fremtidig sykehusstruktur på Helgeland er dessverre ekstremt komplisert»

Av
DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

LeserbrevEtter å ha fulgt arbeidet med fremtidig sykehusstruktur for Helgeland forholdsvis nøye i mange år, blir man dessverre mer og mer forvirret av prosessen. Administrasjonen synes denne gangen å ønske prosessen med struktur og lokalitet ut av «eget hus» og man har denne gangen landet på en ekstern ressursgruppe, uten at det er kommet tydelig frem om sammensettingen av denne gruppen har betydelig viktighet for prosessen her på Helgeland.

De helsefaglige og samfunnsfaglige utredningene gjøres av en ekstern ressursgruppe med kompetanse og erfaring fra tilsvarende prosjekter», står det i sakspapirene fra 01.02.18.

I og for seg kan det være fint at man løfter prosessen til noen som ikke har «Helgelandsbriller» på, men det er dessverre større grunn til uro enn tilfredshet. Det er all grunn til bekymring når folk som jobber i sentrale strøk kommer til mer perifere og skal uttale seg om logistikken som fagfolkene på Helgeland kjenner best.

Økonomi og fortgang er definitivt også en del av bakteppet for denne gruppen. Nå setter man inn gasspedalen i struktursaken. Det i seg selv kan være utfordrende. Det blir utfordrende å kommunisere eller informere andre involverte parter når det skal gå fort unna. I tillegg er det ikke sikret at denne gruppen har et uhildet syn på struktur og innhold, all den tid de fleste har vært med i arbeid som stort sett går på å sentralisere sykehustjenester til by. Når det gjelder alternativet Leirfjord vil for eksempel denne eksterne gruppen høyst sannsynlig være dårlig nytt.

Vi finner det underlig at ingen fra Helse Sør-Øst er foreslått med i gruppen. Det ville vært tillitvekkende med en gruppe som hadde erfaring med det siste arbeidet rundt Sykehuset Innlandet. Flere av de foreslåtte har blant annet tilknytning til Nordlandsykehuset og det er vanskelig å se for seg at de ikke vil være preget av Nordlanssykehusets uttalte bekymring for et stort akuttsykehus på Helgeland.

Medvirkning videre fremover vil i realiteten bety to dialogkonferanser med de ansatte, dialogkonferanser med kommunene, samtidig som Helgelandsykehusets egne arbeidsgrupper avvikles. Hva som skjer med det betydelige arbeidet disse gruppene la ned er uvisst. Det er foreløpig ikke vist til noe konkret for å tilstrebe at man sikrer at dette arbeidet blir tatt med videre. Helgelandssykehuset kan ikke være bekjent av at de har hatt sine ansatte med gjennom en «skinn»-prosess. Man bør legge frem en plan på hvordan dette implementeres i det videre arbeidet hos den eksterne gruppen. Direktøren fastslår nærmest at i Helgelandssykehuset finnes det ikke kompetanse til å kunne ha meninger om egen framtid. Dette er en kraftig undervurdering av egne ansatte som vi går ut fra de ansattes organisasjoner vil reagere på.

I tillegg er det håpløst at kommunene er skjøvet totalt ut på sidelinjen og ikke har noen form for medvirkning. Primærhelsetjenesten skal selvsagt samarbeide med spesialisthelsetjenesten også fremover. Dialogkonferanser betyr ofte i realiteten at ansatte, innbyggere og kommunene får informasjon om hvordan tingenes tilstand er, så har man i allefall sikret at man har luftet saken offentlig. Å kalle dette medvirkning er i realiteten et hån mot disse.

Prosessen om fremtidig sykehusstruktur på Helgeland er dessverre ekstremt komplisert med utrolig mange ledd å forholde seg til. Dette gjør den forvirrende og total uforutsigbar. Befolkningen trenger nå full åpenhet på alle møter, en tydeliggjøring fra administrasjon på at viktige momenter fra høringsrundene blir tatt med, gode tidsfrister og en rimelig argumentasjon bak rammeforandringer som har stor innvirkning på arbeidet med ny sykehusstruktur.

I særdeleshet må det bli slutt på lukkede møter og seminar om saker som er av stor viktighet for oss innbyggere på Helgeland. Nåværende praksis med lukkede styreseminarer for å unngå offentlighet må opphøre, slik at ansatte, presse og befolkning slipper å lure på hva som blir diskutert og hva som ikke blir diskutert. Dette er enkle, demokratiske krav som den nye direktøren bør kun stille seg bak og iverksette umiddelbart etter tiltredelse (eller helst signalisere allerede nå) for å skape tillit rundt sin egen rolle og prosessen. Selv om foretaksmodellen i seg selv ikke er demokratisk, må man tilstrebe åpenhet fremover.

De helsemessige anbefalingene angående struktur er uttalt opptil flere ganger av diverse faggrupper og legeforeningen, men ikke lyttet til. I all hovedsak har legeforeningen, majoriteten av ansatte i sykehuset og kommunene vært tydelig på at man ønsker et stort akuttsykehus på Helgeland. Et mindre akuttsykehus er kun lansert for å «sukre pillen» og har ingen fremtid for seg – man kunne like godt kalt det et litt større DMS noen år fremover. Det hadde vært «rene ord for pengene».

Videre vil de samfunnsmessige konsekvensene spille en avgjørende rolle. For å sikre gruppens troverdighet må styret sørge for at man får en «ekspertgruppe» som ikke nødvendigvis har samme utgangpunkt og en mer ulik bakgrunn. Hovedmålet må uansett være å gi et best mulig tilbud til alle Helgelendinger som er bærekraftig for fremtiden.

Folkeaksjonen for Sandnessjøen Sykehus m/omegn

Bjørn Helge Hansen og Hanne Benedikte Wiig

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags