Passerlogikk og postnummerdemokrati i HSYK 2025

Av
DEL

LeserbrevHva gikk (mest) galt i lokaliseringsdebatten i HSYK 2025? Et par rimelig sannsynlige årsaker her vil nok være dette:

1.) Sykehusprosessen på Helgeland har hatt et demokratisk problem

På den ene siden med styrerepresentanter i to styrer med kamp for egne postadresser og allianser i sine hjemkommuner.

Disse har praktisert et postnummerdemokrati med passerlogikk. Slik har også 12 ordførere og en næringsforeningsleder opptrådt. Tankemåten er akkurat den samme. Ikke til det beste for alle pasientene på Helgeland eller til det beste for Helgelandsykehuset og Helse Nord. Deres politiske kampsak er at Rana ikke skal ha noe sykehus.

I stedet for samling om egen region har disse utøvd ødeleggende splitting fra en del av regionen mot den andre og klart største delen av den. Kommunene nord for Korgfjellet har ved å gå inn for to sykehus på Helgeland satt pasientene i første rekke. Nettopp dette var det de 13 proklamerte som sitt opprinnelig utgangspunkt her.
I en sykehusprosess må det i tillegg til pasienter tenkes økonomisk bærekraft, rekruttering av fremtidig helsepersonell, geografi og demografi. De fremste eksperter på sykehuslokalisering i Norge har to ganger konkludert med at det bør være ett sykehus på Helgeland lokalisert til Mo i Rana. Samfunnsanalysen endte også opp med samme konklusjon. I tillegg de økonomiske vurderingene fra Deloitte som har Norges beste fagmiljø for nettopp dette.

Alle faglige anbefalinger med unntak av den eksterne ressursgruppen er entydige i hvor mange sykehus det bør være på Helgeland. Det vet selvfølgelig helseministeren. Han bør også tillegge dette ekstra vekt når han tar sin avgjørelse. Å gå for et styrevedtak i Helse Nord fra 18.12.2019 som bygger på et ikke utredet benkeforslag etter at det er brukt et titalls millioner kroner på faglige utredninger i HSYK 2025 vil være totalt meningsløst.

Kostnadene til disse utredningene er pr. nå i dag på ca. 65 millioner kroner. For et slikt beløp hadde vi fått både ett og to nye sykehus på Helgeland. I tillegg til de planlagte investeringene innenfor psykiatri, fødselsmedisin, prehospitale tjenester og DMS.

2.) 12 ordførere og 1 næringsforeningsleder har innført usanne påstander som argumenter i sykehusdebatten i HSYK 2025.

Dette ved å blant annet påstå at flesteparten av innbyggerne i helgelandsregionen bor «sør for Korgfjellet» og at det største sykehusmiljøet ligger her. Det mest betenkelige er at styrene i Helgelandssykehuset og i Helse Nord har tatt denne feilaktige «informasjonen» til seg og lot seg følge av den i sine styrevedtak 28.11 og 18.12. 2019.

I følge Helgelandssykehusets egen informasjon er sykehuset i Rana det klart største i HSYK. Da er ikke tall og statistikk jukset med, eller mer eller mindre fantasifullt flyttet eller snudd om på noen veier av noen, som det også har vært gjort i debatten. Her må riktige tall legges rett sammen.

«Sør for Korgfjellet» ligger Bleikvasslia i Hemnes kommune. Vest for Bleikvasslia er Mosjøen. Vest for Korgen ligger Sandnessjøen. Disse to ligger på den samme breddegraden, 66 0. Korgfjellet går ikke øst-vest geografisk, men nord-sør. Korgværingene selv kaller området for Vesterfjellet. Når du krysser fjellet drar du vestover. Hvis du derimot drar sørover herfra kommer du altså til Bleikvasslia, og til Sørfjellet (derfor kalles også bleikvassliværinger også gjerne for «sørfjellværinger» lokalt).

«Sentralt» eller «midt på» Helgeland geografisk er heller ikke Sandnessjøen «med omegn», det vil si Tovåsen i Leirfjord, men Vefsn. Da skulle sykehuset ha ligget i Mosjøen.

Til overmål så ligger i tillegg i hvert fall 3 eller 4 av de 12 ordføreres hjemkommuner dessuten helt eller delvis nord for Korgfjellet.

Skal det finnes ut av ting som dette må et kart og ikke et fjellområde brukes som kilde. Ellers blir det helt riv ruske galt.

Hvis vi går tilbake til den eksterne ressursgruppens rapport er denne klar og tydelig når det gjelder mye av det som har vært argumentasjonen fra disse i debatten. Noen eksempler på dette:

Ett mye brukt argument herfra har vært at «sikkerheten til innbyggerne langs kysten vil bli forverret ved en sykehuslokalisering i Mo i Rana.»

På side 20 i rapporten står det om dette:

«Sykehusstruktur og plassering av sykehus har ingen innflytelse på hvor mange oppdrag som avvises eller som ikke kan utføres (responsregularitet) og har heller ingen innflytelse på tiden som helikopter trenger for å nå frem til en pasient (responstid). Plassering av helikopterbase har derimot innflytelse på responstid. Pasienter på Helgeland vil få hjelp av helikopter i like stor grad uavhengig av lokalisering av et stort akuttsykehus (side 21).»

-Rekruttering av helsepersonell er svært viktig. I rapporten fra side 25 og utover poengteres det at sykehus må ha en viss faglig standard, samtidig som det sies at en sykehusplassering i utmarka vil medføre en potensiell kompetanseflukt. Dette kan demmes opp ved sykehusplasseringer til steder med eksisterende fagmiljø.

Under rapportens punkt 2. på side 12:

«Ressursgruppen er av den oppfatning at rekrutteringssituasjonen representerer en kritisk utfordring for Helgelandssykehuset fremover; behovet for helsepersonell øker samtidig som rekrutteringsbasen går ned og netto innenlandsk flytting er negativ. Samtidig øker kampen om helsepersonell i og med at behovet for helsepersonell i kommunehelsetjenesten i regionen også er sterkt økende.

Konkurransen om kompetanse er ikke bare lokal, men også fra spesialist- og kommunehelsetjenesten nasjonalt. Det er dessuten i denne sammenheng viktig å understreke at rekruttering ikke bare dreier seg om tradisjonelt helsepersonell.

Nasjonal helse- og sykehusplan uttrykker i den sammenheng: Moderne sykehus er avhengig av ekspertise utover det helsefaglige. Teknologisk og faglig utvikling har medvirket til store endringer i behandlingstilbudet. Blant annet vil behovet for fysikere, informatikere, teknologer, biostatistikere og ingeniører øke.

Personellbehovet øker også innenfor logistikk, merkantile tjenester, service, kommunikasjon, informasjon og veiledning. Med utviklingen i medisinsk-teknisk utstyr, nye og avanserte behandlingsformer og moderne kommunikasjonsløsninger vil framtidens sykehus bli en stadig mer interessant arbeidsplass også for fagfolk og yrkesgrupper som tradisjonelt har vært lite benyttet i spesialisthelsetjenesten.»

Under punkt 5.4, på side 40:

«Ressursgruppen har gjennomgått noen kvaliteter ved steder eller byer som kan forventes å påvirke hvor lett det er å rekruttere høyt utdannede mennesker som vurderer hvor de ønsker å bosette seg. Gruppen har hentet ut data for å analysere hvilke av de fem lokaliseringsalternativene for nytt stort akuttsykehus som i størst grad bidrar positivt til at det blir enklere å rekruttere personell til sykehuset. En konklusjon er at lokalisering i ett av byalternativene (Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana) bidrar positivt til rekruttering, mens lokalisering i Hemnes eller Leirfjord bidrar negativt til rekrutteringen.»

Og i kapittel 6, punkt 6.2.2:

«Mo i Rana fremstår som det alternativet som i størst grad bidrar til at sykehuset kan rekruttere nødvendig personell. Dette er nærmere omtalt i kapittel 5 der det er sett nærmere på følgende områder; tilgang til et variert jobbmarked, et variert tilbud til gode boliger og boområder, korte arbeidsreiser inkludert gang- og sykkeltilgjengelighet til det meste, urbanitet/tjenestetilbud/ friluftstilbud, god tilgang til grønt- og friområder samt gode kommunikasjoner til andre regioner.»

Aller klarest sies det i rapportens sammendrag i kapittel 7:

«I anbefalingen av Mo i Rana som stedet for det store akuttsykehuset, legger ressursgruppen avgjørende vekt på følgende forhold; byen fremstår som det mest attraktive alternativet når det gjelder muligheten til å rekruttere personell (hovedsakelig som en følge av at Mo i Rana er vesentlig større enn de andre byene), plasseringen gjør at den største andelen av befolkningen når sykehus innen en time etter en akutt skade/sykdom, Rana kommune har hatt og forventes å fortsatt ha en positiv befolkningsutvikling og sist men ikke minst, fordelen med en etablering nær det største fagmiljøet, både i forhold til sårbarhet i interimsperioden frem til nytt sykehus står ferdig og med tanke på å trygge tilgangen på gode faglige ressurser ved oppstart i nye fasiliteter.»

En annen relevant kilde er den forrige Nasjonal Helse- og Sykehusplan (2016-2019). Denne fastla sykehusstruktur og fordeling av akuttfunksjoner i Norge. Her er det likevel to unntak: Helgelandssykehuset og Sykehuset Innlandet. Dette betyr at både antall sykehus og plassering av akuttfunksjoner i disse foretakene kan vurderes.

Sykehusplanen har også fastlagt hvilket befolkningsgrunnlag som bør ligge til grunn for opprettholdelse av de ulike funksjonene. Heller ikke disse føringene er helt absolutte, men kan til en viss grad tilpasses lokale forhold og utfordringer.

En av to faggrupper som gav sin vurdering her var Faglig rådgivningsgruppe for sykehusstruktur. De sier i sin uttalelse følgende:

«I regioner hvor værforhold og geografi gjør at avstanden blir altfor lang, må det settes inn ekstra ressurser for å dekke beredskapen, og det kan være nødvendig å gjøre unntak slik at man har akutt kirurgi selv om befolkningsgrunnlaget er under 80 000 - 100 000.

Kravene til kvalitet og kompetanse må ikke bli salderingspost. Helseforetakene må ta ansvar og organisere løsninger gjennom samarbeid og rotasjonsordninger.»

Nytt eller nye sykehus på Helgeland ligger et stykke inn i fremtiden. Det eneste vi vet sikkert er at dette kommer. Da er også helsevesenet mye endret og forbedret i forhold til i nå i dag. Med en riktig fremtidig sykehusmodell på Helgeland kommer dette til å bli bra til slutt. Vi har ingen grunn til å frykte noe annet.

Ståle Paulsen, Mo i Rana

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags