Mine tanker går til alle som bor på Helgeland

Bildet er misvisende med tanke på humør. Men kampånden er der enda.

Bildet er misvisende med tanke på humør. Men kampånden er der enda. Foto:

Av
DEL

LeserbrevTenk at vi settes opp mot hverandre, der hvor vi har i mange år blitt splittet og hersket med av et maktsystem som setter økonomi foran folk.
Jeg støtter sykehus med fullverdige tjenester for alle, og da likeverdige.
Jeg kunne jublet for at styret sa ja til et stort sykehus på sørsiden av Korgfjellet. For det er snakk om liv og død om en ikke har akuttmedisin og fødeavdeling her for alle oss som bor på øyer og langt unna Mo og Namsos.
Men jeg kan ikke fryde meg over dette.
Uansett hvor langt det er for oss å komme oss til Mo, for ikke å glemme hvor vanskelig det er med veiene og føret, så er det ikke sånn at det går fint med bare et DMS på Mo.

Det er folk som trenger de samme tjenestene som oss her på sørsiden, og jeg er redd de kommer til å bruke sykehuset i Bodø istedenfor her på sørsiden. Det på samme måte som folk her vil dra til Namsos.
Og som jeg frykter da er at den ene eller den andre veien vil føre til pasientlekkasje, mindre pasientgrunnlag og mer snakk om kutt.
Og det er på grunn av at vi har det systemet vi har i dag. Ingen av oss kan vinne.

Jeg har full respekt for de som kjemper for sitt sykehus, uansett hvor det er, og jeg skjønner frykten deres. Det er en redsel som ligger bak i denne kampen som vi alle kjenner på. Og da hjelper det ikke å sammenligne antall innbyggere eller hvem som har fått eller ikke fått fra før av andre ting.
Selvfølgelig er det en del av sentraliseringen om en legger et stort sykehus på Mo og det hjelper heller ikke med et lite sykehus i Sandnessjøen.
Det er det eneste essensielle jeg kan føle er en seier i akkurat dette med plassering - en motarbeider sentraliseringen.
Men denne saken er så mye dypere enn flyplass og grådighet. Den handler ikke om at vi er så få og spredt her ute på sørsiden at vi ikke er viktig. Det handler ikke om at en må sykehus på Mo for at en har flere innbyggere sentrert.

Det er argumenter som splitter.

For vi er mennesker som bor på begge sider. Vi blør like raskt. Vi trenger like mye hjelp.
Vi føder barn og havner i ulykker på Nesna, i Brønnøysund, på Vega, på Hemnes, på Mo, i Sandnessjøen, på Sømna, i Velfjorden, i Leirfjord og alle de plassene som er her i regionen.
Vi trenger alle hjelp uansett hvor vi bor!

Jeg blir selvfølgelig provosert når det er folk som bruker sin høye utdanning som argument for at det er viktig å ha tjenester på steder der de har vært så godhjertet å flytte til som Mo i Rana. Jeg blir da provosert over den opphøyelsen vi legger til folk som f.eks. har høy utdanning, jobber i industri og som skaper. Men vi nevner ikke at alle folk er like mye verdt om de er ufør eller er advokat.

Dette har blitt en klassekamp i at antallet "viktige" folk har ledet debatten. Og essensen har blitt silt bort.

Skal vi få folk til å ville bo og flytte hit så kan vi ikke minske tilbudene. Vi kan ikke sentrere og kutte det som nå oppleves som overflødig. Vi kan ikke koke ned tjenestene når grunnen til at kvaliteten går ned er at en legger tidspress, profitt og sparing i alt. For alt henger sammen.
Og hva er det igjen for folk som kommer tilbake? Hva har vi igjen?

Vil vi ha folk til å fortsette å bo her og flytte hit må vi begynne å se på hele strukturen i regionen og i hele Nordland. Hver sak som skjer og hvert et kutt vil påvirke noe annet igjen.

Som domino som veltes på rad og rekke har vi lagt føringen til videre kutt og sentralisering, som så fint kalles modernisering og effektivisering.
Og vi er så lenge vi holder på i hver vår ende, en del av dette spillet.
Hva om vi stopper opp og finner nye spilleregler?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags